1 Mosebok 47

1 Så kom Josef og meldte dette til Farao og sa: Min far og mine brødre er kommet hit fra Kana'ans land med sitt småfe og storfe og alt det de har; og nu er de i Gosen.

Then came Joseph and told Pharaoh, and said, My father and my brothers, and their flocks, and their herds, and all that they have, are come out of the land of Canaan; and, behold, they are in the land of Goshen.

2 Og av alle sine brødre tok han ut fem og fremstilte dem for Farao.

And he took some of his brothers, five men, and presented them before Pharaoh.

3 Da sa Farao til hans brødre: Hvad er eders levevei? De svarte Farao: Dine tjenere er fehyrder, vi som våre fedre.

And Pharaoh said unto his brothers, What is your occupation? And they said unto Pharaoh, Thy servants are shepherds, both we, as also our fathers.

4 Så sa de til Farao: Vi er kommet for å bo en tid her i landet; for dine tjenere hadde ikke beite for sin buskap, fordi det er en hård hungersnød i Kana'ans land; la derfor dine tjenere få bo i landet Gosen!

They said moreover unto Pharaoh, To sojourn in the land are we come; because there is no pasture for the flocks of thy servants, for the famine is sore in the land of Canaan; and now let thy servants dwell, we pray thee, in the land of Goshen.

5 Da sa Farao til Josef: Din far og dine brødre er kommet til dig.

And Pharaoh said unto Joseph, thus, Thy father and thy brothers are come unto thee:

6 Egyptens land ligger åpent for dig; la din far og dine brødre bo i den beste del av landet, la dem bo i Gosen! Og dersom du vet at det er dyktige menn iblandt dem, da sett dem til opsynsmenn over min buskap!

The land of Egypt is before thee; in the best of the land let thy father and brothers dwell; let them dwell in the land of Goshen; and if thou knowest that there are among them men of activity, then appoint them rulers over my cattle.

7 Og Josef førte Jakob, sin far, inn og fremstilte ham for Farao; og Jakob velsignet Farao.

And Joseph brought in Jacob his father, and placed him before Pharaoh; and Jacob blessed Pharaoh.

8 Og Farao spurte Jakob: Hvor mange er dine leveår?

And Pharaoh said unto Jacob, How old art thou?

9 Jakob svarte Farao: Min utlendighets år er hundre og tretti år; få og onde har mine leveår vært, og de har ikke nådd mine fedres leveår i deres utlendighets tid.

And Jacob said unto Pharaoh, The days of the years of my pilgrimage are one hundred and thirty years: few and evil have been the days of the years of my life, and have not attained unto the days of the years of the life of my fathers in the days of their pilgrimage.

10 Og Jakob velsignet Farao, og så gikk han ut fra Farao.

And Jacob blessed Pharaoh, and went out from before Pharaoh.

11 Og Josef lot sin far og sine brødre bosette sig og gav dem eiendom i Egyptens land, i den beste del av landet, i landet Ra'amses, således som Farao hadde pålagt ham.

And Joseph assigned places of residence for his father and his brothers, and gave them a possession in the land of Egypt, in the best of the land, in the land of Ra'meses, as Pharaoh had commanded.

12 Og Josef forsørget sin far og sine brødre og hele sin fars hus med brød efter barnas tall.

And Joseph supplied his father, and his brothers, and all his father's household, with bread, in proportion to their families.

13 Og det fantes ikke brød i hele landet; for hungersnøden var meget hård, så Egyptens land og Kana'ans land vansmektet av hunger.

And there was no bread in all the land: for the famine was very sore; and the land of Egypt and the land of Canaan fainted by reason of the famine.

14 Og Josef samlet alle de penger som fantes i Egyptens land og i Kana'ans land; han fikk dem for det korn de kjøpte, og Josef la pengene op i Faraos hus.

And Joseph gathered up all the money that was found in the land of Egypt, and in the land of Canaan, for the corn which they bought; and Joseph brought the money into Pharaoh's house.

15 Men da det var forbi med pengene i Egyptens land og i Kana'ans land, da kom alle egypterne til Josef og sa: Gi oss brød! Hvorfor skal vi dø for dine øine? Vi har ikke flere penger.

And when the money failed in the land of Egypt, and in the land of Canaan, all the Egyptians came unto Joseph, and said, Give us bread, for why should we die in thy presence, since the money is all gone?

16 Og Josef sa: Kom hit med eders buskap, så vil jeg gi eder brød for eders buskap, dersom I ikke har flere penger.

And Joseph said, Give up your cattle; and I will give you for your cattle, if the money be all gone.

17 Så kom de til Josef med sin buskap, og Josef gav dem brød for hestene og for småfeet og storfeet som de hadde, og for asenene, og han holdt dem med brød det år for hele deres buskap.

And they brought their cattle unto Joseph; and Joseph gave them bread in exchange for horses, and for the flocks of sheep, and for the herds of cattle, and for the asses; and he supplied them with bread for all their cattle for that year.

18 Så gikk det år til ende, og året efter kom de til ham og sa: Vi vil ikke dølge for min herre at det er forbi med pengene, og buskapen som vi eide, har min herre fått; det er intet tilbake for min herre uten vårt legeme og vår jord.

And when that year was ended, they came unto him in the second year, and said unto him, We will not hide it from my lord, how that our money with our herds of cattle hath entirely passed into the possession of my lord; there is naught left in sight of my lord, but our bodies, and our land.

19 Hvorfor skal vi gå til grunne for dine øine, både vi og vår jord? Kjøp oss og vår jord for brød, så skal vi med vår jord være Faraos træler; og gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke skal dø, og jorden ikke legges øde.

Wherefore shall we die before thy eyes, both we and our land? buy us and our land for bread; and we and our land will be servants unto Pharaoh; and give us seed, that we may live, and not die, and that the land be not rendered desolate.

20 Så kjøpte Josef all jorden i Egypten til Farao; for egypterne solgte hver sin jordvei, fordi hungersnøden trykket dem hårdt; og landet blev Faraos eiendom.

And Joseph bought all the land of Egypt for Pharaoh; for the Egyptians sold every man his field, because the famine prevailed over them: so the land became Pharaoh's.

21 Men folket flyttet han om i byene, fra den ene ende av Egyptens land til den andre.

And as for the people, he removed them to the cities, from one end of the borders of Egypt to the other end thereof.

22 Bare prestenes jord kjøpte han ikke; for Farao hadde gitt prestene faste inntekter, og de levde av sine faste inntekter, som Farao hadde gitt dem; derfor solgte de ikke sin jord.

Only the land of the priests bought he not; for the priests had a portion assigned them by Pharaoh, and they ate their portion which Pharaoh gave them: therefore they did not sell their land.

23 Og Josef sa til folket: Nu har jeg kjøpt eder og eders jord til Farao; se, her har I såkorn, tilså nu jorden!

Then said Joseph unto the people, Behold, I have bought you this day and your land for Pharaoh: lo, here is seed for you, and sow ye the land.

24 Og når avgrøden kommer inn, da skal I gi en femtedel til Farao, og de fire deler skal I ha til utsæd på eders akrer og til føde for eder og dem som er i eders hus, og til føde for eders barn.

And it shall come to pass in the harvest times, that ye shall give the fifth part unto Pharaoh; and four parts shall be your own, for the seed of the field, and for your food, and for those belonging to your households, and for food for your little ones.

25 Da sa de: Du har holdt oss i live; la oss finne nåde for min herres øine, så skal vi være Faraos træler.

And they said, Thou hast saved our lives: let us but find grace in the eyes of my lord, and we will be Pharaoh's servants.

26 Så satte Josef dette som en lov - og den lov gjelder den dag idag for jorden i Egypten - at Farao skulde ha femtedelen; bare Prestenes jord blev ikke Faraos eiendom.

And Joseph made it a statute unto this day over the land of Egypt, that Pharaoh should have the fifth part; except the land of the priests alone became not Pharaoh's.

27 Israel blev boende i Egyptens land, i landet Gosen. og de fikk sig eiendom der og var fruktbare og blev meget tallrike.

And Israel dwelt in the land of Egypt, in the country of Goshen; and they had possessions therein, and were fruitful, and multiplied exceedingly.

28 Og Jakob levde i Egyptens land i sytten år; og Jakobs dager, hans leveår, blev hundre og syv og firti år.

And Jacob lived in the land of Egypt seventeen years: and the days of Jacob, the years of his life, were one hundred forty and seven years.

29 Da det led mot den tid at Israel skulde dø, kalte han sin sønn Josef til sig og sa til ham: Kjære, har jeg funnet nåde for dine øine, så legg din hånd under min lend og vis mig den kjærlighet og trofasthet at du ikke begraver mig i Egypten,

And when the time of Israel drew near that he was to die, he sent to call his son Joseph, and said unto him, if now I have found grace in thy eyes, put, I pray thee, thy hand under my thigh; and deal with me in kindness and truth; bury me not, I pray thee, in Egypt.

30 men la mig få hvile hos mine fedre, før mig bort fra Egypten og legg mig i deres grav! Og han svarte: Jeg skal gjøre som du sier.

But when I shall lie with my fathers, thou shalt carry me out of Egypt, and bury me in their burying-place. And he said, I will do as thou hast said.

31 Da sa han: Tilsverg mig det! Og han tilsvor ham det. Og Israel bøide sig ned over hodegjerdet i sengen og tilbad.

And he said, Swear unto me; and he swore unto him; and Israel bowed himself upon the head of the bed.