1 Mosebok 42

1 Da Jakob fikk vite at det var korn i Egypten, sa han til sine sønner: Hvorfor sitter I og ser på hverandre?

Jekopu'ma Isipi moparega witi me'ne hazankema nentahino'a, ne'mofavre naga'a anage huno zamasmi'ne, Na'a higeta ovufi avufina nehaze?

2 Og han sa: Jeg har hørt at det er korn i Egypten; dra dit ned og kjøp korn til oss der, så vi kan leve og ikke dø!

Isipi mopafina witi ne'zana me'ne hazage'na antahuanki, ofrita manisunema hanuta vuta ana moparegati ne'zana ome mizaseta eho.

3 Da drog Josefs ti brødre ned for å kjøpe korn i Egypten.

Hige'za Josefena 10ni'a afuhe'za witi miza senaku Isipi urami'naze.

4 Men Benjamin, Josefs bror, sendte Jakob ikke avsted med hans brødre; for han sa: Det kunde møte ham en ulykke.

Hianagi Jekopu'a Josefe negna Benzameni'ma hazenke erizanku koro nehuno, atregeno afuhe'zanena ovu'ne.

5 Så kom Israels sønner for å kjøpe korn blandt alle de andre som kom; for det var hungersnød i Kana'ans land.

Hagi zamaga'zamo' a ana zanke Kenani mopafinena hige'za Israeli amohe'za ke hiaza hu'za witi ne'za miza senaku ruga'a vahe'ene urami'naze.

6 Og Josef var den som rådet i landet; det var han som solgte korn til alt folket i landet; og Josefs brødre kom og bøide sig med sitt ansikt til jorden for ham.

Hagi Josefe'a ana mopafina gavana manino kegava kri'nege'za agritetike maka ana mopafi vahe'mo'za ne'zana eme miza se'naze. Hagi Josefe afuhe'za agrite e'za zamarena re'za kepri mopafi hu'naze.

7 Da Josef så sine brødre, kjente han dem igjen; men han lot som om de var fremmede for ham, og talte hårdt til dem og sa til dem: Hvor kommer I fra? De sa: Fra Kana'ans land for å kjøpe korn.

Josefe'a afuhe'i zamavugosafi nezmageno, onke vahekna nehuno hanave'ane ke huzmanteno anage hu'ne, tamagra igati e'naze? Hige'za zamagra anage hu'naze, Kenani moparegati ne'za miza senaku e'none.

8 Josef kjente sine brødre, men de kjente ikke ham.

Josefe'a afuhe'ina zamageni' hianagi, zamagra agrira keni' osu'naze.

9 Og Josef kom i hu det han hadde drømt om dem, og sa til dem: I er speidere, I er kommet for å se hvor landet ligger åpent.

Josefe'a ko'ma afuhe'inte ava'na kezamte'nea agesa nentahino anage huno zamasmi'ne, Tamagra mopati afureta kenaku e'naze.

10 De svarte ham: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe korn.

Hianagi zamagra anage hu'naze, a'o, rantimoka kagri eri'za vahe'mota ne'za miza senaku e'none.

11 Vi er alle sønner av én mann; vi er ærlige folk, dine tjenere er ikke speidere.

Tagra magoke ne'mofo mofavre nagakita, tamage vahe mani'none. Hagi eri'za nagaka'mota tagra mopa afure' vahera ome'none.

12 Men han sa til dem: Jo, I er kommet for å se hvor landet ligger åpent.

Anage hazanagi ke'zmi rezmanteno agra anage hu'ne, A'o, kegava osu'nona mopati afureta kenaku tamagra e'naze!

13 Men de sa: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kana'ans land, den yngste er nu hjemme hos vår far, og én er ikke mere til.

Hige'za zamagra anage hu'za asami'naze, Eri'za vahe'kamota maka 12fu'a vahekita magoke ne'mofo ne'mofavre naga mani'none. Hanki amitenamo'a Kenani mopare nerfa'ene manigeno, magotimo'a hago fri'ne.

14 Josef sa til dem: Det er som jeg har sagt til eder: I er speidere.

Hianagi Josefe'a amanage huno rentase hu'ne, Tamagra mopati afure vahere hu'na neramasamue.

15 Men nu skal I prøves: Så sant Farao lever, skal I ikke komme herfra før eders yngste bror kommer hit.

Tamagrama tamage nehaze hunama nagrama hanuana, amanahu hugahaze. Fero avufi hanave'ane ke huankita, ama kumara atreta ovu'nesageno, neramagna amare' e'nige'na kete'na, tamatrenugeta mopatamirega vugahaze.

16 Send en av eder avsted for å hente eders bror, men I andre skal holdes fanget, og eders ord skal prøves, om det er sant det I sier; hvis ikke, så er I, så sant Farao lever, speidere.

Hagi mago'mofo huntenkeno vuno neramagnana ome avreno eno. Hanki ruga'amota kinafi mani'nesageno, tamagenoka hugetama hunazana, tamagu'areti tamage hunafi kaneno. Havigema hanuta Fero avufina, tamage tamagra mopati afureta kenaku enaza vahere hu'na hugahue.

17 Og han holdt dem alle sammen i fengsel i tre dager.

Ana nagara maka kina nompi 3'a zagegnafi zamavarentene.

18 Men den tredje dag sa Josef til dem: Gjør som jeg nu sier, så skal I leve! Jeg frykter Gud.

Hagi namba 3ma hia zagegnarera Josefe'a amanage huno zamasmi'ne, Nagra Anumzamofonku koro nehugu amana'ma hanazana manigahaze.

19 Dersom I er ærlige folk, så skal en av eder brødre bli tilbake i fengslet, men I andre kan dra avsted og ha med eder korn til hjelp mot hungersnøden i eders hjem,

Hagi tamage vahe'ma mani'nesuta, atrenkeno mago neramafu kina huno mani'nena, ruga'amotma witi ne'zantmia erita zamaga zanku'ma nehaza naga tamirega viho.

20 og før eders yngste bror til mig, så eders ord kan sannes, og I ikke skal dø. Og de så gjorde.

Hianagi neramagnana ome avreta nagrite ehanatiho. Anama nehanageno ketamimo'a tamagesesigeta ofrigahaze. Hige'za kema zamasmiaza hu'naze.

21 Og de sa sig imellem: Sannelig, vi har skyld på oss for vår bror. Vi så hans sjeleangst da han bønnfalt oss, og vi vilde ikke høre; derfor er denne nød kommet over oss.

Zamagra zamagra amanage hu'naze, tamage neragnana haviza hunte'none. Na'ankure negonkeno agra o'e nehigeta antahiomuna nona'a ana knazamo'a tagritera fore nehie.

22 Da tok Ruben til orde og sa til dem: Sa jeg ikke til eder: Gjør ikke synd mot gutten? Men I vilde ikke høre; se, derfor kreves nu hans blod.

Rubeni'a ke nona'a amanage huno zamasami'ne, Nagra ontamasami'nofi, ana mofavrea azeri havizana osiho nehugeta ke'nia antahi onami'naza nona'a, menina agri'ma ahe fri'nona zamofo nona'a knazana enerune.

23 Men de visste ikke at Josef forstod det; for han brukte tolk når han talte med dem.

Zamagrama antahi'zana Josefe'a ketia nontahie hu'za hu'nazanagi, agra antahine. Na'ankure Josefema kema rekrahe humi vahe'mo'a amu'nozamifi mani'neno, nanekea akrehe huno zamasmi'ne.

24 Og han vendte sig fra dem og gråt. Så vendte han sig til dem igjen og talte til dem, og han tok Simeon fra dem og lot ham binde så de så på.

Josefe'a zamatreno vuno zavi ome atete'no, eno eme kema hunezmino'a, eri'za vahe'a zamasmige'za, Simeonina azeri'za negage'za azante nofi anakinte'naze.

25 Og Josef bød sine folk at de skulde fylle deres sekker med korn og legge enhvers penger igjen i hans sekk og gi dem niste med på veien. Og de gjorde således med dem.

Huteno Josefe'a hige'za witi ne'zana beki ku'zmifi eriri nezmante'za, zagozmia ana zanke hu'za beki kuzmifi eriri nezamante'za, kantega nevu'za nemema vanaza kave'ene eriri zamante'naze.

26 Så la de kornet på sine asener og drog derfra.

Hige'za donki afu'zmimofo agumpi witi ne'zama eririzmantaza erinte'za anantetira atre'za vu'naze.

27 Men da en av dem åpnet sin sekk for å gi sitt asen fôr i herberget, da fikk han se sine penger, de lå øverst i hans sekk.

Kantega umsenaku hazarega mago'mo donki afu'amofo ne'zama aminaku beki ku'a eriheta huno keana, beki ku'amofo avazare zago'a me'negeno ke'ne.

28 Og han sa til sine brødre: Mine penger er kommet igjen, og se, de ligger her i min sekk. Da blev de motfalne og vendte sig forferdet til hverandre og sa: Hvad er det Gud har gjort mot oss?

Afuhe'igizmia anage huno zamasami'ne, Beki ku'niafi zagonia eriri nante'nazanki keho. Hige'za zamahirahi nerege'za koro nehu'za rukre hu'za ovufi avufi nehu'za, anage hu'naze, Naza ama zana Anumzamo'a hunerante?

29 Så kom de hjem til Jakob, sin far, i Kana'ans land, og de fortalte ham alt det som hadde hendt dem, og sa:

Hagi zamagrama Kenani mopare unehanati'za, maka'zama fore huzmi'nea nanekea nezmafa Jekopuna amanage hu'za asmi'naze.

30 Mannen som råder der i landet, talte hårdt til oss og tok oss for folk som vilde speide ut landet.

Ana nera, ana mopa kegava kri'nea ra nekino, hanave kefintike kea huno, tamagra mopati afureta ke vahe e'naze hu'ne.

31 Og vi sa til ham: Vi er ærlige folk, vi er ikke speidere;

Hianagi tagra anage huta asami'none, Tagra tamage vahe mani'nonanki, afure vahera omani'none huta asami'none.

32 vi er tolv brødre, alle sønner av samme far, én er ikke mere til, og den yngste er nu hjemme hos vår far i Kana'ans land.

Tagra 12fu'a kogna nagakita, magoke ne'mofo mofavre nagare. Magotimo'a omanigeno, neragana'a nerafa'ene menina Kenani moparega mani'ne.

33 Da sa mannen som råder der i landet, til oss: Av dette vil jeg forstå om I er ærlige folk: La en av eder brødre bli her hos mig og ta hvad I trenger mot hungersnøden i eders hjem, og far eders vei;

Anage hunkeno ana mopama kegava kri'nea ra ne'mo'a amanage huno tasami'ne, Mago nermafuna nagrite netretma, witi ne'za eneritma zamagaku'ma nehaza nagatamirega viho. E'inama hanage'na, tamage vahe mani'naze hu'na nagra antahigahue.

34 og kom så hit til mig med eders yngste bror, så jeg kan forstå at I ikke er speidere, men ærlige folk! Da vil jeg gi eder eders bror igjen, og I kan fritt dra omkring i landet.

Hagi nagnatamimofona avreta enkena negena, tamagra tamage huta mopa afureta ke vahera omani'naze hu'na antahi neramina, neramafuna avreraminena ama mopafina amne vute'ete huta ne'zana miza nehuta zagorera atregahaze huno hu'ne.

35 Da de så tømte sine sekker, se, da lå enhvers pengepung i hans sekk; og da de og deres far så pengepungene, blev de redde.

Anage hute'za beki ku'zmifinti ne'zama eri'za e'naza herafinaku nehu'za kazana ana kognamokizmi zago'zmia kona anakinare beki ku'zmifi metere hu'negeno, ana zagoma nezmafa'enema nege'za tusi koro hu'naze.

36 Og Jakob, deres far, sa til dem: I gjør mig barnløs; Josef er ikke mere til, og Simeon er ikke mere til, og Benjamin vil I ta fra mig; det kommer over mig alt sammen.

Nezmafa Jekopu'a amanage huno zamasmi'ne, Tamagra mofavre onte ne' kna hunenantaze. Josefe fanane higeno, Simeon fanane higeno, Benzamenina ana zanke huta avregahaze, ana maka zamo'a ha' renante.

37 Da sa Ruben til sin far: Begge mine sønner kan du drepe hvis jeg ikke kommer tilbake til dig med ham; gi ham i min hånd, så vil jeg føre ham tilbake til dig.

Rubeni'a nefana anage huno asami'ne, Benzamenima avre'na omesugenka tare ne'mofavreni'a zanahe frigahananki, nagri nazampi antege'na avre'na vute'na avre'na aneno.

38 Men han sa: Min sønn skal ikke dra ned med eder; for hans bror er død, og han er alene tilbake, og dersom det møter ham nogen ulykke på den vei som I drar, så kommer I til å sende mine grå hår med sorg ned i dødsriket. (Sheol h7585)

Nehigeno Jekopu'a anage hu'ne, Nagri nenamofo'a kagranena uoramigahie. Nankure nefu'a frigeno, agrake mani'ne. Kama nevnageno kantegama hazenkema omeri'nige'na, efe nazokamate'nea vahera nasuzamo nahefri'na fri'na fri vahe kumapi (Seol) umanigahue. (Sheol h7585)