1 Mosebok 42
1 Da Jakob fikk vite at det var korn i Egypten, sa han til sine sønner: Hvorfor sitter I og ser på hverandre?
When Iacob sawe that there was corne to be solde in Egipte he sayde vnto his sones: why are ye negligent?
2 Og han sa: Jeg har hørt at det er korn i Egypten; dra dit ned og kjøp korn til oss der, så vi kan leve og ikke dø!
beholde I haue hearde that there is corne to be solde in Egipte. Gete you thither and bye vs corne fro thece that we maye lyue and not dye.
3 Da drog Josefs ti brødre ned for å kjøpe korn i Egypten.
So went Iosephs ten brethern doune to bye corne in Egipte
4 Men Benjamin, Josefs bror, sendte Jakob ikke avsted med hans brødre; for han sa: Det kunde møte ham en ulykke.
for Ben Iamin Iosephs brother wold not Iacob sende with his other brethren: for he sayde: some mysfortune myght happen him
5 Så kom Israels sønner for å kjøpe korn blandt alle de andre som kom; for det var hungersnød i Kana'ans land.
And the sonnes of Israell came to bye corne amonge other that came for there was derth also in the lande of Canaan.
6 Og Josef var den som rådet i landet; det var han som solgte korn til alt folket i landet; og Josefs brødre kom og bøide sig med sitt ansikt til jorden for ham.
And Ioseph was gouerner in the londe and solde corne to all the people of the londe. And his brethren came and fell flatt on the grounde before him.
7 Da Josef så sine brødre, kjente han dem igjen; men han lot som om de var fremmede for ham, og talte hårdt til dem og sa til dem: Hvor kommer I fra? De sa: Fra Kana'ans land for å kjøpe korn.
When Ioseph sawe his brethern he knewe them: But made straunge vnto them and spake rughly vnto them saynge: Whence come ye? and they sayde: out of the lande of Canaan to bye vitayle.
8 Josef kjente sine brødre, men de kjente ikke ham.
Ioseph knewe his brethern but they knewe not him.
9 Og Josef kom i hu det han hadde drømt om dem, og sa til dem: I er speidere, I er kommet for å se hvor landet ligger åpent.
And Ioseph remembred his dreames which he dreamed of them and sayde vnto them: ye are spies and to se where the lande is weake is youre comynge.
10 De svarte ham: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe korn.
And they sayde vnto him: nay my lorde: but to bye vitayle thy seruauntes are come.
11 Vi er alle sønner av én mann; vi er ærlige folk, dine tjenere er ikke speidere.
We are all one mans sonnes and meane truely and thy seruauntes are no spies.
12 Men han sa til dem: Jo, I er kommet for å se hvor landet ligger åpent.
And he sayde vnto them: nay verely but euen to se where the land is weake is youre comynge.
13 Men de sa: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kana'ans land, den yngste er nu hjemme hos vår far, og én er ikke mere til.
And they sayde: we thi seruauntes are. xij. brethern the sonnes of one man in the lande of Canaan. The yongest is yet with oure father and one no man woteth where he is.
14 Josef sa til dem: Det er som jeg har sagt til eder: I er speidere.
Ioseph sayde vnto them that is it that I sayde vnto you that ye are surelye spies.
15 Men nu skal I prøves: Så sant Farao lever, skal I ikke komme herfra før eders yngste bror kommer hit.
Here by ye shall be proued. For by the lyfe of Pharao ye shall not goo hence vntyll youre yongest brother be come hither.
16 Send en av eder avsted for å hente eders bror, men I andre skal holdes fanget, og eders ord skal prøves, om det er sant det I sier; hvis ikke, så er I, så sant Farao lever, speidere.
Sende therfore one off you and lett him fett youre brother and ye shalbe in preason in the meane season. And thereby shall youre wordes be proued whether there be any trueth in you: or els by the lyfe of Pharao ye are but spies.
17 Og han holdt dem alle sammen i fengsel i tre dager.
And he put them in warde thre dayes.
18 Men den tredje dag sa Josef til dem: Gjør som jeg nu sier, så skal I leve! Jeg frykter Gud.
And Ioseph sayde vnto the the thryd daye: This doo and lyue for I feare Gode
19 Dersom I er ærlige folk, så skal en av eder brødre bli tilbake i fengslet, men I andre kan dra avsted og ha med eder korn til hjelp mot hungersnøden i eders hjem,
Yf ye meane no hurte let one of youre brethern be bounde in the preason and goo ye and brynge the necessarie foode vnto youre housholdes
20 og før eders yngste bror til mig, så eders ord kan sannes, og I ikke skal dø. Og de så gjorde.
and brynge youre yongest brother vnto me: that youre wordes maye be beleved ad that ye dye not And they did so.
21 Og de sa sig imellem: Sannelig, vi har skyld på oss for vår bror. Vi så hans sjeleangst da han bønnfalt oss, og vi vilde ikke høre; derfor er denne nød kommet over oss.
Than they sayde one to a nother: we haue verely synned agaynst oure brother in that we sawe the anguysh of his soull when he besought us and wold not heare him: therfore is this troubyll come apon us.
22 Da tok Ruben til orde og sa til dem: Sa jeg ikke til eder: Gjør ikke synd mot gutten? Men I vilde ikke høre; se, derfor kreves nu hans blod.
Ruben answered the saynge: sayde I not vnto you that ye shulde not synne agaynst the lad? but ye wolde not heare And now verely see his bloude is requyred.
23 Men de visste ikke at Josef forstod det; for han brukte tolk når han talte med dem.
They were not aware that Ioseph vnderstode them for he spake vnto them by an interpreter.
24 Og han vendte sig fra dem og gråt. Så vendte han sig til dem igjen og talte til dem, og han tok Simeon fra dem og lot ham binde så de så på.
And he turned from them and wepte and than turned to them agayne ad comened with them and toke out Simeon from amonge the and bownde him before their eyes
25 Og Josef bød sine folk at de skulde fylle deres sekker med korn og legge enhvers penger igjen i hans sekk og gi dem niste med på veien. Og de gjorde således med dem.
ad commaunded to fyll their saekes wyth corne and to put euery mans money in his sacke and to geue them vitayle to spende by the waye. And so it was done to them.
26 Så la de kornet på sine asener og drog derfra.
And they laded their asses with the corne and departed thence.
27 Men da en av dem åpnet sin sekk for å gi sitt asen fôr i herberget, da fikk han se sine penger, de lå øverst i hans sekk.
And as one of them opened his sacke for to geue his asse prauender in the Inne he spied his money in his sacks mouth
28 Og han sa til sine brødre: Mine penger er kommet igjen, og se, de ligger her i min sekk. Da blev de motfalne og vendte sig forferdet til hverandre og sa: Hvad er det Gud har gjort mot oss?
And he sayde vnto his brethren: my money is restored me agayne and is eue in my sackes mouth Than their hartes fayled them and were astoynyed and sayde one to a nother: how cometh it that God dealeth thus with us?
29 Så kom de hjem til Jakob, sin far, i Kana'ans land, og de fortalte ham alt det som hadde hendt dem, og sa:
And they came vnto Iacob their father vnto the lande of Canaan and tolde him all that had happened them saynge.
30 Mannen som råder der i landet, talte hårdt til oss og tok oss for folk som vilde speide ut landet.
The lorde of the lade spake rughly to us and toke us for spyes to serche the countte.
31 Og vi sa til ham: Vi er ærlige folk, vi er ikke speidere;
And we sayde vnto him: we meane truely and are no spies.
32 vi er tolv brødre, alle sønner av samme far, én er ikke mere til, og den yngste er nu hjemme hos vår far i Kana'ans land.
We be. xij. bretren sones of oure father one is awaye and the yongest is now with oure father in the lande of Canaan.
33 Da sa mannen som råder der i landet, til oss: Av dette vil jeg forstå om I er ærlige folk: La en av eder brødre bli her hos mig og ta hvad I trenger mot hungersnøden i eders hjem, og far eders vei;
And the lorde of the countre sayde vnto us: here by shall I knowe yf ye meane truely: leaue one of youre brethern here with me and take foode necessary for youre housholdes and get you awaye
34 og kom så hit til mig med eders yngste bror, så jeg kan forstå at I ikke er speidere, men ærlige folk! Da vil jeg gi eder eders bror igjen, og I kan fritt dra omkring i landet.
and brynge youre yongest brother vnto me And thereby shall I knowe that ye are no spyes but meane truely: So will I delyuer you youre brother agayne and ye shall occupie in the lande.
35 Da de så tømte sine sekker, se, da lå enhvers pengepung i hans sekk; og da de og deres far så pengepungene, blev de redde.
And as they emptied their sackes beholde: euery mans bundell of money was in his sacke And when both they and their father sawe the bundells of money they were afrayde.
36 Og Jakob, deres far, sa til dem: I gjør mig barnløs; Josef er ikke mere til, og Simeon er ikke mere til, og Benjamin vil I ta fra mig; det kommer over mig alt sammen.
And Iacob their father sayde vnto them: Me haue ye robbed of my childern: Ioseph is away and Simeon is awaye and ye will take Ben Iamin awaye. All these thinges fall vpon me.
37 Da sa Ruben til sin far: Begge mine sønner kan du drepe hvis jeg ikke kommer tilbake til dig med ham; gi ham i min hånd, så vil jeg føre ham tilbake til dig.
Ruben answered his father saynge: Slee my two sonnes yf I bringe him not to the agayne. Delyuer him therfore to my honde and I will brynge him to the agayne:
38 Men han sa: Min sønn skal ikke dra ned med eder; for hans bror er død, og han er alene tilbake, og dersom det møter ham nogen ulykke på den vei som I drar, så kommer I til å sende mine grå hår med sorg ned i dødsriket. (Sheol h7585)
And he sayde: my sonne shall not go downe with you. For his brother is dead and he is left alone Moreouer some mysfortune myght happen vpon him by the waye which ye goo. And so shuld ye brynge my gray head with sorowe vnto the graue. (Sheol h7585)
