< 1 Mosebok 41 >
1 Så hendte det da to år var omme, at Farao drømte han stod ved elven.
Now after two years had gone by, Pharaoh had a dream; and in his dream he was by the side of the Nile;
2 Og se, det steg op av elven syv kyr, vakre å se til og fete, og de gikk og beitet i elvegresset.
And out of the Nile came seven cows, good-looking and fat, and their food was the river-grass.
3 Og efter dem steg det op av elven syv andre kyr, stygge å se til og magre, og de stod ved siden av de andre kyr på elvebredden.
And after them seven other cows came out of the Nile, poor-looking and thin; and they were by the side of the other cows.
4 Og de stygge og magre kyr åt op de syv vakre og fete kyr. Da våknet Farao.
And the seven thin cows made a meal of the seven fat cows. Then Pharaoh came out of his sleep.
5 Så sovnet han igjen og drømte annen gang, og se, syv aks, frodige og gode, vokste op på ett strå.
But he went to sleep again and had a second dream, in which he saw seven heads of grain, full and good, all on one stem.
6 Og efter dem skjøt det op syv aks som var tynne og svidd av østenvind.
And after them came up seven other heads, thin and wasted by the east wind.
7 Og de tynne aks slukte de syv frodige og fulle aks. Da våknet Farao, og skjønte at det var en drøm.
And the seven thin heads made a meal of the good heads. And when Pharaoh was awake he saw it was a dream.
8 Men om morgenen var han urolig til sinns, og han sendte bud og lot kalle alle tegnsutleggerne og alle vismennene i Egypten; og Farao fortalte dem sine drømmer, men det var ingen som kunde tyde dem for ham.
And in the morning his spirit was troubled; and he sent for all the wise men of Egypt and all the holy men, and put his dream before them, but no one was able to give him the sense of it.
9 Da talte den øverste munnskjenk til Farao og sa: Jeg må idag minne om mine synder.
Then the chief wine-servant said to Pharaoh, The memory of my sin comes back to me now;
10 Farao blev vred på sine tjenere og satte mig fast hos høvdingen over livvakten, både mig og den øverste baker.
Pharaoh had been angry with his servants, and had put me in prison in the house of the captain of the army, together with the chief bread-maker;
11 Da hadde vi hver sin drøm i samme natt, jeg og han, og våre drømmer hadde hver sin mening.
And we had a dream on the same night, the two of us, and the dreams had a special sense.
12 Og det var en hebraisk gutt sammen med oss der; han var tjener hos høvdingen over livvakten; ham fortalte vi våre drømmer, og han tydet dem for oss; efter som enhver hadde drømt, tydet han dem.
And there was with us a young Hebrew, the captain's servant, and when we put our dreams before him, he gave us the sense of them.
13 Og som han tydet dem for oss, således gikk det; jeg blev satt i mitt embede igjen, og han blev hengt.
And it came about as he said: I was put back in my place, and the bread-maker was put to death by hanging.
14 Da sendte Farao bud og lot Josef kalle, og de førte ham skyndsomt ut av fengslet; og han lot sig rake og skiftet klær og trådte frem for Farao.
Then Pharaoh sent for Joseph, and they took him quickly out of prison; and when his hair had been cut and his dress changed, he came before Pharaoh.
15 Da sa Farao til Josef: Jeg har hatt en drøm, og det er ingen som kan tyde den; men jeg har hørt si om dig at så snart du hører en drøm, kan du tyde den.
And Pharaoh said to Joseph, I have had a dream, and no one is able to give me the sense of it; now it has come to my ears that you are able to give the sense of a dream when it is put before you.
16 Og Josef svarte Farao og sa: Det står ikke til mig; Gud vil gi et svar som spår lykke for Farao.
Then Joseph said, Without God there will be no answer of peace for Pharaoh.
17 Da sa Farao til Josef: Jeg syntes i drømme at jeg stod på elvebredden.
Then Pharaoh said, In my dream I was by the side of the Nile:
18 Og se, av elven steg det op syv kyr, fete og vakre av skikkelse, og de gikk og beitet i elvegresset.
And out of the Nile came seven cows, fat and good-looking, and their food was the river-grass;
19 Og efter dem steg det op syv andre kyr, tynne og svært stygge av skikkelse og magre; jeg har aldri sett så stygge kyr i hele Egyptens land.
Then after them came seven other cows, very thin and poor-looking, worse than any I ever saw in the land of Egypt;
20 Og de magre og stygge kyr åt op de syv første, fete kyr.
And the thin cows made a meal of the seven fat cows who came up first;
21 Og da de hadde fått dem til livs, kunde det ikke merkes på dem, de var like stygge å se til som før. Da våknet jeg.
And even with the fat cows inside them they seemed as bad as before. And so I came out of my sleep.
22 Så drømte jeg igjen, og se: Syv aks, fulle og gode, vokste op på ett strå.
And again in a dream I saw seven heads of grain, full and good, coming up on one stem:
23 Og efter dem skjøt det op syv aks som var fortørket og tynne og svidd av østenvind.
And then I saw seven other heads, dry, thin, and wasted by the east wind, coming up after them:
24 Og de tynne aks slukte de syv gode aks. Og jeg fortalte det til tegnsutleggerne, men ingen kunde forklare det for mig.
And the seven thin heads made a meal of the seven good heads; and I put this dream before the wise men, but not one of them was able to give me the sense of it.
25 Da sa Josef til Farao: Faraos drømmer har én mening; hvad Gud vil gjøre, har han latt Farao få vite.
Then Joseph said, These two dreams have the same sense: God has made clear to Pharaoh what he is about to do.
26 De syv gode kyr er syv år, og de syv gode aks er syv år; det er en og samme drøm.
The seven fat cows are seven years, and the seven good heads of grain are seven years: the two have the same sense.
27 Og de syv magre og stygge kyr som steg op efter dem, er syv år, og de syv tomme aks som var svidd av østenvinden, er syv hungersår, som skal komme.
The seven thin and poor-looking cows who came up after them are seven years; and the seven heads of grain, dry and wasted by the east wind, are seven years when there will be no food.
28 Det er som jeg sa til Farao: Hvad Gud vil gjøre, har han latt Farao se.
As I said to Pharaoh before, God has made clear to him what he is about to do.
29 Det kommer syv år med stor overflod i hele Egyptens land;
Seven years are coming in which there will be great wealth of grain in Egypt;
30 men efter dem kommer det syv hungersår, så all denne overflod skal bli glemt i Egyptens land, og hungeren skal arme ut landet;
And after that will come seven years when there will not be enough food; and the memory of the good years will go from men's minds; and the land will be made waste by the bad years;
31 og ingen skal minnes den overflod som var i landet, for hungeren bakefter; for den skal bli meget hård.
And men will have no memory of the good time because of the need which will come after, for it will be very bitter.
32 Men at drømmen kom to ganger for Farao, det vil si at saken er fast besluttet av Gud, og at Gud vil gjøre det snart.
And this dream came to Pharaoh twice, because this thing is certain, and God will quickly make it come about.
33 Nu skulde Farao utse sig en forstandig og vis mann og sette ham over Egyptens land!
And now let Pharaoh make search for a man of wisdom and good sense, and put him in authority over the land of Egypt.
34 Det skulde Farao gjøre og så sette opsynsmenn over landet og ta femtedelen av avgrøden i Egyptens land i de syv overflodsår.
Let Pharaoh do this, and let him put overseers over the land of Egypt to put in store a fifth part of the produce of the land in the good years.
35 Og de skal samle alt som kan tjene til føde, i disse gode år som kommer, og under Faraos hånd dynge op korn i byene til føde og ta vare på det.
And let them get together all the food in those good years and make a store of grain under Pharaoh's control for the use of the towns, and let them keep it.
36 Og kornet skal tjene til forråd for landet i de syv hungersår som skal komme over Egyptens land, så landet ikke skal ødelegges av hungeren.
And let that food be kept in store for the land till the seven bad years which are to come in Egypt; so that the land may not come to destruction through need of food.
37 Disse ord syntes Farao og alle hans tjenere godt om.
And this seemed good to Pharaoh and to all his servants.
38 Og Farao sa til sine tjenere: Mon det finnes nogen som han, en mann som har Guds ånd?
Then Pharaoh said to his servants, Where may we get such a man as this, a man in whom is the spirit of God?
39 Så sa Farao til Josef: Siden Gud har latt dig vite alt dette, så er det ingen så forstandig og vis som du.
And Pharaoh said to Joseph, Seeing that God has made all this clear to you, there is no other man of such wisdom and good sense as you:
40 Du skal forestå mitt hus, og hele mitt folk skal rette sig efter ditt ord; bare tronen vil jeg ha fremfor dig.
You, then, are to be over my house, and all my people will be ruled by your word: only as king will I be greater than you.
41 Og Farao sa fremdeles til Josef: Se, jeg setter dig over hele Egyptens land.
And Pharaoh said to Joseph, See, I have put you over all the land of Egypt.
42 Og Farao tok sin signetring av sin hånd og satte den på Josefs hånd og klædde ham i klær av fint lin og hengte en gullkjede om hans hals.
Then Pharaoh took off his ring from his hand and put it on Joseph's hand, and he had him clothed with the best linen, and put a chain of gold round his neck;
43 Og han lot ham kjøre i den vogn som var nærmest efter hans egen, og de ropte foran ham: Abrek! Og han satte ham over hele Egyptens land.
And he made him take his seat in the second of his carriages; and they went before him crying, Make way! So he made him ruler over all the land of Egypt.
44 Og Farao sa til Josef: Jeg er Farao, og uten din vilje skal ingen mann løfte hånd eller fot i hele Egyptens land.
Then Pharaoh said to Joseph, I am Pharaoh; and without your order no man may do anything in all the land of Egypt.
45 Og Farao gav Josef navnet Sofnat-Paneah og gav ham til hustru Asnat, en datter av Potifera, presten i On. Så drog Josef omkring i Egyptens land.
And Pharaoh gave Joseph the name of Zaphnath-paaneah; and he gave him Asenath, the daughter of Poti-phera, the priest of On, to be his wife. So Joseph went through all the land of Egypt.
46 Josef var tretti år gammel da han stod for Egyptens konge Faraos åsyn. Og efterat Josef var gått ut fra Farao, reiste han gjennem hele Egyptens land.
Now Joseph was thirty years old when he came before Pharaoh, king of Egypt. And Joseph went out from before the face of Pharaoh and went through all the land of Egypt.
47 Og jorden bar rikelig i de syv overflodsår.
Now in the seven good years the earth gave fruit in masses.
48 Og han samlet alle slags grøde i de syv gode år som kom i Egyptens land, og la den op i byene; i hver by la han op avgrøden fra landet som lå omkring.
And Joseph got together all the food of those seven years, and made a store of food in the towns: the produce of the fields round every town was stored up in the town.
49 Så hopet da Josef op korn som havets sand, i svære mengder, inntil de holdt op med å telle; for det var ikke tall på det.
So he got together a store of grain like the sand of the sea; so great a store that after a time he gave up measuring it, for it might not be measured.
50 Før det første hungersår kom, fikk Josef to sønner med Asnat, datter av Potifera, presten i On.
And before the time of need, Joseph had two sons, to whom Asenath, the daughter of Poti-phera, priest of On, gave birth.
51 Og Josef kalte sin førstefødte sønn Manasse; for sa han Gud har latt mig glemme all min møie og hele min fars hus.
And to the first he gave the name Manasseh, for he said, God has taken away from me all memory of my hard life and of my father's house.
52 Og den andre sønn kalte han Efra'im; for sa han Gud har gjort mig fruktbar i det land som jeg led ondt i.
And to the second he gave the name Ephraim, for he said, God has given me fruit in the land of my sorrow.
53 Da de syv overflodsår i Egyptens land var til ende,
And so the seven good years in Egypt came to an end.
54 begynte de syv hungersår å komme, således som Josef hadde sagt. Da blev det hungersnød i alle landene, men i hele Egyptens land var det brød.
Then came the first of the seven years of need as Joseph had said: and in every other land they were short of food; but in the land of Egypt there was bread.
55 Og da hele Egyptens land led hunger, ropte folket til Farao om brød. Da sa Farao til alle egypterne: Gå til Josef! Hvad han sier eder, skal I gjøre.
And when all the land of Egypt was in need of food, the people came crying to Pharaoh for bread; and Pharaoh said to the people, Go to Joseph, and whatever he says to you, do it.
56 Da det nu var hungersnød over hele landet, åpnet Josef alle oplagshusene og solgte korn til egypterne; for hungersnøden var hård i Egyptens land.
And everywhere on the earth they were short of food; then Joseph, opening all his store-houses, gave the people of Egypt grain for money; so great was the need of food in the land of Egypt.
57 Og fra alle landene kom de til Josef i Egypten for å kjøpe korn; for hungersnøden var hård i alle landene.
And all lands sent to Egypt, to Joseph, to get grain, for the need was great over all the earth.