1 Mosebok 40
1 Nogen tid derefter hendte det at munnskjenken og bakeren hos kongen i Egypten forså sig mot sin herre, kongen i Egypten.
A MAHOPE iho o keia mau mea, hewa ka mea lawe kiaha, a me ka mea kahuai o ke alii o Aigupita, i ko laua haku, i ke alii o Aigupita.
2 Og Farao blev vred på sine to hoffmenn, den øverste munnskjenk og den øverste baker
Huhu aku la Parao i kana mau luna elua, i ka luna lawe kiaha, a me ka luna kahuai.
3 og satte dem fast hos høvdingen over livvakten, i fengslet hvor Josef var fange.
A hahao aku la oia ia laua iloko o kahi paa o ka hale o ka luna koa, ma ka halepaahao i kahi o Iosepa i paa ai.
4 Og høvdingen over livvakten satte Josef til å være hos dem, og han gikk dem til hånde; og de blev sittende en tid i fengslet.
Kauoha aku la ka luna koa ia Iosepa no laua, nana e malama mai laua, a nui na la a laua i paa ai.
5 Engang drømte begge hver sin drøm i samme natt og hver drøm med sin mening - munnskjenken og bakeren hos kongen i Egypten, de som satt fanget i fengslet.
Moe iho la laua a elua i ka moe, i ka po hookahi ko laua moe ana, ma ka oiaio ke ano o ko laua moe, o ka mea lawe kiaha, a me ka mea kahuai o ke alii o Aigupita, o na mea i paa ma ka halepaahao.
6 Da Josef kom inn til dem om morgenen, så han på dem at de var motfalne.
A ao ae la, hele aku la o Iosepa io laua la, nana aku la ia laua, aia hoi, ua kaumaha iho la laua.
7 Da spurte han Faraos hoffmenn, de som satt fengslet med ham hos hans herre: Hvorfor ser I så sorgfulle ut idag?
Ninau aku la ia i ua mau luna la me ia, ana i malama'i ma kahi paa o ka hale o kona haku, i aku la, No ke aha la i inoino ai na maka o olua i keia la?
8 De svarte: Vi har drømt, og det er ingen som kan tyde det. Da sa Josef til dem: Å tyde drømmer - er ikke det Guds sak? Fortell mig hvad I har drømt!
I aku la laua ia ia, Ua moe maua i ka moe, aohe mea nana e hai mai ke ano o ia mea. I aku la o Iosepa ia laua, Aole anei na ke Akua ke ano oiaio? e hoike mai olua ia'u.
9 Da fortalte den øverste munnskjenk Josef sin drøm og sa til ham: Jeg så i drømme et vintre som stod foran mig;
Hai aku la ka luna lawe kiaha i kana moe ia Iosepa, i aku la ia ia, O kuu moe, aia hoi, he kumu waina imua o'u.
10 og på vintreet var det tre grener, og det skjøt knopper, blomstene kom frem, klasene modnedes til druer.
Ekolu manamana o ke kumu waina; me he mea opuu mai la ia, a mohala mai la ka pua; a hua mai la ka hua waina pala.
11 Og jeg holdt Faraos beger i min hånd, og jeg tok druene og krystet dem ut i Faraos beger, og så rakte jeg Farao begeret.
Ma kuu lima ke kiaha o Parao, a lawe ae la au i na hua waina, kowi iho la ia lakou iloko o ke kiaha o Parao, a haawi aku la au i ke kiaha i ko Parao lima.
12 Da sa Josef til ham: Dette er tydningen: De tre grener er tre dager.
Olelo aku la o Iosepa ia ia, Eia ke ano oiaio o ia mea: o na manamana ekolu, ekolu ia la.
13 Om tre dager skal Farao ophøie dig og sette dig i ditt embede igjen, og du skal rekke Farao begeret, som du gjorde før, da du var hans munnskjenk.
I na la ekolu, e hookiekie ae o Parao i kou poo iluna, a e hoihoi aku ia oe i kou wahi mamua, alaila, e haawi aku oe i ke kiaha o Parao iloko o kona lima, e like me kau hana'na mamua, i ka wa ia oe ka lawe kiaha.
14 Men kom mig i hu, når det går dig vel, og vis barmhjertighet mot mig, så du taler om mig for Farao og hjelper mig ut av dette hus!
A pomaikai oe, ea, e hoomanao mai oe ia'u, alaila, ke noi aku nei au, e hana lokomaikai mai oe ia'u. E hai aku oe ia'u ia Parao, e laweia'ku hoi au iwaho o keia hale.
15 For de har stjålet mig fra hebreernes land, og heller ikke her har jeg gjort noget som de kunde sette mig i fengslet for.
No ka mea, ua aihue io ia mai au, noloko mai o ka aina o ka poe Hebera; ia nei hoi, aole au i hana i mea i hahaoia'i e lakou iloko o ka lua.
16 Da den øverste baker så at Josef hadde gitt en så god tydning, sa han til ham: Også jeg hadde en drøm og syntes jeg så at jeg bar tre kurver med hvetebrød på mitt hode.
A ike mai la ka luna kahuai, ua hoike mai kela i ke ano ma ka maikai, olelo mai la oia ia Iosepa, He moe no hoi ka'u, aia hoi, he mau hinai palaoa keokeo ekolu iluna o kuu poo.
17 Og i den øverste kurv var det allslags bakverk, sånt som Farao pleier å ete, og fuglene åt det av kurven på mitt hode.
A iloko o ka hinai maluna iho, o na mea ai a pau i kahuia na Parao. Ai mai la na manu ia mau mea noloko mai o ka hinai maluna o kuu poo.
18 Da svarte Josef og sa: Dette er tydningen: De tre kurver er tre dager.
Olelo aku la Iosepa, i aku la, Eia ke ano o ia mea. O na hinai ekolu, ekolu ia la.
19 Om tre dager skal Farao ophøie dig, hugge hodet av dig og henge dig på et tre, og fuglene skal ete kjøttet av dig.
I na la ekolu, e hookiekie aku o Parao i kou poo mai ou aku, a e kaawe aku hoi ia oe iluna o ka laau; a e ai mai na manu i kou io.
20 Den tredje dag, da det var Faraos fødselsdag, gjorde han et gjestebud for alle sine tjenere; og han ophøiet den øverste munnskjenk og den øverste baker iblandt sine tjenere.
A i ke kolu o ka la, i ka la o Parao i hanau ai, hana iho la ia i ka ahaaina na na kauwa ana a pau: hookiekie ae la ia i ke poo o ka luna lawe kiaha a me ka luna kahuai, mawaena o na kauwa ana.
21 Han satte den øverste munnskjenk i hans embede igjen, og han rakte Farao begeret,
Hoihoi aku la ia i ka luna lawe kiaha i kona lawe kiaha ana; a haawi aku la ia i ke kiaha i ko Parao lima.
22 og den øverste baker lot han henge, således som Josef hadde tydet drømmene for dem.
Kau aku la ia i ka luna kahuai iluna, e like me ka Iosepa hai ana mai ia laua.
23 Men den øverste munnskjenk kom ikke Josef i hu - han glemte ham.
Aole hoi i hoomanao mai ka luna lawe kiaha ia Iosepa, aka, hoopoina iho la ia ia.
