< 1 Mosebok 34 >
1 Dina, Jakobs datter med Lea, gikk engang ut for å se på landets døtre.
And Dina the daughter of Lia went out to see the women of that country.
2 Og Sikem, som var sønn av hevitten Hemor, høvdingen i landet, så henne; og han tok henne og lå hos henne og krenket henne.
And when Sichem the son of Hemor the Hevite, the prince of that land, saw her, he was in love with her: and took her away, and lay with her, ravishing the virgin.
3 Men hans hjerte hang ved Dina, Jakobs datter, og han elsket piken og talte kjærlig til henne.
And his soul was fast knit unto her, and whereas she was sad, he comforted her with sweet words.
4 Så sa Sikem til Hemor, sin far: La mig få denne pike til hustru!
And going to Hemor his father, he said: Get me this damsel to wife.
5 Og Jakob fikk høre at han hadde vanæret Dina, hans datter; men hans sønner var med buskapen ute på marken, og Jakob tidde med det til de kom hjem.
But when Jacob had heard this, his sons being absent, and employed in feeding the cattle, he held his peace till they came back.
6 Men Hemor, Sikems far, gikk ut til Jakob for å tale med ham.
And when Hemor the father of Sichem was come out to speak to Jacob,
7 Jakobs sønner kom hjem fra marken da de fikk høre om dette; og mennene gremmet sig og var harmfulle; for han hadde gjort en skammelig gjerning mot Israel ved å ligge hos Jakobs datter. Slikt burde ikke skje.
Behold his sons came from the field: and hearing what had passed, they were exceeding angry, because he had done a foul thing in Israel, and committed an unlawful act, in ravishing Jacob’s daughter,
8 Da talte Hemor med dem og sa: Min sønn Sikems hjerte henger ved eders datter; kjære, la ham få henne til hustru,
And Hemor spoke to them: The soul of my son Sichem has a longing for your daughter: give her him to wife:
9 og inngå svogerskap med oss, gi oss eders døtre og ta I våre døtre!
And let us contract marriages one with another: give us your daughters and take you our daughters,
10 Bli boende hos oss! Landet skal stå åpent for eder; bo her og dra omkring og få eder eiendommer her!
And dwell with us: the land is at your command, till, trade, and possess it.
11 Og Sikem sa til hennes far og hennes brødre: La mig finne nåde for eders øine! Det I krever av mig, vil jeg gi eder.
Sichem also said to her father and to her brethren: Let me find favour in your sight: and whatsoever you shall appoint I will give.
12 Krev så meget I vil av mig i morgengave og andre gaver! Jeg skal gi det I vil ha; la mig bare få piken til hustru!
Raise the dowry, and ask gifts, and I will gladly give what you shall demand: only give me this damsel to wife.
13 Da svarte Jakobs sønner Sikem og Hemor, hans far, med svikefulle ord, fordi han hadde vanæret deres søster Dina,
The sons of Jacob answered Sichem and his father deceitfully, being enraged at the deflowering of their sister:
14 og sa til dem: Det kan vi ikke gjøre, å gi vår søster til en mann som har forhud; det vilde være en skam for oss.
We cannot do what you demand, nor give our sister to one that is uncircumcised, which with us is unlawful and abominable.
15 Bare på det vilkår vil vi være eder til vilje, at I blir som vi, og alt mannkjønn hos eder lar sig omskjære.
But in this we may be allied with you, if you will be like us, and all the male sex among you be circumcised:
16 Da vil vi gi eder våre døtre og gifte oss med eders døtre og bo hos eder, så vi blir ett folk.
Then will we mutually give and take your daughters, and ours: and we will dwell with you, and will be one people:
17 Men dersom I ikke vil høre på oss og la eder omskjære, da tar vi vår søster og drar bort.
But if you will not be circumcised, we will take our daughter and depart:
18 Og de syntes godt om deres ord, både Hemor og Sikem, Hemors sønn.
Their offer pleased Hemor, and Sichem his son:
19 Og den unge mann drygde ikke med å gjøre dette, for han var glad i Jakobs datter, og han var den som hadde mest å si i sin fars hus.
And the young man made no delay, but forthwith fulfilled what was required, for he loved the damsel exceedingly, and he was the greatest man in all his father’s house.
20 Så gikk Hemor og hans sønn Sikem til porten i sin by, og de talte til mennene i byen og sa:
And going into the gate of the city they spoke to the people:
21 Disse menn vil gjerne være venner med oss og vil bo her i landet og dra omkring her, og landet er jo vidt nok for dem; vi vil gifte oss med deres døtre og gi dem våre døtre.
These men are peaceable and willing to dwell with us: let them trade in the land, and till it, which being large and wide wanteth men to till it: we shall take their daughters for wives, and we will give them ours.
22 Men bare på det vilkår vil mennene være oss til vilje og bo hos oss og bli til ett folk med oss, at alt mannkjønn iblandt oss lar sig omskjære, likesom de selv er omskåret.
One thing there is for which so great a good is deferred: We must circumcise every male among us, following the manner of the nation.
23 Deres buskap og deres gods og alle deres kløvdyr, blir ikke alt det vårt når vi bare er dem til vilje, så de blir boende hos oss?
And their substance, and cattle, and all that they possess, shall be ours: only in this let us condescend, and by dwelling together, we shall make one people.
24 Og de gjorde som Hemor og hans sønn Sikem vilde, alle som hørte hjemme i hans by; og alt mannkjønn, alle som hørte hjemme i hans by, blev omskåret.
And they all agreed, and circumcised all the males.
25 Men på den tredje dag, da de var syke av sine sår, da tok Jakobs to sønner, Simeon og Levi, Dinas brødre, hver sitt sverd, og de kom uforvarende over byen og slo alt mannkjønn ihjel.
And behold the third day, when the pain of the wound was greatest, two of the sons of Jacob, Simeon and Levi, the brothers of Dina, taking their swords, entered boldly into the city, and slew all the men:
26 Også Hemor og Sikem, hans sønn, slo de ihjel med sverdets egg, og de tok Dina ut av Sikems hus og drog bort.
And they killed also Hemor and Sichem, and took away their sister Dina, out of Sichem’s house.
27 Jakobs sønner kom over de drepte og plyndret byen, fordi deres søster var blitt vanæret.
And when they were gone out, the other sons of Jacob came upon the slain; and plundered the city in revenge of the rape.
28 De tok deres småfe og storfe og deres asener, både det som var i byen, og det som var på marken.
And they took their sheep and their herds and their asses, wasting all they had in their houses and in the fields.
29 Og alt deres gods og alle deres barn og deres kvinner førte de bort som bytte, og alt annet som var i husene.
And their children and wives they took captive,
30 Da sa Jakob til Simeon og Levi: I har gjort mig en stor sorg! I har ført mig i vanrykte hos landets innbyggere, Kana'anittene og ferisittene; jeg råder jo bare over en liten flokk, og samler de sig imot mig, kommer de til å slå mig ihjel, sa både jeg og mitt hus går til grunne.
And when they had boldly perpetrated these things, Jacob said to Simeon and Levi: You have troubled me, and made me hateful to the Chanaanites and Pherezites, the inhabitants of this land: we are few: they will gather themselves together and kill me; and both I, and my house, shall be destroyed.
31 Men de svarte: Skulde han da få gjøre med vår søster som med en skjøge?
They answered: Should they abuse our sister as a strumpet?