1 Mosebok 34
1 Dina, Jakobs datter med Lea, gikk engang ut for å se på landets døtre.
Jacob le Leah chanu Dinah chu nikhat apot doh in hiche gam'a cheng numei khangthah hotoh kimuto din achen ahi.
2 Og Sikem, som var sønn av hevitten Hemor, høvdingen i landet, så henne; og han tok henne og lå hos henne og krenket henne.
Ahin hiche gam'a lengpa chapa Shechem Homar Hivite kitipa chun Dinah chu aman in aluppi tan ahi.
3 Men hans hjerte hang ved Dina, Jakobs datter, og han elsket piken og talte kjærlig til henne.
Ahin amapa chun ahin ngailu lheh tan, hichun aman thudihtah a kihou limpi a nopsah ding chu adei lheh tai.
4 Så sa Sikem til Hemor, sin far: La mig få denne pike til hustru!
Shechem in apa Homar jah a asei tan, hiche numei nuhi neipui peh un kaji din ka deiye ati.
5 Og Jakob fikk høre at han hadde vanæret Dina, hans datter; men hans sønner var med buskapen ute på marken, og Jakob tidde med det til de kom hjem.
Phat chomkhat jouvin, Jacob in thusoh aja tan Shechem in Dinah aluppia asuhset chu ahe tan, ahin Jacob in achate gamlah a gancha ho ching ahi jeh u chun amaho ahung lhun angah in kam chang khat jeng cha jong akeh poi.
6 Men Hemor, Sikems far, gikk ut til Jakob for å tale med ham.
Hamor Shechem pachu Jacob henga kihoulim ding in ache dohtai.
7 Jakobs sønner kom hjem fra marken da de fikk høre om dette; og mennene gremmet sig og var harmfulle; for han hadde gjort en skammelig gjerning mot Israel ved å ligge hos Jakobs datter. Slikt burde ikke skje.
Chuin Jacob chate loulam akon in ahung lhung tauvin amahon hiche thuho ajah uchun alung nommo lheh un kidang jong asa lheh uvin hatah in alunghang uvin, asopinu Dinah Shechem in asuhset na Jacob insung asuhboi chu bollou ding khat ahiye atiuve.
8 Da talte Hemor med dem og sa: Min sønn Sikems hjerte henger ved eders datter; kjære, la ham få henne til hustru,
Hamor in Jacob le achate aki houlim pin, aman aseiye, “Kachapa Shechem in na chanu alungset lheh jeng in ahi, lungset tah in amani chu ki chensah uhite.
9 og inngå svogerskap med oss, gi oss eders døtre og ta I våre døtre!
Ahithei dingle eiho chate kila tou hite, kei hon nangho chanu ho kipui uving kating, keima ho chanute ho jong nangho chapate ho din kipui un ati.
10 Bli boende hos oss! Landet skal stå åpent for eder; bo her og dra omkring og få eder eiendommer her!
Hiche gamsunga hi ichen khom theiyu ahi, chule khosa uvin bolthei toh thei tong un, na nop chanu neile gou jong na kilam theiyu ahi.”
11 Og Sikem sa til hennes far og hennes brødre: La mig finne nåde for eders øine! Det I krever av mig, vil jeg gi eder.
Shechem chu Dinah sopiho le apa jah a ataotan, “Lungset tah in nei khotou vin, ahithei ding le kaji din kaki pui nom e chule nangma hon na thum channu chu keiman ka peh ding na hiuve.”
12 Krev så meget I vil av mig i morgengave og andre gaver! Jeg skal gi det I vil ha; la mig bare få piken til hustru!
Numei nu chu kaji dinga nei peh pou ule keiman ipi thilpeh hijongle suhto thei ding alen aneo hileh kapeh ding ahi ati.
13 Da svarte Jakobs sønner Sikem og Hemor, hans far, med svikefulle ord, fordi han hadde vanæret deres søster Dina,
Hinlah Shechem in Dinah ana luppi a asuhset tah jeh chun Jacob chate chun Hamor le achapa Shechem chu lungpha lou tah in ahoulimpi tauve.
14 og sa til dem: Det kan vi ikke gjøre, å gi vår søster til en mann som har forhud; det vilde være en skam for oss.
Amahon adonbut un, “Hiche hi keima ho moh nop lhah thei ka hi pouve, Ajeh chu nangho hi chep tanlou na hiuvin, ka sopinu'u nanghon nakipui dingu chu keiho dinga jachat umtah khat hung hi ding ahi.
15 Bare på det vilkår vil vi være eder til vilje, at I blir som vi, og alt mannkjønn hos eder lar sig omskjære.
Hinlah kihou cham theina khat vang aum'e, hichu ahileh na pasal ho jouse achep na tan thei diu le atiuve.
16 Da vil vi gi eder våre døtre og gifte oss med eders døtre og bo hos eder, så vi blir ett folk.
Hiche teng chule ka chanu teho'u kapeh theiyu, chule nang ho chanu ho jong keima hon jong kaki pui thei dingu ahi atiuve.
17 Men dersom I ikke vil høre på oss og la eder omskjære, da tar vi vår søster og drar bort.
Ahin nangho pasal hon acheptan ding anop lou ule ka sopinu'u ka peh theilou dingu ahi atiuve.
18 Og de syntes godt om deres ord, både Hemor og Sikem, Hemors sønn.
Hamor le achapa Shechem chun amaho thilgon chu pha asa lhon in ahi.
19 Og den unge mann drygde ikke med å gjøre dette, for han var glad i Jakobs datter, og han var den som hadde mest å si i sin fars hus.
Shechem chu alunglhai lheh in bol ding ho chu agei sang tapon, ajeh chu Dinah Jacob chanu adei behset jeh chun Shechem chu amaho insung milah a jathei umdol tah khat ahi.
20 Så gikk Hemor og hans sønn Sikem til porten i sin by, og de talte til mennene i byen og sa:
Chuin Hamor le achapa Shechem khopi kelkot a ahung lhon in mipi ho laha aki hou na'u kinop tona ho chu ahung phong doh lhon in hitin asei lhon in ahi.
21 Disse menn vil gjerne være venner med oss og vil bo her i landet og dra omkring her, og landet er jo vidt nok for dem; vi vil gifte oss med deres døtre og gi dem våre døtre.
Ama nin aphong doh lhon in hiche miho hi mipha eiho mi ahi ati lhon e, veuvin gam jong lentah enei uvin amaho chenna thei ding, amaho toh chengkhom uhitin, bolthei thei bol uhitin, eihon jong amaho chanute ijon thei ding'u chule amahon jong eiho chanute aki chenpi thei dingu ahi,” ati.
22 Men bare på det vilkår vil mennene være oss til vilje og bo hos oss og bli til ett folk med oss, at alt mannkjønn iblandt oss lar sig omskjære, likesom de selv er omskåret.
Amaho toh eiho ichen khom thei na diuvin thil khat aum e, hichu ahileh eiho pasal jouse amaho banga chep ekitan tengu le ichen khom thei ding'u ahi.
23 Deres buskap og deres gods og alle deres kløvdyr, blir ikke alt det vårt når vi bare er dem til vilje, så de blir boende hos oss?
Hinlah thilpha khat ihet dingu chu ichen khom tengule, agancha hou, anei agou hou jouse aboncha a eiho a hung hithei ahi. Hijeh chun amahon adei atup ho chu bolpeh leuhen amaho jong eiho lah a chen ding tha nom tah a hung cheng diu ahi tai.
24 Og de gjorde som Hemor og hans sønn Sikem vilde, alle som hørte hjemme i hans by; og alt mannkjønn, alle som hørte hjemme i hans by, blev omskåret.
Hichun khopi sunga cheng aching athem jouse Hamor le achapa Shechem thupeh chu anom cheh tauvin, chule pasal jousen achep akitan soh hel tauvin ahi.
25 Men på den tredje dag, da de var syke av sine sår, da tok Jakobs to sønner, Simeon og Levi, Dinas brødre, hver sitt sverd, og de kom uforvarende over byen og slo alt mannkjønn ihjel.
Ahin nithum jou don chun amaho cheptan na maha jong damtheng loulai in Jacob chateni Simon le Levi a sopinu Dinah toh peng khom teni chu ahung kon lhon in hiche khopi sunga pasal jouse chemjam in asat lih lhontan ahi.
26 Også Hemor og Sikem, hans sønn, slo de ihjel med sverdets egg, og de tok Dina ut av Sikems hus og drog bort.
Hiche athi ho lah achun Hamor le achapa Shechem jong ajao lhon tai, Hichun Dinah chu Shechem in muna kon in amaho inlam a ahin pui lhon tan ahi.
27 Jakobs sønner kom over de drepte og plyndret byen, fordi deres søster var blitt vanæret.
Phat chomkhat jou in Jacob chate ho ahung lhung cheh tauvin, amahon khopi sunga mipi athi amang akithat ho chu asopinu u ki suhthang na khopi chu achom theng hel uve.
28 De tok deres småfe og storfe og deres asener, både det som var i byen, og det som var på marken.
Amahon akelngoi hou ahin, abongchal hou chule sangan ho jouse phaicham khopi sungle tollhang a thil keo jouse akilah tauve.
29 Og alt deres gods og alle deres barn og deres kvinner førte de bort som bytte, og alt annet som var i husene.
Anei agou jouse jong alah peh soh keijun, amaho jite chate jong alah peh un, amaho hetkhah nalouva apui mang tauve.
30 Da sa Jakob til Simeon og Levi: I har gjort mig en stor sorg! I har ført mig i vanrykte hos landets innbyggere, Kana'anittene og ferisittene; jeg råder jo bare over en liten flokk, og samler de sig imot mig, kommer de til å slå mig ihjel, sa både jeg og mitt hus går til grunne.
Jacob in phat chomkhat jouvin Simon le Levi koma hitin aseiye, “Keima hi neisuh mang lhon ahi tai, hiche gam mite le Canaan mite le Perizzites mite koma hin ka namse in ka ui lheh tai. chule eiho lhomcha ihiuvin amaho ahung kihou toh tengule eiho eisuh mang dingu ahi. keima kahin ka insung pumpi kaki chai helding ahitai,” ati.
31 Men de svarte: Skulde han da få gjøre med vår søster som med en skjøge?
Ama hon lung hang tah in asei jun, “Ipi bol'a chu isopinu u chu numei kijoh banga abolset ham?” atiuve.
