< 1 Mosebok 31 >
1 Så fikk han høre at Labans sønner hadde sagt: Jakob har tatt alt det som vår far eide, og av det som vår far eide, har han lagt sig til all denne rikdom.
Şi a auzit cuvintele fiilor lui Laban, spunând: Iacob a luat tot ce era al tatălui nostru; şi din ceea ce era al tatălui nostru el a dobândit toată această glorie.
2 Og Jakob så på Labans ansikt at han ikke var den samme mot ham som før.
Şi Iacob a privit înfăţişarea lui Laban şi, iată, aceasta nu mai era faţă de el ca înainte.
3 Og Herren sa til Jakob: Vend tilbake til dine fedres land og ditt eget folk, og jeg vil være med dig.
Şi DOMNUL i-a spus lui Iacob: Întoarce-te în ţara părinţilor tăi şi la rudele tale; şi eu voi fi cu tine.
4 Da sendte Jakob bud efter Rakel og Lea og bad dem komme ut på marken, hvor han var med sin buskap.
Şi Iacob a trimis şi a chemat pe Rahela şi Leea la câmp, la turma sa,
5 Og han sa til dem: Jeg ser på eders fars ansikt at han ikke er den samme mot mig som før; men min fars Gud har vært med mig.
Şi le-a spus: Văd înfăţişarea tatălui vostru, că aceasta nu mai este faţă de mine ca înainte; dar Dumnezeul părinţilor mei a fost cu mine.
6 Og I vet selv at jeg av all min evne har tjent eders far.
Şi voi ştiţi că eu, cu toată puterea mea, am servit pe tatăl vostru.
7 Men eders far har sveket mig og forandret min lønn ti ganger; men Gud lot ham ikke få gjøre mig noget ondt.
Şi tatăl vostru m-a înşelat şi a schimbat plăţile mele de zece ori; dar Dumnezeu nu i-a permis să mă vatăme.
8 Når han sa: Det flekkete skal være din lønn, da fikk alt småfeet flekkete unger, og når han sa: Det stripete skal være din lønn, da fikk alt småfeet stripete unger.
Dacă el a spus astfel: Cele pestriţe vor fi plăţile tale; atunci toate vitele au născut pestriţe; şi dacă el a spus astfel: Cele vărgate vor fi plata ta; atunci toate vitele au născut vărgate.
9 Således tok Gud eders fars fe fra ham og gav mig det.
Astfel Dumnezeu a luat vitele tatălui vostru şi mi le-a dat mie.
10 Og ved den tid småfeet parret sig, så jeg frem for mig i drømme og fikk se at bukkene som parret sig med småfeet, var stripete, flekkete og prikkete.
Şi s-a întâmplat în acel timp, când vitele zămisleau, că mi-am ridicat ochii şi am văzut într-un vis şi, iată, berbecii care săreau pe oi erau vărgaţi, pestriţi şi bălţaţi.
11 Og Guds engel sa til mig i drømmen: Jakob! Og jeg sa: Ja, her er jeg.
Şi îngerul lui Dumnezeu mi-a vorbit într-un vis, spunând: Iacob; iar eu am spus: Iată-mă.
12 Da sa han: Se nu frem for dig, så skal du få se at alle bukkene som parrer sig med småfeet, er stripete, flekkete og prikkete; for jeg har sett alt det Laban gjør mot dig.
Şi a spus: Ridică-ţi acum ochii şi vezi, toţi berbecii care sar pe vite sunt vărgaţi, pestriţi şi bălţaţi, pentru că am văzut tot ceea ce Laban îţi face.
13 Jeg er den Gud som du så i Betel, der hvor du salvet en minnesten, og hvor du gjorde mig et løfte; gjør dig nu rede og dra bort fra dette land, og vend tilbake til ditt fødeland.
Eu sunt Dumnezeul din Betel, unde ai uns stâlpul şi unde mi-ai făcut o promisiune; acum ridică-te, ieşi din această ţară şi întoarce-te în ţara rudelor tale.
14 Da svarte Rakel og Lea og sa til ham: Har vi vel ennu nogen lodd og arv i vår fars hus?
Şi Rahela şi Leea au răspuns şi i-au zis: Este totuşi vreo parte sau moştenire pentru noi în casa tatălui nostru?
15 Har han ikke aktet oss som fremmede? Han har jo solgt oss og selv fortært det han fikk for oss.
Nu suntem socotite de el ca străine? Căci ne-a vândut şi ne-a mâncat în întregime şi banii.
16 All den rikdom Gud har tatt fra vår far, den hører oss og våre barn til; gjør nu bare du alt det Gud har sagt til dig!
Pentru că toată bogăţia pe care Dumnezeu a luat-o de la tatăl nostru este a noastră şi a copiilor noştri, acum aşadar, fă orice ţi-a spus Dumnezeu.
17 Så gjorde Jakob sig ferdig og satte sine barn og hustruer på kamelene,
Atunci Iacob s-a ridicat şi a aşezat pe fiii săi şi pe soţiile sale pe cămile;
18 og han tok med sig hele sin buskap og alt det gods som han hadde samlet sig, det fe han eide, og som han hadde lagt sig til i Mesopotamia, og vilde dra til Isak, sin far, i Kana'ans land.
Şi a dus toate vitele sale şi toate bunurile sale pe care le dobândise, vitele agoniselii sale, pe care le dobândise în Padanaram, pentru a merge la Isaac, tatăl său, în ţara lui Canaan.
19 Men Laban hadde draget bort for å klippe sine får; da stjal Rakel sin fars husguder.
Şi Laban s-a dus să-şi tundă oile şi Rahela furase idolii care erau ai tatălui ei.
20 Og Jakob stjal sig bort fra arameeren Laban; han sa ikke noget til ham om at han vilde flykte.
Şi Iacob s-a furişat pe neştiute de la Laban sirianul, în aceea că nu i-a spus că a fugit.
21 Så flyktet han med alt det han hadde; han gjorde sig ferdig og satte over elven og tok veien til Gileadfjellet.
Aşa că a fugit cu tot ce a avut; şi s-a ridicat şi a trecut dincolo de râu şi el şi-a îndreptat faţa spre muntele Galaad.
22 Den tredje dag efter fikk Laban vite at Jakob var flyktet.
Şi în a treia zi i s-a spus lui Laban că Iacob fugise.
23 Da tok han med sig sine frender og satte efter ham syv dagsreiser, og nådde ham igjen på Gilead-fjellet.
Şi a luat pe fraţii săi cu el şi l-a urmărit şapte zile de călătorie; şi l-au ajuns în muntele Galaad.
24 Men Gud kom til arameeren Laban i en drøm om natten og sa til ham: Vokt dig og si ikke noget til Jakob, hverken godt eller ondt!
Şi Dumnezeu a venit la Laban sirianul într-un vis, noaptea, şi i-a spus: Ia seamă să nu vorbeşti lui Iacob nici bine nici rău.
25 Da Laban nådde Jakob igjen, hadde Jakob slått op sitt telt på fjellet, og Laban med sine frender slo også op sitt telt på Gilead-fjellet.
Atunci Laban a ajuns pe Iacob. Şi Iacob şi-a ridicat cortul în munte şi Laban, cu fraţii săi, şi l-au ridicat în muntele Galaad.
26 Da sa Laban til Jakob: Hvad er det du har gjort? Du har stjålet dig bort fra mig og ført mine døtre avsted som om de var tatt i krig.
Şi Laban i-a spus lui Iacob: Ce ai făcut, că te-ai furişat pe neştiute de la mine şi ai dus pe fiicele mele ca pe captivi luaţi cu sabia?
27 Hvorfor flyktet du hemmelig og stjal dig bort fra mig og sa ikke noget om det til mig, så jeg kunde ha fulgt dig på veien med gledesrop og sanger, med trommer og harper?
Pentru ce ai fugit în secret şi te-ai furişat de la mine; şi nu mi-ai spus, ca să te fi trimis cu bucurie şi cu cântece, cu tamburină şi cu harpă?
28 Du lot mig ikke engang få kysse mine sønner og døtre; det var uforstandig gjort av dig.
Şi nu m-ai lăsat să sărut pe fiii mei şi pe fiicele mele? Acum ai lucrat prosteşte făcând astfel.
29 Jeg har det i min makt å gjøre ondt mot eder; men eders fars Gud sa til mig inatt: Vokt dig og si ikke noget til Jakob, hverken godt eller ondt!
Este în puterea mâinii mele să îţi fac rău, dar Dumnezeul tatălui tău mi-a vorbit azi-noapte, spunând: Ia seamă să nu vorbeşti lui Iacob nici bine nici rău.
30 Men når du nu har draget bort, fordi du lengtes så såre efter din fars hus, hvorfor stjal du da mine guder?
Şi acum, deşi ai dori să fii plecat, pentru că tânjeşti aprins după casa tatălui tău, totuşi pentru ce ai furat dumnezeii mei?
31 Da svarte Jakob og sa til Laban: Jeg var redd; jeg tenkte at du kunde ta dine døtre fra mig med makt.
Şi Iacob a răspuns şi a spus lui Laban: Pentru că m-am temut, căci spuneam: S-ar putea să iei cu forţa pe fiicele tale de la mine.
32 Men den som du finner dine guder hos, han skal ikke leve. Se nu efter i våre frenders nærvær, om du kjennes ved noget av det jeg har med mig, og ta det så! Men Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
La oricine găseşti dumnezeii tăi, nu îl lăsa să trăiască, înaintea fraţilor noştri să recunoşti ce este al tău la mine şi ia aceasta la tine. Pentru că Iacob nu ştia că Rahela i-a furat.
33 Da gikk Laban inn i Jakobs telt og i Leas telt og i begge trælkvinnenes telt, men fant ikke noget. Så gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt.
Şi Laban a intrat în cortul lui Iacob şi în cortul Leei şi în corturile celor două servitoare, dar nu i-a găsit. Atunci a ieşit din cortul Leei şi a intrat în cortul Rahelei.
34 Men Rakel hadde tatt husgudene og lagt dem i kamelsalen og satt sig på dem; og Laban gjennemsøkte hele teltet, men fant ikke noget.
Acum Rahela luase idolii şi îi pusese în şeaua cămilei şi stătea peste ei. Şi Laban a căutat în tot cortul, dar nu i-a găsit.
35 Og hun sa til sin far: Min herre må ikke bli vred fordi jeg ikke kan reise mig for dig; for det går mig på kvinners vis. Så lette han efter husgudene, men fant dem ikke.
Şi ea a spus tatălui ei: Să nu fie cu supărare domnului meu că nu pot să mă ridic înaintea ta; căci rânduiala femeilor este asupra mea. Iar el a căutat, dar nu a găsit idolii.
36 Da blev Jakob vred og gikk i rette med Laban. Og Jakob tok til orde og sa til Laban: Hvad er min brøde, hvad er min synd, siden du forfølger mig så?
Şi Iacob s-a înfuriat şi s-a certat cu Laban; şi Iacob a răspuns şi i-a zis lui Laban: Care îmi este fărădelegea? Care îmi este păcatul, că aşa aprins m-ai urmărit?
37 Du har nu gjennemsøkt alt det jeg har; hvad fant du da som hører ditt hus til? Legg det frem her for mine og dine frender, så de kan dømme mellem oss to!
Cu toate că ai căutat în toate lucrurile mele, ce ai găsit din toate lucrurile casei tale? Pune-le aici înaintea fraţilor mei şi a fraţilor tăi, ca ei să judece între noi doi.
38 Nu har jeg vært hos dig i tyve år; dine får og dine gjeter har ikke født i utide, og værene av ditt småfe har jeg ikke ett op;
Aceşti douăzeci de ani am fost cu tine; oile tale şi caprele tale nu au lepădat puii lor şi berbecii turmei tale nu i-am mâncat.
39 det som var sønderrevet, kom jeg ikke hjem til dig med; jeg godtgjorde selv skaden; av mig krevde du det, enten det var stjålet om dagen, eller det var stjålet om natten.
Ce a fost sfâşiat de fiare nu am adus la tine; eu am purtat pierderea aceea; din mâna mea ai cerut-o, fie că a fost furată ziua sau furată noaptea.
40 Slik hadde jeg det: Om dagen fortærtes jeg av hete og av kulde om natten, og søvnen flydde fra mine øine.
Astfel am fost; în timpul zilei seceta mă mistuia şi bruma în timpul nopţii; şi somnul mi s-a depărtat de la ochii mei.
41 I tyve år har jeg nu vært i ditt hus, jeg har tjent dig fjorten år for dine to døtre og seks år for ditt småfe; men du forandret min lønn ti ganger.
Astfel am fost eu douăzeci de ani în casa ta; ţi-am servit paisprezece ani pentru cele două fiice ale tale şi şase ani pentru vitele tale; şi ai schimbat plăţile mele de zece ori.
42 Hadde ikke min fars Gud vært med mig, han som var Abrahams Gud, og som også Isak frykter, sannelig, du hadde nu latt mig fare med tomme hender. Men Gud har sett min møie og alt mitt strev, og han har dømt inatt.
Dacă Dumnezeul tatălui meu, Dumnezeul lui Avraam şi teama lui Isaac, nu ar fi fost cu mine, cu adevărat m-ai fi trimis acum gol. Dumnezeu a văzut necazul meu şi munca mâinilor mele şi te-a mustrat aseară.
43 Da svarte Laban og sa til Jakob: Døtrene er mine døtre, og barna er mine barn, og buskapen er min buskap, og alt det du ser, er mitt; hvad skulde jeg da nu kunne gjøre mot disse mine døtre eller mot deres barn, som de har født?
Şi Laban a răspuns şi i-a zis lui Iacob: Aceste fiice sunt fiicele mele şi aceşti copii sunt copiii mei şi aceste vite sunt vitele mele şi tot ceea ce vezi este al meu şi ce pot face în această zi acestor fiice ale mele, sau copiilor lor pe care i-au născut?
44 Så kom nu og la oss gjøre en pakt, jeg og du, og den skal være et vidne mellem mig og dig.
De aceea vino acum, să facem un legământ, eu şi tu; şi să fie acesta pentru o mărturie între mine şi tine.
45 Da tok Jakob en sten og reiste den op som en minnesten.
Şi Iacob a luat o piatră şi a aşezat-o drept stâlp.
46 Og Jakob sa til sine frender: Sank sammen stener! Og de tok stener og laget en røs; og de holdt måltid der ved stenrøsen.
Şi Iacob le-a spus fraţilor săi: Adunaţi pietre; şi au luat pietre şi au făcut o movilă şi au mâncat acolo pe movilă.
47 Og Laban kalte den Jegar-Sahaduta, men Jakob kalte den Gal-Ed.
Şi Laban a numit-o Iegarsahaduta, dar Iacob a numit-o Galed.
48 Da sa Laban: Denne røs skal være et vidne mellem mig og dig idag. Derfor kalte de den Gal-Ed,
Şi Laban a spus: Această movilă este o mărturie între mine şi tine în această zi. De aceea a fost pus numele acesteia, Galed;
49 og tillike Mispa, fordi han sa: Herren holde vakt mellem mig og dig, når vi kommer hverandre av syne;
Şi Miţpa, căci el a spus: DOMNUL să vegheze între mine şi tine, în timp ce suntem absenţi unul faţă de celalalt.
50 dersom du farer ille med mine døtre eller tar dig andre hustruer foruten mine døtre, da er det vel intet menneske hos oss, men se, Gud er vidne mellem mig og dig.
Dacă vei chinui pe fiicele mele, sau dacă vei lua alte soţii pe lângă fiicele mele, niciun bărbat nu este cu noi; vezi, Dumnezeu este martor între mine şi tine.
51 Så sa Laban til Jakob: Se, denne røs og denne minnesten som jeg har reist mellem mig og dig -
Şi Laban i-a spus lui Iacob: Iată, această movilă şi, iată, acest stâlp, pe care l-am aruncat între mine şi tine;
52 vidner skal de være, både røsen og minnestenen, at ikke skal jeg dra til dig forbi denne røs, og at heller ikke skal du dra til mig forbi denne røs og denne minnesten med ondt i sinne.
Această movilă fie mărturie şi acest stâlp fie mărturie, că nu voi trece peste această movilă la tine şi că nu vei trece peste această movilă şi peste acest stâlp la mine, pentru a face rău.
53 Abrahams Gud og Nakors Gud skal dømme mellem oss, han som var deres fars Gud. Så svor Jakob ved ham som hans far Isak fryktet.
Dumnezeul lui Avraam şi Dumnezeul lui Nahor, Dumnezeul Tatălui lor, să judece între noi. Şi Iacob a jurat pe teama tatălui său Isaac.
54 Og Jakob ofret et slaktoffer på fjellet og innbød sine frender til måltid. Og de holdt måltid og blev natten over på fjellet.
Atunci Iacob a oferit sacrificii pe munte şi a chemat pe fraţii săi să mănânce pâine şi au mâncat pâine şi au rămas toată noaptea pe munte.
55 Morgenen efter stod Laban tidlig op, og han kysset sine sønner og sine døtre og velsignet dem. Så drog Laban hjem igjen.
Şi devreme dimineaţa Laban s-a ridicat şi a sărutat pe fiii săi şi pe fiicele sale şi i-a binecuvântat; şi Laban a plecat şi s-a întors la locul său.