1 Mosebok 30
1 Da Rakel så at hun og Jakob ikke fikk barn, blev hun misunnelig på sin søster og sa til Jakob: La mig få barn! Ellers dør jeg.
Hichun Rachel'in Jacob cha ahinpeh lou akihet chet phat in a sopinu athangset pin, hijeh chun Jacob komma atao tan, “Keijong cha le nao nei hinpeh in achuti loule keima thi ding ka nom jotai atin ahi.”
2 Da optendtes Jakobs vrede mot Rakel, og han sa: Er jeg i Guds sted, som har nektet dig livsfrukt?
Jacob chu Rachel chunga alung hang jah jeng in, “Keima Pathen ka hipoi ama ahi cha nei louva na koi, na naobu khah tan achu,” ati.
3 Da sa hun: Se, der er min trælkvinne Bilha; gå inn til henne, forat hun kan føde på mine knær, så også jeg kan få barn ved henne!
Hichun Rachel in adonbut in, “Kasohnu Bilhah hi galup khompi tan, chutile amanun nao eihin peh intin chua konna chu keiman jong ka chilhah insung kaki semdoh thei ding ahi,” ati.
4 Så gav hun sin trælkvinne Bilha til hustru, og Jakob gikk inn til henne.
Rachel in Bilhah asohnu chu Jacob ji din apetai chuin Jacob'in Bilhah chu akitimat pitai.
5 Og Bilha blev fruktsommelig og fødte Jakob en sønn.
Bilhah in nao ahinvop'in Jacob ding in chapa khat ahin peh tai.
6 Da sa Rakel: Gud har dømt i min sak; han har hørt min bønn og gitt mig en sønn. Derfor kalte hun ham Dan.
Hichun Rachel in aseiye, “Pathen in ka lunggel eisu bulhit pehtai, chule katao na jong eisan peh in chapa eipe tai atin hijeh chun naosen min chu Dan asahtai.”
7 Og Bilha, Rakels trælkvinne, blev atter fruktsommelig og fødte Jakob ennu en sønn.
Chuin Rachel sohnu Bilhah chun nao avop kit in Jacob chapa anina ahin peh kittai.
8 Da sa Rakel: Jeg har kjempet Guds kamper med min søster, og nu har jeg vunnet. Og hun kalte ham Naftali.
Hichun Rachel'in, “Keiman ka sopinu toh hatah a kaki set delna lhon a keiman kajou tai,” atin hichun naosen min chu Napthali asah tai.
9 Da Lea så at hun ikke fikk flere barn, tok hun sin trælkvinne Silpa og gav Jakob til hustru.
Leah in nao aneikit tah lou ding ahin kihet doh phat in asohnu Zilpah chu ji din ape tai.
10 Og Silpa, Leas trælkvinne, fødte Jakob en sønn.
Hijeh chun Leah sohnu Zilpah chun Jacob ding in chapa khat ahin pehtai.
11 Da sa Lea: Til lykke! Og hun kalte ham Gad.
Hichun Leah in hitin aseiye, “Hamphat aum bouve,” atin naosen min chu “Gad” asah tai. Hichun avetsah chu, keima iti vangphat kahi hitam tina ahi.
12 Og Silpa, Leas trælkvinne, fødte Jakob ennu en sønn.
Hichun Leah sohnu Zilpah chun Jacob chapa anina chu ahin peh kitin ahi.
13 Da sa Lea: Hvor lykkelig jeg er! For alle kvinner vil prise mig lykkelig. Og hun kalte ham Aser.
Leah chun aseiye, “Keiya din iti thanop um hitam, tua hi numei dang jousen hatah a eiki papi diu ahitai,” atin hiche naosen min chu Asher asah tai.
14 En dag i hvetehøstens tid gikk Ruben ut og fant alruner på marken og bar dem hjem til Lea, sin mor; da sa Rakel til Lea: Kjære, gi mig nogen av din sønns alruner!
Nikhat Reuben chu suhlou chang vohlai in akon in ahile loulai achun Joldei-Ai (Mandrake) amun anu Leah ahin poh peh in ahile, hichun Rachel in Leah koma “lungset tah in na chapa Joldei-Ai hinpoh chu kei jong nei hom thei ding ham tin athum tai.”
15 Men hun svarte henne: Er det ikke nok at du har tatt min mann? Vil du nu også ta min sønns alruner? Da sa Rakel: Nu vel, han kan sove hos dig inatt, hvis jeg får din sønns alruner!
Hinlah Leah in Rachel jah a “Ka inneipu neilah peh jong thil neocha na bola, tua jong kachapa Joldei-Ai hinpoh jong lahpeh ding neiti ham?” atile Rachel in adonbut in, “Chuti ahile nachapa Joldei-Ai poh man ding in tujan Jacob'in nangma na lupkhompi thei nante,” ati.
16 Da Jakob om aftenen kom hjem fra marken, gikk Lea ham i møte og sa: Det er hos mig du skal være inatt; jeg har tinget dig for min sønns alruner. Så lå han hos henne den natt.
Hiche nilhah chun Jacob phailei lama kona ahung ki nungle phat in Leah achen aga kimu pin, “Tujan hi keima toh ilupkhom ding ahi, Ajeh chu tujan adinga ka chapan nao neitheina hinpoh a tujana dinga ka choh na hitai,” hichun Jacob chu hiche jan chun Leah to ageh lhontai.
17 Og Gud hørte Lea, og hun blev fruktsommelig og fødte Jakob en femte sønn.
Pathen in Leah taona chu asan pehtan, nao ahin voptan Jacob chapa nga lhinna ahin neipeh tai.
18 Da sa Lea: Gud har gitt mig min lønn, fordi jeg lot min mann få min trælkvinne. Og hun kalte ham Issakar.
Hichun Leah in asei tan, “ka sohnu chu kajipa ka pehdoh jeh in Pathen in ka choh doh man eipe tai,” atin hichun naosen min chu Issachar asah tan ahi.
19 Og Lea blev atter fruktsommelig og fødte Jakob en sjette sønn.
Chujouvin jong Leah chun nao avop kit'in Jacob ding in chapa gup lhinna ahin peh kit tai.
20 Da sa Lea: Gud har gitt mig en god gave; nu kommer min mann til å bo hos mig, for jeg har født ham seks sønner. Og hun kalte ham Sebulon.
Hichun Leah in asei tan, “Pathen in keima numei thilken phatah tah eiken peh tai, tuapat'in kaji pan ngailutna sangtah einei ding ahi tai, ajeh chu chapa gup kaneipeh tai,” hichun amanun naosen min chu Zebulun asah tai.
21 Siden fødte hun en datter og kalte henne Dina.
Ahin phat chomkhat jouvin nao numei khat ahingin amin chu Dinah asah in ahi.
22 Da kom Gud Rakel i hu, og Gud hørte henne og åpnet hennes morsliv.
Hichun Pathen in Rachel chu asumil pon Pathen in ataona asanpeh in anaobu chu ahon pehtai.
23 Hun blev fruktsommelig og fødte en sønn. Da sa hun: Gud har tatt bort min skam.
Hijeh chun Rachel in jong nao ahin vop'in chapa khat ahin neitai; hichun Rachel in hitin aseiye, “Pathen in kaja chatna jouse asubeitai,” ati.
24 Og hun kalte ham Josef og sa: Herren gi mig ennu en sønn!
Rachel'in anao min chu Joseph asah in hitin aseiye, “Pakaiyin chapa dang khat jong eihin sah kit teitei hen o!” ati.
25 Da nu Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: La mig fare, så jeg kan dra hjem til mitt eget land!
Rachel in Joseph ahin neijou phat chun, Jacob in Laban koma asei tai, “Nei nungsol tan kagam lang uva,” ati.
26 Gi mig mine hustruer og mine barn, som jeg har tjent dig for, så vil jeg dra bort; du vet jo selv hvorledes jeg har tjent dig.
Kajite kachate neipe dohtan phat sottah nangma in alhachan ka pangtan, tua hi keima ki nungle phat ahung hitai, chule ito banga nangma na katoh peh nahim nangman nakihet nai ati.
27 Da sa Laban til ham: Om du bare hadde nogen godhet for mig! Jeg er blitt varslet om at det er for din skyld Herren har velsignet mig.
Ahin Laban in Jacob jah a aseiye, “Ahithei dingle lungset tah in neida lha hih in ajeh chu nangma ka insunga na hung lutna pat in Pathen in phatthei eiboh lheh jeng in ahi.
28 Så sa han: Si selv hvad du vil ha i lønn, så skal jeg gi dig det.
Chule Jacob in asei in, natoh man ding ijat ham neisei peh tan keiman kapeh ding nahi ati.
29 Og Jakob sa til ham: Du vet selv hvorledes jeg har tjent dig, og hvad din buskap er blitt til under mine hender.
Chuin Jacob in adonbut in, “Nangman na henai itobanga nangma na katoh a na gancha ho hung pung thei ham?” ati.
30 For det var lite det du hadde før jeg kom, men nu har det øket til en stor mengde, og Herren har velsignet dig hvor jeg satte min fot. Men når skal jeg nu også få gjøre noget for mitt eget hus?
“Ajeh chu keima ka hung masang chun themcha bou na neijin tun apung jal tan, Pathen in hatah in phatthei na boh tan ahi. Ahile itih phat hi ding ham? keima insunga ding katoh na ding,” ati.
31 Da sa Laban: Hvad skal jeg gi dig? Jakob svarte: Du skal ikke gi mig noget; dersom du vil gjøre som jeg nu sier, så skal jeg gjæte din buskap og vokte den, som jeg har gjort.
Chule Laban in adong kitin, “Ipiba ka peh ding ham? Jacob'in aseiye, Imacha neipe hih in, ahin thil khat neibol peh le chun keiman nagancha na vettup peh nang'e ati.
32 Jeg vil idag gå gjennem hele din hjord og skille ut alt som er flekket og spraglet og alt som er sort blandt fårene, og likeså alt som er spraglet og flekket blandt gjetene; og det skal være min lønn.
Tun keiman na gancha kelngoi ho ga khol sohkei jing ting, amaho lah achun apol jouse hin lheng doh inting, chule keltah ho laha jong apol thim hihen hapol apol jouse hin lheng doh ingting, hichengse chu keima natoh man in neibol pehtan ati.
33 Og min ærlighet skal vidne for mig, når du siden engang kommer og ser over min lønn. Finnes det hos mig nogen gjet som ikke er flekket og spraglet, og noget får som ikke er sort, så er det stjålet.
Khonung teng kana toh man sutoh dinga nahung teng ka kitah na nahin muchen thei na dingin, kelchate lah a apol lou hihen, ha pol a pol lou akimu doh khah a, kelngoi lah a jong apol lou khattou aum khah a ahile hiche ho se chu nangma akona kaguh a kisim jeng thei ding ahi,” ati.
34 Da sa Laban: Vel, la det være som du har sagt!
Hichun Laban in adonbut in, “Apha lheh jeng'e nangman nasei bang chu himai tahen,” ati.
35 Og samme dag skilte han ut de stripete og spraglete gjetebukker og alle flekkete og spraglete gjeter, alt det som hadde noget hvitt på sig, og alt sort blandt fårene; og han lot sine sønner ta vare på det,
Hinlah Laban in hiche nikho ma ma chun kelcha achal asandup apol, chule abeh beh a kang kelcha anu apol ho, chule kelngoi avom ho jouse chu achapa koma abon'in agathah doh sah sohkei in ahi.
36 og han la tre dagsreiser mellem sig og Jakob. Og Jakob gjætte resten av Labans småfe.
Hichun aman Jacob to nithum jen lampi a kigam lat'in asol mangtai, chule Jacob in Laban gancha aki thah lou jouse chu aching jom jing tan ahi.
37 Men Jakob tok sig friske kjepper av poppel-, hassel- og lønnetrær og skavde hvite striper på dem, så det hvite på kjeppene kom frem.
Chuin Jacob in Almond le Shiga phung bah ho chu amal ngim in hiche thingbah avel akang lai ho chu kelcha ho amusah in ahi.
38 Og han la kjeppene som han hadde skavd, i rennene - i vanntrauene, hvor småfeet kom for å drikke, like foran småfeet; for de parret sig når de kom for å drikke.
Hichun Jacob in thingbah amal ngim hon chu kelngoi ho twi donna konga akoiyin, kelngoite twichip dinga ahung ji teng ule kijang matji ahi jeh uva akoi ahi.
39 Så parret småfeet sig ved kjeppene og fikk stripete, flekkete og spraglete unger.
Kelngoi ho chu thingbah akang lai masanga chu ki jang mat ji, chuteng chule kelngoite chun akang pol jong, hapol a pol jong ahin hing doh doh tauve.
40 Men lammene skilte Jakob ut og lot småfeet vende øinene mot det stripete og alt det sorte blandt Labans småfe; og således fikk han sig hjorder for sig selv og slapp dem ikke sammen med Labans småfe.
Jacob in kelngoi ho chu ahoikhen in Laban kelngoi hon lah a akangpol ho leh avom ho chu ahoikhen in ama chan ding chengse chu atum in akhen doh in, Laban a lah achun ahoi lut tapoi.
41 Og hver gang det sterke småfe parret sig, la Jakob kjeppene midt for øinene på dem i rennene, forat de skulde parre sig ved kjeppene;
Hiti chun kelngoi lah a asapha ho chu aki jang mat teng ule thingbah ho amu uva, aki jang mat theina ding uvin Jacob in jong thingbah ho amasang uva twi lonna kom laiya aga jam peh jin ahi.
42 men når det var svakt småfe, la han ikke kjeppene der; således kom de svake til å tilhøre Laban og de sterke Jakob.
Hinlah Jacob'in kelngoi atahsa phalou ho ahi tengle aga jamle jipoi, ajeh chu Laban a chu asapha lou jeng ahin, Jacob a vang chu asapha jeng ahiuve.
43 Og mannen blev rikere og rikere, og han fikk meget småfe og trælkvinner og træler og kameler og asener.
Hijeh chun Jacob chu ahung hao thei lheh tan, kelngoi tamtah ahin neitan, soh numei ahin soh pasal ahin tamtah aneiyin, chule sangan le sangangsao jong tamtah anei doh tai.
