1 Mosebok 29
1 Så gav Jakob sig atter på veien og drog til Østens barns land.
Then Jacob went on his journey and came to the land of the people of the east.
2 Og da han så sig omkring, fikk han se en brønn på marken, og ved den lå det tre flokker småfe. for av denne brønn vannet de feet; men stenen som lå over brønnens åpning, var stor.
As he looked, he saw a well in the field, and, behold, three flocks of sheep were lying there by it. For out of that well they would water the flocks, and the stone over the well's mouth was large.
3 Der samlet alle feflokkene sig, og gjæterne veltet stenen fra brønnens åpning og vannet småfeet, og så la de stenen tilbake på sitt sted, over brønnens åpning.
When all the flocks had gathered there, the shepherds would roll the stone from the well's mouth and water the sheep, and then put the stone again over the well's mouth, back in its place.
4 Jakob spurte dem: Mine brødre, hvor er I fra? De svarte: Vi er fra Karan.
Jacob said to them, “My brothers, where are you from?” They replied, “We are from Haran.”
5 Så spurte han dem: Kjenner I Laban, sønn til Nakor? De svarte: Ja, vi kjenner ham.
He said to them, “Do you know Laban son of Nahor?” They said, “We know him.”
6 Da spurte han dem: Står det vel til med ham? De svarte: Ja, det gjør det, og se, der kommer hans datter Rakel med småfeet.
He said to them, “Is he well?” They said, “He is well, and, look there, Rachel his daughter is coming with the sheep.”
7 Da sa han: Det er jo ennu høi dag, det er ennu ikke tid til å samle buskapen; vann småfeet og gå avsted igjen og gjæt!
Jacob said, “See, it is the middle of the day. It is not the time for the flocks to be gathered together. You should water the sheep and then go and let them graze.”
8 Men de sa: Det kan vi ikke før alle feflokkene er samlet, og stenen blir veltet fra brønnens åpning; da vanner vi småfeet.
They said, “We cannot water them until all the flocks are gathered together. The men will then roll the stone from the well's mouth, and we will water the sheep.”
9 Mens han ennu talte med dem, kom Rakel med sin fars småfe; for det var hun som gjætte.
While Jacob was still speaking with them, Rachel came with her father's sheep, for she was tending them.
10 Og da Jakob så Rakel, sin morbror Labans datter, og så småfeet som hørte hans morbror til, gikk han frem og veltet stenen fra brønnens åpning og vannet sin morbror Labans småfe.
When Jacob saw Rachel, the daughter of Laban, his mother's brother, and the sheep of Laban, his mother's brother, Jacob came over, rolled the stone from the well's mouth, and watered the flock of Laban, his mother's brother.
11 Og Jakob kysset Rakel og brast i gråt.
Jacob kissed Rachel and wept loudly.
12 Og Jakob fortalte Rakel at han var hennes fars frende, og at han var sønn til Rebekka; da sprang hun avsted og fortalte det til sin far.
Jacob told Rachel that he was her father's relative, and that he was Rebekah's son. Then she ran and told her father.
13 Da nu Laban fikk høre om Jakob, sin søstersønn, løp han ham i møte og omfavnet ham og kysset ham og førte ham inn i sitt hus; og han fortalte Laban alt det som hadde hendt.
When Laban heard the news about Jacob his sister's son, he ran to meet him, embraced him, kissed him, and brought him to his house. Jacob told Laban all these things.
14 Da sa Laban til ham: Sannelig, vi er av samme kjød og blod. Og han blev hos ham en måneds tid.
Laban said to him, “You are indeed my bone and my flesh.” Then Jacob stayed with him for about one month.
15 Så sa Laban til Jakob: Skulde du tjene mig for intet, fordi om du er min frende? Si mig hvad du vil ha i lønn!
Then Laban said to Jacob, “Should you serve me for nothing because you are my relative? Tell me, what will your wages be?”
16 Nu hadde Laban to døtre, den eldste hette Lea, og den yngste hette Rakel.
Now Laban had two daughters. The name of the older was Leah, and the name of the younger was Rachel.
17 Lea hadde matte øine; men Rakel var vakker av skapning og vakker å se til.
Leah's eyes were tender, but Rachel was beautiful in form and appearance.
18 Og Jakob hadde Rakel kjær; derfor sa han: Jeg vil tjene dig syv år for Rakel, din yngste datter.
Jacob loved Rachel, so he said, “I will serve you seven years for Rachel, your younger daughter.”
19 Laban svarte: Det er bedre at jeg gir henne til dig, enn at jeg gir henne til en annen mann; bli hos mig!
Laban said, “It is better that I give her to you, than that I should give her to another man. Stay with me.”
20 Så tjente Jakob i syv år for Rakel; og disse år syntes han var nogen få dager, fordi han hadde henne kjær.
So Jacob served seven years for Rachel; and they seemed to him only a few days, for the love he had for her.
21 Derefter sa Jakob til Laban: La mig nu få min hustru, for min tid er ute, og jeg vil gå inn til henne.
Then Jacob said to Laban, “Give me my wife, for my days have been completed—so that I may marry her!”
22 Da samlet Laban alle menn der på stedet og gjorde et gjestebud.
So Laban gathered together all the men of the place and made a feast.
23 Og om aftenen tok han sin datter Lea og førte henne inn til ham, og han gikk inn til henne.
In the evening, Laban took Leah his daughter and brought her to Jacob, who slept with her.
24 Og Laban gav sin trælkvinne Silpa til sin datter Lea som trælkvinne.
Laban gave his female servant Zilpah to his daughter Leah, to be her servant.
25 Men om morgenen - se, da var det Lea. Da sa han til Laban: Hvad er det du har gjort mot mig? Var det ikke for Rakel jeg tjente hos dig? Hvorfor har du sveket mig?
In the morning, behold, it was Leah! Jacob said to Laban, “What is this you have done to me? Did I not serve you for Rachel? Why then have you tricked me?”
26 Laban svarte: Det er ikke skikk her hos oss å gi den yngste bort før den eldste.
Laban said, “It is not our custom to give the younger daughter before the firstborn.
27 La nu Leas bryllups-uke gå til ende, så vil vi også gi dig den andre, hvis du vil tjene hos mig i syv år til.
Complete the bridal week of this daughter, and we will give you the other also in return for serving me another seven years.”
28 Og Jakob gjorde så, og han lot bryllups-uken gå til ende. Da gav han ham sin datter Rakel til hustru.
Jacob did so, and completed Leah's week. Then Laban gave him Rachel his daughter as his wife also.
29 Og Laban gav sin trælkvinne Bilha til sin datter Rakel som trælkvinne.
Laban also gave Bilhah to his daughter Rachel, to be her servant.
30 Så gikk han også inn til Rakel, og han holdt mere av Rakel enn av Lea. Siden tjente han ennu syv år til hos Laban.
So Jacob slept with Rachel, too, but he loved Rachel more than Leah. So Jacob served Laban for seven more years.
31 Da Herren så at Lea blev tilsidesatt, åpnet han hennes morsliv; men Rakel var barnløs.
Yahweh saw that Leah was not loved, so he opened her womb, but Rachel was childless.
32 Og Lea blev fruktsommelig og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben; for hun sa: Herren har sett til mig i min ulykke; nu vil min mann elske mig.
Leah conceived and bore a son, and she called his name Reuben. For she said, “Because Yahweh has looked upon my affliction; surely now my husband will love me.”
33 Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Herren har hørt at jeg var tilsidesatt; derfor har han gitt mig også denne sønn. Så kalte hun ham Simeon.
Then she conceived again and bore a son. She said, “Because Yahweh has heard that I am unloved, he has therefore given me this son also,” and she called his name Simeon.
34 Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Nu må vel endelig min mann holde sig til mig, for jeg har født ham tre sønner. Derfor kalte de ham Levi.
Then she conceived again and bore a son. She said, “Now this time will my husband be attached to me, because I have borne him three sons.” Therefore his name was called Levi.
35 Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Nu vil jeg prise Herren. Derfor kalte hun ham Juda. Så fikk hun ikke flere barn da.
She conceived again and bore a son. She said, “This time I will praise Yahweh.” Therefore she called his name Judah; then she stopped having children.
