1 Mosebok 29
1 Så gav Jakob sig atter på veien og drog til Østens barns land.
Hichun Jacob akhol che chu abanjom in solam mite gam chu ahung lhung tai.
2 Og da han så sig omkring, fikk han se en brønn på marken, og ved den lå det tre flokker småfe. for av denne brønn vannet de feet; men stenen som lå over brønnens åpning, var stor.
Chuin aman agah ven ahile loulai a Twisam amun akomma chun kelngoi hon loi thum'a akol jong amun hiche gancha ho chu twikulla don ding twi ngah ahiuve, chule twisam chu songpi lentah in adal khum ahi.
3 Der samlet alle feflokkene sig, og gjæterne veltet stenen fra brønnens åpning og vannet småfeet, og så la de stenen tilbake på sitt sted, over brønnens åpning.
Hitia chu kelngoi hon ho abonna ahung kisuh kimteng uleh kelngoi ching hon twikhuh kamsin songpi chu akhin doh jiuva kelngoi te twi achip sah jiuva achipva teng ule song chu akikoi na ngai ngai twikhuh kam a chu ale khin lut kit jiu ahi.
4 Jakob spurte dem: Mine brødre, hvor er I fra? De svarte: Vi er fra Karan.
Chuin Jacob in amaho jah a “Sopite ho hoiya hung kon na hiu ham?” atile amahon adon but un “Keiho Haran gam'a hung kon ka hiuve,” ati.
5 Så spurte han dem: Kjenner I Laban, sønn til Nakor? De svarte: Ja, vi kjenner ham.
Amapan adong kit in amaho chu “Nahor chapa Laban chu nahet khah hih uvem?” atile “Amahon jong kahe nauve,” atiuve.
6 Da spurte han dem: Står det vel til med ham? De svarte: Ja, det gjør det, og se, der kommer hans datter Rakel med småfeet.
Chuin Jacob in ajah uva “Ama chu dam dam a hinam? tia adohle amahon “henge adam jingnai ven tua hung kelngoi hontoh hung kilhon khu achanu Rachel hija khu,” atiuve.
7 Da sa han: Det er jo ennu høi dag, det er ennu ikke tid til å samle buskapen; vann småfeet og gå avsted igjen og gjæt!
Jacob in ama ho jah a “Tuhin nisa sangtah hinalai ja gancha hoi khom phat bon hilou lai, kelngoi hon chu twi chipsah uvin lang gavah pha uvin,” ati.
8 Men de sa: Det kan vi ikke før alle feflokkene er samlet, og stenen blir veltet fra brønnens åpning; da vanner vi småfeet.
Ama hon a donbut un, “Gancha ho jouse ahung kikim tokah in twi kipethei ponte atiuve, hichun kelngoi chingho chun songpi chu twisam kot apat chun atangdoh un kelngoi hon jouse twija ka vah va ding ahi,” atiuve.
9 Mens han ennu talte med dem, kom Rakel med sin fars småfe; for det var hun som gjætte.
Amahon hitia akihou lim pet tah uchun Rachel chu apa kelngoi hon hotoh ahung ki jot luttai, Ajeh chu amanu jong kelngoi ching a pang ahiye.
10 Og da Jakob så Rakel, sin morbror Labans datter, og så småfeet som hørte hans morbror til, gikk han frem og veltet stenen fra brønnens åpning og vannet sin morbror Labans småfe.
Hichun Jacob in anu sopipa Laban chanu Rachel le anu sopipa Laban kelngoite amu phat in anai lut in twikhuh kamsin songpi chu alih doh in apupa kelngoi hon chu twi achip sah in ahi.
11 Og Jakob kysset Rakel og brast i gråt.
Hichun Jacob'in Rachel chu abeng chop in awging tah in akap'e.
12 Og Jakob fortalte Rakel at han var hennes fars frende, og at han var sønn til Rebekka; da sprang hun avsted og fortalte det til sin far.
Jacob in Rachel jah a apa sopinu Rebekah chapa ahi thusim aseipeh tan ahile Rachel chu achen apa aga hetsah tan ahi.
13 Da nu Laban fikk høre om Jakob, sin søstersønn, løp han ham i møte og omfavnet ham og kysset ham og førte ham inn i sitt hus; og han fortalte Laban alt det som hadde hendt.
Laban in Jacob asopinu chapa ahung lhun ahet chun akimu pin akoi jin achop jeng in chuin a in lama ahin puilut tai. Hichun Jacob in ima jouse thusimho chu aseipeh tai.
14 Da sa Laban til ham: Sannelig, vi er av samme kjød og blod. Og han blev hos ham en måneds tid.
Chuin Laban in Jacob henga aseiye, “Nangma hi kagu ka chang chule ka phevou mong nahi,” ati. Hichun Jacob chu apu Laban kom'a lhakhat sung aum tai.
15 Så sa Laban til Jakob: Skulde du tjene mig for intet, fordi om du er min frende? Si mig hvad du vil ha i lønn!
Laban in Jacob henga aseiye, “Nangma hi ka insung mi nahi vang'in mohseh a tohman beiya na um ding chu adih thei poi, natoh man ipi hiding ham neisei peh tem in? tin adong tai.”
16 Nu hadde Laban to døtre, den eldste hette Lea, og den yngste hette Rakel.
Laban in chanu ni aneiyin, alenjo nu min chu Leah ahin, chule aneojo nu min chu Rachel ahi.
17 Lea hadde matte øine; men Rakel var vakker av skapning og vakker å se til.
Ahin Leah mit chu aleng thim in ama vang Rachel chu amelhoi jin, amaiso jong lungset aum lheh jenge.
18 Og Jakob hadde Rakel kjær; derfor sa han: Jeg vil tjene dig syv år for Rakel, din yngste datter.
Jacob'in Rachel chu hatah in adeichat jeh in hitin aseiye, “Keiman nang ding in kum sagi na nei tohsah in lang, na chanu aneojo nu Rachel hi keima ji din kipui tang kate,” ati.
19 Laban svarte: Det er bedre at jeg gir henne til dig, enn at jeg gir henne til en annen mann; bli hos mig!
Laban in adonbut'in, “Hithei nante,” ati. “Ajeh chu keiman midang ho kapeh sanga nangma kapeh ding chu thilphajo ahibouve, Hijeh chun keima koma um jingtan,” ati.
20 Så tjente Jakob i syv år for Rakel; og disse år syntes han var nogen få dager, fordi han hadde henne kjær.
Hichun Jacob in kum sagi sung in Rachel man toh kitoh ding in na atong tan, Hinlah Jacob in Rachel angailut behset jeh chun ni chomcha toh abahsah in ahi.
21 Derefter sa Jakob til Laban: La mig nu få min hustru, for min tid er ute, og jeg vil gå inn til henne.
Chujouvin Jacob in Laban jah a hitin aseiye, “Keiman ka kitepna ho jouse ka subulhit tai, kajinu tun neipe tan ka luppi nom tai,” tin ahung thum tai.
22 Da samlet Laban alle menn der på stedet og gjorde et gjestebud.
Hichun Laban in jetle veija cheng ule nao jouse akou khom soh keiyin kichen na golvah chu aboltai.
23 Og om aftenen tok han sin datter Lea og førte henne inn til ham, og han gikk inn til henne.
Hinlah hiche jan ahung thim phat chun Laban in Leah chu Jacob koma aga that lut pehtan, Jacob in hichenu chu alup khom petai.
24 Og Laban gav sin trælkvinne Silpa til sin datter Lea som trælkvinne.
Laban in asohnu Zilpah jong chu Leah kithopi a pang ding in apeh tha tai.
25 Men om morgenen - se, da var det Lea. Da sa han til Laban: Hvad er det du har gjort mot mig? Var det ikke for Rakel jeg tjente hos dig? Hvorfor har du sveket mig?
Ahin jingkah matah in Jacob ahung kitho leh Leah joh anahin, Jacob in Laban jah a aseiyin, “Ipi iti a hiti a hi neibol hitam? kum sagi nangma noiya na kana toh chu Rachel manding a katoh hilou ham? “Ibol a nei jou lhep ham? tin aseiye.
26 Laban svarte: Det er ikke skikk her hos oss å gi den yngste bort før den eldste.
Laban in adonbut in “Kei ho chondana a unu umpet a hi anaonu jinei doh thei lou ahi.”
27 La nu Leas bryllups-uke gå til ende, så vil vi også gi dig den andre, hvis du vil tjene hos mig i syv år til.
Hiche hapta khat sunghi ji nei dan hi subu lhit tadin, hiche teng chule Rachel jong kapeh ding na hi, ahin nangman kum sagi ma kana, natoh kit ding ahi ati peh e.
28 Og Jakob gjorde så, og han lot bryllups-uken gå til ende. Da gav han ham sin datter Rakel til hustru.
Chuin Jacob in Leah chu hapta khat lhing in akichen pin hiche jou chun Laban in Rachel jong ajinu ding in ape tai.
29 Og Laban gav sin trælkvinne Bilha til sin datter Rakel som trælkvinne.
Laban'in asohnu Bilhah jong chu achanu Rachel jenle a pang dingin apehtha tai.
30 Så gikk han også inn til Rakel, og han holdt mere av Rakel enn av Lea. Siden tjente han ennu syv år til hos Laban.
Hichun Jacob'in Rachel jong alup khom pitan, aman Rachel chu Leah sang in hatah in adei jon, hichun Jacob in kum sagi ma Laban na atong kit'in ahi.
31 Da Herren så at Lea blev tilsidesatt, åpnet han hennes morsliv; men Rakel var barnløs.
Ahin Pathen in Leah kihot bol chu amudoh tan, hijeh chun anaobu ahondoh peh in, amavang Rachel chu aching in cha neilou in aum tai.
32 Og Lea blev fruktsommelig og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben; for hun sa: Herren har sett til mig i min ulykke; nu vil min mann elske mig.
Leah vang chu achung agih tan; chapa khat ahing in amin Reuben asah tai, Ijeh in em itile, “Pathen in ka gimna ho eihet pehtai, hiche jeh a hi ka jipan eilungset ding ahi tai,” ati.
33 Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Herren har hørt at jeg var tilsidesatt; derfor har han gitt mig også denne sønn. Så kalte hun ham Simeon.
Chuin aman nao avop kit in chapa khat ahing kit tai, ajeh chu “Keima eikihot bolhi Pakaiyin ajah doh phat'a chapa hiche jong hi eipeh kit ahiye,” Hijeh achu amin Simeon asah tai.
34 Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Nu må vel endelig min mann holde sig til mig, for jeg har født ham tre sønner. Derfor kalte de ham Levi.
Hichun Leah achung gih in, nao avop kittan ama nun hitin aseiye, “Tua pat'a hi ka jipa toh thakhat tipum khat kahi lhon ding ahi tai, ajeh chu keiman cha pasal thum ka hin pehtai hichun naosen chu amin chu Levi asah tai.”
35 Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Nu vil jeg prise Herren. Derfor kalte hun ham Juda. Så fikk hun ikke flere barn da.
Chujouvin Leah in nao avop kit in chapa khat ahing in, “Tuchunga vang Pakai ka thangvah na ding ahi,” atin hijeh chun amin Judah asah tai, chujou a pat in vang cha abang tan ahi.
