1 Mosebok 28
1 Da kalte Isak Jakob til sig og velsignet ham og bød ham og sa til ham: Du skal ikke ta nogen av Kana'ans døtre til hustru.
Isaac [Laughter] called Jacob [Supplanter], blessed him, and enjoined him, “You shall not take a wife of the daughters of Canaan [Humbled].
2 Gjør dig rede og dra til Mesopotamia, til din morfar Betuels hus, og hent dig en hustru derfra, en av din morbror Labans døtre!
Arise, go to Paddan Aram [Elevated], to the house of Bethuel your mother’s father. Take a wife from there from the daughters of Laban [White], your mother’s brother.
3 Og Gud den allmektige velsigne dig og gjøre dig fruktbar og gi dig en tallrik ætt, så du blir til en hel skare av folkeslag,
May El Shaddai [God Almighty] bless you, and make you fruitful, and multiply you, that you may be a company of peoples,
4 han gi dig Abrahams velsignelse, både dig og din ætt, så du kommer til å eie det land hvor du nu bor som fremmed, det som Gud gav Abraham!
and give you the blessing of Abraham [Father of a multitude], to you, and to your offspring with you, that you may inherit the land where you travel, which God gave to Abraham [Father of a multitude].”
5 Så lot Isak Jakob reise; og han drog til Mesopotamia, til arameeren Laban, Betuels sønn, som var bror til Rebekka, Jakobs og Esaus mor.
Isaac [Laughter] sent Jacob [Supplanter] away. He went to Paddan Aram [Elevated] to Laban [White], son of Bethuel the Syrian, Rebekah [Securely bound]’s brother, Jacob [Supplanter]’s and Esau [Hairy]’s mother.
6 Da Esau så at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Mesopotamia for å hente sig en hustru derfra - at han hadde velsignet ham og gitt ham den befaling: Du skal ikke ta nogen av Kana'ans døtre til hustru -
Now Esau [Hairy] saw that Isaac [Laughter] had blessed Jacob [Supplanter] and sent him away to Paddan Aram [Elevated], to take him a wife from there, and as he blessed him, Issac [Laughter] enjoined these words to Esau [Hairy], saying, “You shall not take a wife of the daughters of Canaan [Humbled],”
7 og at Jakob hadde adlydt sin far og sin mor og var reist til Mesopotamia,
and that Jacob [Supplanter] sh'ma ·heard obeyed· his father and his mother, and was gone to Paddan Aram [Elevated].
8 og da Esau så at Kana'ans døtre mishaget Isak, hans far,
Esau [Hairy] saw that the daughters of Canaan [Humbled] didn’t please Isaac [Laughter], his father.
9 så gikk han til Ismael og tok Mahalat, datter til Abrahams sønn Ismael, Nebajots søster, til hustru foruten sine andre hustruer.
Esau [Hairy] went to Ishmael [Pays attention God], and took, besides the wives that he had, Mahalath the daughter of Ishmael [Pays attention God], Abraham [Father of a multitude]’s son, the sister of Nebaioth, to be his wife.
10 Jakob tok ut fra Be'erseba og gav sig på veien til Karan.
Jacob [Supplanter] went out from Be'er-Sheva [Well of Seven, Well of an Oath], and went toward Haran [Mountaineer].
11 Og han kom til et sted hvor han blev natten over, for solen var gått ned; og han tok en av stenene som lå der, og la den under sitt hode, og så la han sig til å sove der.
He came to a certain place, and stayed there all night, because the sun had set. He took one of the stones of the place, and put it under his head, and lay down in that place to sleep.
12 Da drømte han og så en stige som var stilt op på jorden, og hvis topp nådde til himmelen, og se, Guds engler steg op og steg ned på den.
He dreamed. Behold, a stairway set upon the earth, and its top reached to heaven. Behold, the angels of God ascending and descending on it.
13 Og se, Herren stod øverst på den og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud; det land som du nu ligger i, det vil jeg gi dig og din ætt.
Behold, Adonai stood above it, and said, “I am Adonai, the God of Abraham [Father of a multitude] your father, and the God of Isaac [Laughter]. The land whereon you lie, to you will I give it, and to your offspring.
14 Og din ætt skal bli som støvet på jorden, og du skal utbrede dig mot vest og mot øst og mot nord og mot syd, og i dig og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes
Your offspring will be as the dust of the earth, and you will spread abroad to the west, and to the east, and to the north, and to the south. In you and in your offspring will all the families of the earth be blessed.
15 Og se, jeg er med dig og vil bevare dig hvor du så går, og jeg vil føre dig tilbake til dette land; jeg vil ikke forlate dig før jeg har gjort det jeg har lovt dig.
Behold, I am with you, and will keep you, wherever you go, and will bring you again into this land. For I will not leave you, until I have done that which I have spoken of to you.”
16 Da Jakob våknet av sin søvn, sa han: Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke.
Jacob [Supplanter] awakened out of his sleep, and he said, “Surely Adonai is in this place, and I didn’t know it.”
17 Og det kom en frykt over ham, og han sa: Hvor forferdelig er ikke dette sted! Her er visselig Guds hus, her er himmelens port.
He was afraid, and said, “How dreadful is this place! This is none other than God’s house, and this is the gate of heaven.”
18 Morgenen efter stod Jakob tidlig op og tok den sten han hadde lagt under sitt hode, og reiste den op som en minnesten, og han helte olje over den.
Jacob [Supplanter] rose up early in the morning, and took the stone that he had put under his head, and set it up for a pillar, and poured oil on its top.
19 Og han kalte dette sted Betel; før hette byen Luz.
He called the name of that place Beth-el [House of God], but the name of the city was Luz at the first.
20 Og Jakob gjorde et løfte og sa: Dersom Gud vil være med mig og bevare mig på denne min ferd og gi mig brød å ete og klær å klæ mig med,
Jacob [Supplanter] vowed a vow, saying, “If God will be with me, and will keep me in this way that I go, and will give me bread to eat, and clothing to put on,
21 og jeg kommer vel hjem igjen til min fars hus, så skal Herren være min Gud,
so that I come again to my father’s house in peace, and Adonai will be my God,
22 og denne sten som jeg har reist op som en minnesten, skal være et Guds hus, og av alt det du gir mig, vil jeg gi dig tiende.
then this stone, which I have set up for a pillar, will be God’s house. Of all that you will give me I will surely give a tenth to you.”
