1 Mosebok 25

1 Og Abraham tok sig atter en hustru; hun hette Ketura.

Abraham took another wife, and her name was Keturah.

2 Med henne fikk han Simran og Joksan og Medan og Midian og Jisbak og Suah.

She bore him Zimran, Jokshan, Medan, Midian, Ishbak, and Shuah.

3 Og Joksan fikk sønnene Sjeba og Dedan; og Dedans barn var assurerne og letuserne og le'ummerne

Jokshan became the father of Sheba, and Dedan. The sons of Dedan were Asshurim, Letushim, and Leummim.

4 Og Midians barn var Efa og Efer og Hanok og Abida og Elda'a; alle disse var Keturas barn.

The sons of Midian were Ephah, Epher, Hanoch, Abida, and Eldaah. All these were the children of Keturah.

5 Og Abraham gav Isak alt det han eide.

Abraham gave all that he had to Isaac,

6 Men sønnene til de medhustruer som Abraham hadde, gav han gaver og lot dem, mens han enn levde, flytte bort fra Isak, sin sønn, østover, til Østerland.

but Abraham gave gifts to the sons of Abraham’s concubines. While he still lived, he sent them away from Isaac his son, eastward, to the east country.

7 Abrahams levetid og den alder han nådde, var hundre og fem og sytti år.

These are the days of the years of Abraham’s life which he lived: one hundred seventy-five years.

8 Så opgav Abraham ånden og døde i en god alderdom, gammel og mett av dager, og han blev samlet til sine fedre.

Abraham gave up his spirit, and died at a good old age, an old man, and full of years, and was gathered to his people.

9 Og Isak og Ismael, hans sønner, begravde ham i Makpela-hulen på den mark som hadde tilhørt hetitten Efron, Sohars sønn, østenfor Mamre,

Isaac and Ishmael, his sons, buried him in the cave of Machpelah, in the field of Ephron, the son of Zohar the Hittite, which is near Mamre,

10 den mark Abraham hadde kjøpt av Hets barn; der blev Abraham begravet likesom Sara, hans hustru.

the field which Abraham purchased from the children of Heth. Abraham was buried there with Sarah, his wife.

11 Og efter Abrahams død velsignet Gud Isak, hans sønn. Og Isak bodde ved brønnen Lakai Ro'i.

After the death of Abraham, God blessed Isaac, his son. Isaac lived by Beer Lahai Roi.

12 Dette er Ismaels, Abrahams sønns ættetavle, han som Abraham fikk med egypterkvinnen Hagar, Saras trælkvinne.

Now this is the history of the generations of Ishmael, Abraham’s son, whom Hagar the Egyptian, Sarah’s servant, bore to Abraham.

13 Dette er navnene på Ismaels sønner - de navn som de har i sin ættetavle: Nebajot, Ismaels førstefødte, og Kedar og Adbe'el og Mibsam.

These are the names of the sons of Ishmael, by their names, according to the order of their birth: the firstborn of Ishmael, Nebaioth, then Kedar, Adbeel, Mibsam,

14 og Misma og Duma og Massa,

Mishma, Dumah, Massa,

15 Hadar og Tema, Jetur, Nafis og Kedma.

Hadad, Tema, Jetur, Naphish, and Kedemah.

16 Dette var Ismaels sønner, og dette var deres navn, i deres byer og leire, tolv ættehøvdinger.

These are the sons of Ishmael, and these are their names, by their villages, and by their encampments: twelve princes, according to their nations.

17 Ismaels leveår var hundre og syv og tretti år; så opgav han ånden og døde og blev samlet til sine fedre.

These are the years of the life of Ishmael: one hundred thirty-seven years. He gave up his spirit and died, and was gathered to his people.

18 Og de bodde fra Havila til Sur, som ligger midt for Egypten, og bortimot Assyria; han nedsatte sig østenfor alle sine brødre.

They lived from Havilah to Shur that is before Egypt, as you go toward Assyria. He lived opposite all his relatives.

19 Dette er historien om Abrahams sønn Isaks ætt: Abraham fikk sønnen Isak.

This is the history of the generations of Isaac, Abraham’s son. Abraham became the father of Isaac.

20 Og Isak var firti år gammel da han ektet Rebekka, som var datter til arameeren Betuel fra Mesopotamia og søster til arameeren Laban.

Isaac was forty years old when he took Rebekah, the daughter of Bethuel the Syrian of Paddan Aram, the sister of Laban the Syrian, to be his wife.

21 Og Isak bad til Herren for sin hustru, for hun var barnløs; og Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans hustru, blev fruktsommelig.

Isaac entreated the LORD for his wife, because she was barren. The LORD was entreated by him, and Rebekah his wife conceived.

22 Men fosterne støtte til hverandre i hennes liv; da sa hun: Er det således, hvorfor skal jeg da være til? Og hun gikk for å spørre Herren.

The children struggled together within her. She said, “If it is like this, why do I live?” She went to inquire of the LORD.

23 Og Herren sa til henne: I ditt liv er det to folk, og fra ditt skjød skal to folkeslag skille sig at; det ene folk skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste.

The LORD said to her, “Two nations are in your womb. Two peoples will be separated from your body. The one people will be stronger than the other people. The elder will serve the younger.”

24 Da nu hennes tid var kommet at hun skulde føde, se, da var det tvillinger i hennes liv.

When her days to be delivered were fulfilled, behold, there were twins in her womb.

25 Og den som kom først frem, var rød og over hele kroppen som en lodden kappe; og de kalte ham Esau.

The first came out red all over, like a hairy garment. They named him Esau.

26 Derefter kom hans bror frem, og hans hånd holdt i Esaus hæl, og ham kalte de Jakob. Isak var seksti år gammel da de blev født.

After that, his brother came out, and his hand had hold on Esau’s heel. He was named Jacob. Isaac was sixty years old when she bore them.

27 Da nu guttene vokste til, blev Esau en dyktig jeger, en mann som holdt til i skog og mark; men Jakob var en stillferdig mann, som holdt sig ved teltene.

The boys grew. Esau was a skillful hunter, a man of the field. Jacob was a quiet man, living in tents.

28 Og Isak holdt mest av Esau, for han var glad i vilt; men Rebekka holdt mest av Jakob.

Now Isaac loved Esau, because he ate his venison. Rebekah loved Jacob.

29 Engang da Jakob holdt på å koke en velling, kom Esau hjem fra marken og var rent opgitt.

Jacob boiled stew. Esau came in from the field, and he was famished.

30 Og Esau sa til Jakob: La mig få til livs noget av det røde, det røde du har der, for jeg er rent opgitt! Derfor kalte de ham Edom.

Esau said to Jacob, “Please feed me with some of that red stew, for I am famished.” Therefore his name was called Edom.

31 Men Jakob sa: Selg mig først din førstefødselsrett!

Jacob said, “First, sell me your birthright.”

32 Esau svarte: Jeg holder på å dø; hvad skal jeg da med førstefødselsretten?

Esau said, “Behold, I am about to die. What good is the birthright to me?”

33 Da sa Jakob: Gjør først din ed på det! Og han gjorde sin ed på det og solgte så sin førstefødselsrett til Jakob.

Jacob said, “Swear to me first.” He swore to him. He sold his birthright to Jacob.

34 Og Jakob gav Esau brød og linsevelling, og han åt og drakk og stod op og gikk sin vei. Således ringeaktet Esau førstefødselsretten.

Jacob gave Esau bread and lentil stew. He ate and drank, rose up, and went his way. So Esau despised his birthright.