1 Mosebok 24
1 Abraham var nu gammel og langt ute i årene, og Herren hadde velsignet Abraham i alle ting.
Abraham uanale na naruꞌ losa namalasi nala seli. LAMATUALAIN nanea e malolole, ma fee ne nasodꞌa no mole dame.
2 Da sa Abraham til sin tjener, han som var den eldste i hans hus og rådet over alt det han hadde: Kjære, legg din hånd under min lend,
Abraham ate nemehere na esa, tao mataꞌ neu hata-heto nara. Lao esa, Abraham noꞌe e nae, “Rena malolole! Au oꞌe ho sumba mendiꞌ LAMATUALAIN nara na. Lamatualain mana tao lalai no raefafoꞌ a. Mae, ho afiꞌ haꞌi inaꞌ mia atahori Kanaꞌan ra, fo muꞌusasaoꞌ no ana ngga Isak.
3 så vil jeg la dig sverge ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke skal la min sønn ta sig en hustru av døtrene til kana'anitterfolket, som jeg bor iblandt,
4 men du skal dra til mitt eget land og til min slekt og hente en hustru til min sønn Isak.
Musi muu sia au nusa ngga, sia au bobꞌonggi nggara. Sangga ana fetoꞌ esa sia naa, fo taꞌasasaoꞌ no ana ngga.”
5 Tjeneren sa til ham: Men om nu kvinnen ikke vil følge mig hit til dette land, skal jeg da føre din sønn tilbake til det land som du er kommet fra?
Basa de ate naa natane Abraham nae, “Malole, Amaꞌ! Te mete ma ana fetoꞌ a nda nau nema sa, naa taꞌo bee? Au musi o amaꞌ anan fo sao sia naa, do, taꞌo bee?”
6 Abraham svarte: Vokt dig for å føre min sønn tilbake dit!
Abraham nataa nae, “Musunedꞌa malolole! Mae taꞌo bee o, afiꞌ mo ana ngga naa neu!
7 Herren, himmelens Gud, som førte mig bort fra min fars hus og fra mitt fedreland, og som talte til mig, og som svor mig til og sa: Din ætt vil jeg gi dette land, han skal sende sin engel foran dig, så du kan hente en hustru til min sønn derfra.
Musunedꞌa te LAMATUALAIN mana toꞌu koasa sia lalai no raefafoꞌ a, no au lao hela nusa ngga, de nendi au losa rae ia. Ana tao hehelu-fufuliꞌ no au nae, ‘Dei fo Au fee basa rae ia neu tititi-nonosi ma.’ Dadꞌi afiꞌ hia-bii! Muu neuꞌ ena. Dei fo Lamatualain denu ate Na mia sorga nema soi dalaꞌ fee nggo, fo mundaa mo ana fetoꞌ mana nae dadꞌi ana ngga sao na.
8 Men dersom kvinnen ikke vil følge dig, da skal du være løst fra denne din ed til mig; bare du ikke fører min sønn tilbake dit!
Te mete ma ana fetoꞌ naa nda nau tungga nema sa, naa susumbaꞌ ia nda dai nggo sa. Mae taꞌo bee o, afiꞌ mo ana ngga naa neu.”
9 Da la tjeneren sin hånd under Abrahams, sin herres lend og lovte ham dette med ed.
Boe ma, ate a sumba no Abraham, nae eni tao tungga basa Abraham hihii-nanau na.
10 Så tok tjeneren ti kameler av dem som hørte hans herre til, og drog avsted, og han hadde med sig alleslags kostelige ting som hørte hans herre til; han tok avsted og drog til Mesopotamia, til Nakors by.
Basa naa ma, ana here nala onta sanahulu, de no atahori nara fua sudꞌi a saa meulauꞌ ra reu banda onta ra ata. De lao risiꞌ Nahor kambo na sia Mesopotamia.
11 Og han lot kamelene legge sig utenfor byen ved brønnen ved aftenstid, den tid da kvinnene pleier å komme ut og hente vann.
Neu mateꞌe na, ate a losa kamboꞌ naa. Ana fee banda onta ra hahae deka oe mataꞌ esa, sia kamboꞌ a suu na. Leleꞌ naa bobꞌoꞌ ena, de ana fetoꞌ ra reu hando oe sia oe mataꞌ a.
12 Og han sa: Herre, min herre Abrahams Gud! La det lykkes for mig idag, og gjør miskunnhet mot min herre Abraham!
Boe ma ate a hule-oꞌe nae, “LAMATUALAIN, malangga ngga Abraham Lamatua na. Tulun soi dalaꞌ, fo leleo-lalao ngga ia, hambu maloleꞌ. Mutudꞌu rala malole Ma neu malangga ngga, ma musunedꞌa hehelu-fufuli na neu au. Naa fo, undaa o ana fetoꞌ fo mana nae dadꞌi Isak sao na.
13 Se, nu står jeg her ved denne kilde mens døtrene til mennene i byen kommer ut for å hente vann.
Lamatualain, au umburiꞌ sia oe mataꞌ suu na ia. Ana fetoꞌ mia kamboꞌ ia ra rema hando oe sia ia.
14 La det nu bli så at den pike som jeg sier således til: Hell på din krukke, så jeg kan få drikke, og som da sier: Drikk, og jeg vil også gi dine kameler å drikke - at hun er den du har utsett for din tjener Isak, og av det vil jeg skjønne at du har gjort miskunnhet mot min herre.
Dadꞌi au oꞌe taꞌo ia: Mete ma au olaꞌ o ana fetoꞌ esa ae, ‘Ana fetoꞌ e! Muꞌondaꞌ hura oe ma fo au inu mbei dei.’ Mete ma nataa nae, ‘Amaꞌ minu leo! Ma au o fee banda onta mara rinu boe.’ Naa, dadꞌi bukti, ana fetoꞌ naa Lamatualain dudꞌu basa dadꞌi Isak sao na! No taꞌo naa, au uhine, Lamatualain mutudꞌu malole ma neu malangga ngga Abraham ena.”
15 Og se, før han hadde holdt op å tale, hendte det at Rebekka, en datter av Betuel, som var sønn til Milka og Nakor, Abrahams bror, kom ut med sin krukke på skulderen.
Ana nda feꞌe hule-oꞌe basa sa, te ana fetoꞌ esa naran, Ribka, nema. Eni, Abraham odꞌin Nahor no sao na Milka umbu na. Ribka ama na, naran Betuel. Ribka, meulau na seli, ma feꞌe nda nasalaꞌ no touꞌ ra sa. Ana onda oe mataꞌ neu, nadꞌai hura oe na, de hene baliꞌ.
16 Det var en meget vakker pike, en jomfru, som ingen mann var kommet nær. Hun gikk ned til kilden og fylte sin krukke og steg op igjen.
17 Da løp tjeneren henne i møte og sa: Kjære, la mig få drikke litt vann av din krukke!
Ribka losa ataꞌ ma, Abraham ate na nelaꞌ neu. Ana noꞌe nae, “Ana fetoꞌ. Fee au inu mbei dei.”
18 Og hun sa: Drikk, herre! Og hun skyndte sig og tok krukken ned i sin hånd og lot ham få drikke.
Ana fetoꞌ a nataa nae, “Minu leo, toꞌo!” Ana naꞌondaꞌ hura oe na lai-lai, de fee ate a ninu.
19 Og da hun hadde latt ham drikke så meget han vilde, sa hun: Jeg vil også hente vann til dine kameler, til de har fått nok.
Ana ninu basa ma, ana fetoꞌ a nae, “Au hando oe fee toꞌo banda onta nara, fo rinu raꞌabeta boe.”
20 Og hun skyndte sig og tømte sin krukke i vanntrauet og løp atter til brønnen efter vann og lot alle hans kameler få drikke.
Ana oni oe sisaꞌ neu banda onta ra mamana nininu nara, ma nelaꞌ neu hando seluꞌ oe sia oe mataꞌ fo hani banda onta naa ra, losa raꞌabeta.
21 Og mannen så på henne og undret sig, men tidde stille for å få vite om Herren hadde latt hans reise lykkes eller ikke.
Abraham ate na nambariiꞌ hie-hie, mete namemeu ana fetoꞌ a tatao na. Ana dudꞌuꞌa nae, “Ana fetoꞌ ia, Lamatualain hii nalaꞌ a, do?”
22 Da så kamelene hadde drukket, tok mannen en gullring som veide en halv sekel, og to armbånd som veide ti sekel gull, og la dem om hennes armer.
Basa banda onta naa ra rinu losa raꞌabeta. Boe ma ate a fee Ribka bꞌua mafelit fo ana fetoꞌ ra biasa pake. Ana fee ndeli liloꞌ fo nato neu mbana na, ma kale liloꞌ pasan esa, fo olu neu lima nara.
23 Og han sa: Hvem er du datter til? Kjære, si mig det! Er det rum nok i din fars hus, sa vi kan overnatte der.
Basa ma, ana natane nae, “Ana fetoꞌ e! Ho ama ma, nara na se? Mete ma nau, naa, au sungguꞌ sia ama ma ume na.”
24 Hun svarte: Jeg er datter til Betuel, som er sønn til Nakor og Milka.
Ana fetoꞌ a nataa nae, “Ama ngga, naran Betuel. Baꞌi ngga, naran Nahor ma nene ngga, Milka.
25 Så sa hun til ham: Det er fullt op både av halm og fôr hos oss, og det er også rum til å overnatte.
Sia hai ume ma mamana susungguꞌ dai toꞌo se. Uru o naeꞌ fee toꞌo se banda nara boe.”
26 Da bøide mannen sig ned og tilbad Herren
Basa ma, ate a beꞌutee neu LAMATUALAIN,
27 og sa: Lovet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har tatt sin miskunn og sin trofasthet fra min herre! Herren har ført mig på rette vei til min herres frender.
de olaꞌ nae, “Koa-kio Lamatuaꞌ! Lamatuaꞌ soi dalaꞌ fee au ena, de undaa o malangga ngga Abraham bobꞌonggi nara sia ia. No taꞌo naa, Lamatuaꞌ mutudꞌu rala malole Ma neu malangga ngga Abraham, ma tao mutetu hehelu-fufuli na neu au.”
28 Men piken sprang hjem til sin mor og fortalte alt dette.
Basa ma, ana fetoꞌ a nela baliꞌ, de dui ume isi nara, basa saa fo mana dadꞌiꞌ a.
29 Rebekka hadde en bror, som hette Laban; han sprang ut til mannen der ute ved kilden.
Ribka naa na, naran Labꞌan. Leleꞌ ana nita bua mbilas ra ma rena Ribka dudꞌui na ma, ana nelaꞌ lai-lai, neu nandaa no ate mana rii-rii no banda onta nara deka oe mataꞌ a.
30 For da han så ringen og armbåndene som hans søster bar, og hørte sin søster Rebekka si: Således talte mannen til mig, gikk han ut til mannen, og se, der stod han hos kamelene ved kilden.
31 og han sa: Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor står du her ute? Jeg har jo gjort huset i stand, og der er rum for kamelene.
Labꞌan olaꞌ no e nae, “Toꞌo! Lamatualain no toꞌo losa ia no masodꞌaꞌ ena. Dadꞌi afiꞌ mumburiꞌ siaꞌ a deaꞌ! Uma tisiꞌ hai ume ma. Hai sadꞌia kama ena, ma nanaat fee toꞌo se banda onta nara o, naeꞌ boe.”
32 Så gikk mannen inn i huset og lesste av kamelene; og Laban gav kamelene halm og fôr og kom med vann til ham og de menn som var med ham, til å tvette føttene i.
Basa boe ma, Abraham ate na tungga Labꞌan, de risiꞌ Betuel ume na. Labꞌan se tulun se raꞌondaꞌ sudꞌiꞌ a saa ra mia banda onta ra. Ara fee banda onta ra uru, ma rendi oe fee ate a no atahori nara safe ei nara.
33 Og de satte frem mat for ham; men han sa: Jeg vil ikke ete før jeg har båret frem mitt ærend. Og Laban sa: Tal!
Ara tao nanaat neu mei ma, ate a nae, “Hita tae taa, te au ae ufadꞌe duduꞌat esa dei.” Labꞌan nataa nae, “Olaꞌ leo, toꞌo.”
34 Da sa han: Jeg er Abrahams tjener;
Ma ate a nae, “Au ia, hei baꞌi ma Abraham ate na.
35 og Herren har storlig velsignet min herre, så han er blitt rik, og han har gitt ham småfe og storfe og sølv og gull og træler og trælkvinner og kameler og asener.
LAMATUALAIN fee papala-babꞌanggiꞌ naeꞌ neu malangga ngga, de namasuꞌi seli. Lamatualain fee lilo mbilas, lilo fulaꞌ, ate touꞌ-inaꞌ, ma banda naeꞌ. Naeni: sapi, banda onta, keledai, ma hiek-lombo.
36 Og Sara, min herres hustru, fødte min herre en sønn på sine gamle dager; og ham har han gitt alt det han eier.
Au malangga ngga touꞌ-inaꞌ ramalasi, dei de mama Sara bꞌonggi fee malangga ngga ana touꞌ esa. Dei fo, ana mana hambu basa Abraham hata-heto nara.
37 Og min herre lot mig sverge og sa: Du skal ikke la min sønn ta sig en hustru av døtrene til kana'anitterfolket, i hvis land jeg bor;
Lao esa, malangga ngga denu au sumba oi, ‘Ho afiꞌ haꞌi ana feto Kanaꞌan, fo muꞌusasaoꞌ no ana mone ngga Isak.
38 men du skal gå til min fars hus og til min slekt og hente en hustru til min sønn.
Te ho musi haꞌi ana fetoꞌ mia bobꞌonggi nggara, dadꞌi eni sao naꞌ.’
39 Da sa jeg til min herre: Men om nu kvinnen ikke vil følge mig?
Boe ma au utane malangga ngga ae, ‘Te mete ma ana fetoꞌ a nda nau tungga au sa naa, taꞌo bee?’
40 Men han sa til mig: Herren, for hvis åsyn jeg har vandret, skal sende sin engel med dig og la din reise lykkes, sa du finner en hustru til min sønn av min slekt og av min fars hus.
Ana nataa nae, ‘LAMATUALAIN fo au tungga hihii Na, dei fo denu ate Na mia sorga nema soi dalaꞌ fee nggo, fo hambu ana fetoꞌ mia au bobꞌonggi nggara, fo dadꞌi ana ngga sao na.
41 Da skal du være løst fra din ed til mig, når du kommer til mitt folk; og vil de ikke gi dig henne, så er du også løst fra eden til mig.
Te mete ma bobꞌonggi nggara nda simbo sa, ma nda nau mboiꞌ ana fetoꞌ a nema sia ia sa, naa, susumbaꞌ naa nda dai nggo sa.’
42 Så kom jeg da idag til kilden, og jeg sa: Herre, min herre Abrahams Gud! Å, om du vilde la denne min reise lykkes!
Dadꞌi losa oe mataꞌ a ma, au hule-oꞌe sia rala ngga ae, ‘LAMATUALAIN, malangga ngga Abraham Lamatua na. Tulun soi dalaꞌ, fo leleo-lalao ngga ia, hambu maloleꞌ. Naa fo, au undaa o ana fetoꞌ fo mana nae dadꞌi Isak sao na.
43 Se, nu står jeg her ved denne kilde; la det nu bli så at om en ung pike kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne: Kjære, la mig få litt vann av din krukke,
Lamatualain, au umburiiꞌ sia oe mataꞌ ia suu na. Ana fetoꞌ mia kamboꞌ ia ra rema hando oe sia ia. Dadꞌi au oꞌe taꞌo ia: Mete ma au olaꞌ o ana fetoꞌ esa ae, ‘Ana fetoꞌ e! Muꞌondaꞌ hura oe ma fo au inu mbei dei.’
44 og hun da sier til mig: Drikk du, og jeg vil også hente vann til dine kameler - så er hun den kvinne som Herren har utsett for min herres sønn.
Mete ma ana nataa nae, ‘Amaꞌ minu leo! Ma au o fee banda mara rinu boe.’ Naa, dadꞌi bukti, ana fetoꞌ naa Lamatualain dudꞌu basa dadꞌi Isak sao na!
45 Før jeg hadde holdt op å tale således ved mig selv, se, da kom Rebekka ut med sin krukke på skulderen, og hun gikk ned til kilden og øste op vann; da sa jeg til henne: Kjære, la mig få drikke!
Au nda feꞌe hule-oꞌe basa sa, te Ribka nema nendi hura oe na, de hando oe sia oe mataꞌ a. Ana hene ata neu ma, au oꞌe ae, ‘Ana fetoꞌ e. Fee au inu mbei dei.’
46 Og hun skyndte sig og tok sin krukke ned og sa: Drikk, og jeg vil også la dine kameler få drikke. Så drakk jeg, og hun lot også kamelene få drikke.
Boe ma ana naꞌondaꞌ hura oe na, de nae, ‘Toꞌo e, minu leo! Au o hani toꞌo banda nara boe.’ De au inu ma banda onta ra o rinu boe.
47 Og jeg spurte henne: Hvem er du datter til? Hun svarte: Jeg er datter til Betuel, som er sønn til Nakor og Milka. Da satte jeg ringen i hennes nese og armbåndene på hennes armer.
Basa ma, utane e ae, ‘Ama ma, naran seka?’ Nataa nae, ‘Ama ngga, naran Betuel. Baꞌi ngga, Nahor ma nene ngga, Milka.’ Boe ma au fee ne ndeli a ma kale ra.
48 Og jeg bøide mig ned og tilbad Herren, og jeg lovet Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet mig på rette vei til å finne min herres brordatter til hustru for hans sønn.
Boe ma, au beꞌutee neu Lamatualain ae, ‘Koa-kio Lamatualain! Lamatualain soi dalaꞌ fee au, de undaa o malangga Abraham bobꞌonggi nara sia ia. Ma au o undaa o mana nae dadꞌi malangga soruꞌ a sao na boe.’
49 Dersom I nu vil vise godhet og trofasthet mot min herre, da si mig det, og hvis ikke, da si mig det, så jeg kan vende mig til en annen kant, til høire eller til venstre.
De ia naa, mete ma amaꞌ se mae mitudꞌu susueꞌ neu malangga ngga Abraham, naa, mifadꞌe au relo-relo. Mete ma hokoꞌ o, mifadꞌe relo-relo boe. Naa fo au bubꞌuluꞌ musi tao saa.”
50 Da svarte Laban og Betuel og sa: Dette kommer fra Herren; vi kan intet si dig, hverken ondt eller godt.
Ate a olaꞌ basa ma, Labꞌan no Betuel rataa rae, “Mete ma LAMATUALAIN tao nala taꞌo naa, naa, hai mae saa fai.
51 Se, der står Rebekka; ta henne og dra bort og la din herres sønn få henne til hustru, som Herren har sagt!
Ribka sia ia, de mo e naa neu leo fo dadꞌi baꞌi Abraham ana feto feu na, tungga saa fo LAMATUALAIN ator nalaꞌ a ena.”
52 Da Abrahams tjener hørte disse ord, bøide han sig til jorden for Herren.
Ate a rena nala ma, ana beꞌutee losa rae, fo noꞌe makasi neu LAMATUALAIN.
53 Og tjeneren tok frem sølvsmykker og gullsmykker og klær og gav Rebekka; og hennes bror og hennes mor gav han også kostelige gaver.
Basa ma, ana haꞌi lilo mbilas ma lilo fulaꞌ, ma bua-baꞌu meulauꞌ fo fee neu Ribka. Ana o fee sudꞌi a saa mafelit neu Ribka naa na no ina na boe.
54 Så åt de og drakk, han og de menn som var med ham, og de blev der om natten. Men da de stod op om morgenen, sa han: La mig nu fare hjem til min herre!
Boe ma no atahori nara, endoꞌ raa fefetas. Basa de, ara sungguꞌ sia naa. Mbila fefetu na, ara fela ma, ana nafadꞌe tenu umeꞌ a nae, “Au oꞌe fo, nau naa, hai mae baliꞌ leo misiꞌ malangga ngga.”
55 Da sa hennes bror og hennes mor: La piken bli hos oss en tid, en ti dager eller så! Siden kan du reise.
Te Ribka naa na no ina na rae, “Hei halai baliꞌ tao saa? Hela Ribka nahani no hai fai sanahulu dei ma. Basaꞌ fo, mo e neu.”
56 Men han sa til dem: Hold mig ikke tilbake, nu da Herren har latt min reise lykkes! La mig få ta avsted, så jeg kan komme hjem til min herre!
Te nataa nae, “Aduu! Afiꞌ ai au! LAMATUALAIN tulun au ena, de au undaa o mana nae dadꞌi malangga soru ngga sao na. De inaꞌ se mboꞌi hai, fo baliꞌ mii mifadꞌe malangga dei.”
57 Da sa de: La oss kalle på piken og spørre henne selv!
Ara rataa rae, “Taꞌo ia! Ima fo tataneꞌ a Ribka, eni hihii na, taꞌo bee?”
58 Så kalte de på Rebekka og sa til henne: Vil du reise med denne mann? Hun svarte: Ja, det vil jeg. -
Boe ma ara roꞌe Ribka, de ratane rae, “Ribka! Ia siaꞌ a nggo. Mae tungga memaꞌ mo atahori ia ra leo, do taꞌo bee?” Ana nataa nae, “Au nau.”
59 Så lot de Rebekka, sin søster, og hennes fostermor og Abrahams tjener og hans menn reise.
Boe ma, ara mboꞌi Ribka, no ate inan mana mete-seꞌu e eniꞌ a aꞌanan, fo reu ro Abraham ate nara. Ara olaꞌ fee Ribka papala-babꞌanggiꞌ rae, “Ribka! Hai hule-huleꞌ fo Lamatualain fee nggo bꞌonggi mumuhefu, fo tititi-nonosi mara dadꞌi rifo-rataꞌ. Ma hai o hule-huleꞌ fo tititi-nonosi mara rasenggiꞌ musu nara!”
60 Og de velsignet Rebekka og sa til henne: Vår søster, bli til tusen ganger ti tusen, og måtte din ætt ta sine fienders porter i eie!
61 Og Rebekka og hennes piker gjorde sig ferdig, og de satte sig på kamelene og fulgte med mannen og tjeneren tok Rebekka med sig og drog avsted.
Basa naa ma, Ribka no ate ina nara raꞌalilinuꞌ bua-baꞌu nara, de sae banda onta, fo lao ro Abraham ate nara.
62 Isak var nettop kommet tilbake fra en vandring til brønnen Lakai Ro'i; for han bodde i sydlandet.
Lele naa, Isak leo sia rae Negeb. Ana feꞌe baliꞌ mia oe mataꞌ sia Beer Lahai Roi.
63 Og Isak gikk ved aftenstid ut på marken for å ha en stille stund og da han så op, fikk han se nogen kameler som kom gående.
Bꞌobꞌobꞌoꞌ esa, ana dea neu lao-laoꞌ haiꞌ anin. Ana botiꞌ mata na ma, nita banda onta ra rema.
64 Og da Rebekka så op, fikk hun øie på Isak; og hun skyndte sig og steg ned av kamelen.
Ribka nita Isak ma, ana onda lai-lai mia banda onta na.
65 Og hun sa til tjeneren: Hvem er denne mann som kommer oss i møte på marken? Tjeneren svarte Det er min herre. Så tok hun sløret og tilhyllet sig.
Natane Abraham ate na nae, “Toꞌo! Touꞌ mana laoꞌ nema naa, seka?” Ate a nataa nae, “Naeni au malangga soru ngga.” Boe ma Ribka haꞌi nala salenda na, de babata mata na.
66 Og tjeneren fortalte Isak alt det han hadde gjort.
Ara losa ma, ate a nafadꞌe basaꞌ e neu Isak.
67 Og Isak førte henne inn i sin mor Saras telt; han tok Rebekka hjem, og hun blev hans hustru, og han hadde henne kjær. Så blev Isak trøstet i sorgen over sin mor.
Boe ma Isak no Ribka risiꞌ inan lalaat na rala, de ruꞌa se esa sao esa. Isak sue Ribka, naa de, ana nda afiꞌ susa ina na mamaten sa ena.
