1 Mosebok 24
1 Abraham var nu gammel og langt ute i årene, og Herren hadde velsignet Abraham i alle ting.
Abraham chu akum ahung tam lheh tan Pathenin hatah in anatoh na jouse ah phatthei aboh sohkeiye.
2 Da sa Abraham til sin tjener, han som var den eldste i hans hus og rådet over alt det han hadde: Kjære, legg din hånd under min lend,
Chuin Abraham'in nikhat chu asohte lah a atahpen insung vaihom pa heng ah hitin aseiye, “Nakhut chu kaphei noiya koiyin lang naki hahsel ding ahi.”
3 så vil jeg la dig sverge ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke skal la min sønn ta sig en hustru av døtrene til kana'anitterfolket, som jeg bor iblandt,
Chuteng le Pakai van le leiset sempa min in ki hahsel in hichu nangman kamou ding hi Canaan gamsung tu a ichen nao muna konna hi nahin puilou ding ahi.
4 men du skal dra til mitt eget land og til min slekt og hente en hustru til min sønn Isak.
Hinlah nangma che inlang keima um nalui gam ka sopi holah a Isaac ji ding naga pui peh ding ahi ati.
5 Tjeneren sa til ham: Men om nu kvinnen ikke vil følge mig hit til dette land, skal jeg da føre din sønn tilbake til det land som du er kommet fra?
Sohpan Abraham adonbut'in “Ijemtin numeinu chu keiho toh hiche gam'a kanung hinjui ding da tale ikalo ding hitam? Ahiloule keiman nachapa Isaac hi nangma hung kondoh na gam a chu kanung puikit thei ding ham?” ati.
6 Abraham svarte: Vokt dig for å føre min sønn tilbake dit!
Abraham'in adonbut'in “hoitah in gelchen in lang ka chapa vang kholam a patna na hin nung pui lou beh ding ahi.”
7 Herren, himmelens Gud, som førte mig bort fra min fars hus og fra mitt fedreland, og som talte til mig, og som svor mig til og sa: Din ætt vil jeg gi dette land, han skal sende sin engel foran dig, så du kan hente en hustru til min sønn derfra.
Pakai van Pathen kanam mite le kapa insunga kona eipui dohpa, ka penna gam'a patna eihin puidoh pan kitepna aneiyin hitin eina seipeh e, nangma chilhah te hiche gamhi kapeh ding na hiuve.
8 Men dersom kvinnen ikke vil følge dig, da skal du være løst fra denne din ed til mig; bare du ikke fører min sønn tilbake dit!
Hinlah numeinu chun na hinyui nomlou le nangma keima dan kitepna a kona ongthol na hitai, thil khat chu ahile ka chapa hilanga kon chun nahin nungpui lou ding ahi.”
9 Da la tjeneren sin hånd under Abrahams, sin herres lend og lovte ham dette med ed.
Hichu Abraham sohpan apu Abraham malnoiya akhut akoiyin apun ahilna thudol ahin aki hahsel tai.
10 Så tok tjeneren ti kameler av dem som hørte hans herre til, og drog avsted, og han hadde med sig alleslags kostelige ting som hørte hans herre til; han tok avsted og drog til Mesopotamia, til Nakors by.
Hichun asohpa chun sangongsao som apupa Abraham kom ah alan thil mantam ajat jat apon Mesopotamia lama Nahor khopi jon din ache tai.
11 Og han lot kamelene legge sig utenfor byen ved brønnen ved aftenstid, den tid da kvinnene pleier å komme ut og hente vann.
Aman sangongsao ho chu twi veina kotong koma khopi pam a akichol sah in nilhah langkai ahiphat in numei ho chu twi khai dingin ahung potdoh'un ahi.
12 Og han sa: Herre, min herre Abrahams Gud! La det lykkes for mig idag, og gjør miskunnhet mot min herre Abraham!
Chuin Abraham sohpa chun, “O Pakai kapu Abraham Pathen, tunia neipi lhin sah na dingin na-angsunga kataove, kapu Abraham dingin khoto na hinneiyin.”
13 Se, nu står jeg her ved denne kilde mens døtrene til mennene i byen kommer ut for å hente vann.
Vetan keima hiche twikhuh phunga hin kadinge, chule hiche khopi sunga miho chanute twi khaiya hung ding ahiuve.
14 La det nu bli så at den pike som jeg sier således til: Hell på din krukke, så jeg kan få drikke, og som da sier: Drikk, og jeg vil også gi dine kameler å drikke - at hun er den du har utsett for din tjener Isak, og av det vil jeg skjønne at du har gjort miskunnhet mot min herre.
Hichehi kangai chat ahi. Alah uva khatpen pen chu kadoh ding, lungset tah in nakhon a twi chu neidon sahin. Amanun hitia hi ahin donbut leh, heng'e, donin, chule na sangongsao ho jong keiman hin donsah ing'e! Hiche nu chu nangman Isaac inneipi a dinga nalhen doh hiding ahi. Hiche akon a chu keiman ichan geiya kapu chunga guitan lou ngailutna nachan ham ti kahet ding ahi.
15 Og se, før han hadde holdt op å tale, hendte det at Rebekka, en datter av Betuel, som var sønn til Milka og Nakor, Abrahams bror, kom ut med sin krukke på skulderen.
Asohpa taona achai masang in Rebekah numei khangthah nu chun aleng kouva Twibel ahin pun ahung pot doh tan ahi, Amanu chu Bethuel chanu, Abraham sopipa Nahor le ajinu Milcah toh ahin lhon ahi.
16 Det var en meget vakker pike, en jomfru, som ingen mann var kommet nær. Hun gikk ned til kilden og fylte sin krukke og steg op igjen.
Rebekah chu nungah melhoi vetnom nom a melhoi khat ahin, chule pasal tojong kitimat na neikha lou hel lai ahiye. Amanu chun Twikhuh sunga achelut in a twibel dimset in twi aga kithal in chu jouvin ahung kaldoh tai.
17 Da løp tjeneren henne i møte og sa: Kjære, la mig få drikke litt vann av din krukke!
Abraham sohpa chu Rebekah kom lama alhai in hitin aseiye, “Lungset tah in nabel a twi chu themkhat neidon sah thei ding ham,” atile,
18 Og hun sa: Drikk, herre! Og hun skyndte sig og tok krukken ned i sin hånd og lot ham få drikke.
Rebekah in jong “Henge kapu nadon thei ma ma ahi,” chuin amanun a twi poh chu a lengkouva pat in ahin dom lhan Abraham sohpa chu adonsah tai.
19 Og da hun hadde latt ham drikke så meget han vilde, sa hun: Jeg vil også hente vann til dine kameler, til de har fått nok.
Chuin Rebekah in twi adonsah jou chun, ana khongai tadin “Keiman na sangongsao ho ding jong twi gadom ta ding e ati, chule na sangongsao hon adon chim tokah sen keiman gathal peh ing'e,” ati.
20 Og hun skyndte sig og tømte sin krukke i vanntrauet og løp atter til brønnen efter vann og lot alle hans kameler få drikke.
Hichun Rebekah chu gangtah in atwi poh chu gancha ho twikong sunga alheilhan, twikhuh langa chun twithal dingin a lhaijel kit'in amapa sangongsao ho abonchauvin twi adon chim sah soh keiyin ahi.
21 Og mannen så på henne og undret sig, men tidde stille for å få vite om Herren hadde latt hans reise lykkes eller ikke.
Chuphat'in sohpan thipbeh in Rebekah umchan chu aven ama akingaiton Pakaiyin ka hung kholyin lona penhi a lolhin sah ding khat hitam, hilou ham tin phot chen ding gon Rebekah um chan chu thip behchan ave ave jeng in ahi.
22 Da så kamelene hadde drukket, tok mannen en gullring som veide en halv sekel, og to armbånd som veide ti sekel gull, og la dem om hennes armer.
Phat chomkhat jouvin sangongsao ho jousen twi ahin donva cheh tauvin, hichun sohpan sana bilba anah a budin ahin ladoh in chule sana chao jang ni lentah akhut cheng teni a bupeh din ahin ladoh tai.
23 Og han sa: Hvem er du datter til? Kjære, si mig det! Er det rum nok i din fars hus, sa vi kan overnatte der.
Amapan adong tan, “Nangma hi koi chanu nahim? lungset tahin eihin donbut in, napa in mun a chu tujan kaki ngah thei diu ham?” ati.
24 Hun svarte: Jeg er datter til Betuel, som er sønn til Nakor og Milka.
Amanu'n adonbut in, “Keima hi Bethuel chanu kahi atin, kapu le kapi chu Nahor le Milcah ahi.
25 Så sa hun til ham: Det er fullt op både av halm og fôr hos oss, og det er også rum til å overnatte.
Henge, adih e, keihon chang pol tamtah kanei jun sangongsao ho neh thei ding, chule jin lhun in jong kanei uve,” ati.
26 Da bøide mannen sig ned og tilbad Herren
Hichun sohpa abohkhup in Pakai Pathen athangvah tai.
27 og sa: Lovet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har tatt sin miskunn og sin trofasthet fra min herre! Herren har ført mig på rette vei til min herres frender.
Pathen vahchoiyin umhen, kapu pa Abraham Pathen atitai. “Pakaiyin a lungsetna longlou chule phatkim na kapu pa amusah tai, ajeh chu ahile imacha boina umlouva kapu sopite koma eipui lhungjel tai.”
28 Men piken sprang hjem til sin mor og fortalte alt dette.
Hichun khangthah nungahnu chu gangtah in a inlama alhai jel in ama chunga thilsoh um cheng a insung mite aga hetsah in ahi.
29 Rebekka hadde en bror, som hette Laban; han sprang ut til mannen der ute ved kilden.
Rebekah chun sopi Laban aneiyin, amapa chun twikhuh kam'a chun ahung gamkon ho kimu pi din ahung tai.
30 For da han så ringen og armbåndene som hans søster bar, og hørte sin søster Rebekka si: Således talte mannen til mig, gikk han ut til mannen, og se, der stod han hos kamelene ved kilden.
Laban chun anah'a sana akiba a akhuta sana chaojang akibu chu amu tan, chuleh Rebekah in amaho chung chang thu asei chengse chu ajan, hichun ama alhaidoh pai jin twikhuh umna lama sangongsao ho nunga adin chu amun ahi.
31 og han sa: Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor står du her ute? Jeg har jo gjort huset i stand, og der er rum for kamelene.
Laban chun sohpa koma aseiye, “Hung in keiho kom a nage thei diu ahi, Pathen in phatthei abohsa teho khopam a iti nadin ding'u ham? Keima in a nangho gena ding mun aum e, chule na sangongsao te kol na ding jong gonsan aum'e.”
32 Så gikk mannen inn i huset og lesste av kamelene; og Laban gav kamelene halm og fôr og kom med vann til ham og de menn som var med ham, til å tvette føttene i.
Hichun amapa chun Laban toh insung alut tauvin, Laban chun sangongsao ho chu alham lhan changpol ho apen aki choldo na diu, chuleh aneh diu jong twi jong sohpa ding, chule sangongsao hoiya pang ho dinga akeng kisop ngim na ding un apen ahi.
33 Og de satte frem mat for ham; men han sa: Jeg vil ikke ete før jeg har båret frem mitt ærend. Og Laban sa: Tal!
Hichun aneh diu an ahung kilui doh tan ahin Abraham sohpan aseiye, “Imacha kaneh nompoi kahung na ajeh kasei masang in,” aphai tin Laban in adon but in, “Neisei peh un” ati.
34 Da sa han: Jeg er Abrahams tjener;
“Keima hi Abraham sohpa kahi,” tin aman asei tai.
35 og Herren har storlig velsignet min herre, så han er blitt rik, og han har gitt ham småfe og storfe og sølv og gull og træler og trælkvinner og kameler og asener.
Chule Pathen in kapu pa hi hatah in phatthei aboh in ama nei le gou jong ahao thei lheh tan ahi. Chule Pathen in kelngoi hon, le sa namkim jong anei sah tan, chule sana dangka le soh numei le pasal, sangongsao tamtah jong chule sangan tamtah apetan ahi.
36 Og Sara, min herres hustru, fødte min herre en sønn på sine gamle dager; og ham har han gitt alt det han eier.
Chuin kapu pa loinu Sarah chu akum ahung teh jou nung in, kapupa chapa pasal khat ahing in, kapu pan achapa chu anei agou jouse ama ape doh tai.
37 Og min herre lot mig sverge og sa: Du skal ikke la min sønn ta sig en hustru av døtrene til kana'anitterfolket, i hvis land jeg bor;
Hia chun kapu Abraham'in eikitep sah in, Aman hiti aseiye, “Nangman hiche ka chapa hi Canaan numei ho toh na kichen sah lou hel ding ahi.”
38 men du skal gå til min fars hus og til min slekt og hente en hustru til min sønn.
“Amavang ka pate kom langa, ka insung mite kom lang joh a nache a ka chapa Isaac ji ding nei gapui peh tan,” ati.
39 Da sa jeg til min herre: Men om nu kvinnen ikke vil følge mig?
Hinlah keiman kapu ka donbut in “Keiman ipi kalo ding ham? numei khangthah keima toh hung kinung le ding ka mu thei lou leh kati'e.
40 Men han sa til mig: Herren, for hvis åsyn jeg har vandret, skal sende sin engel med dig og la din reise lykkes, sa du finner en hustru til min sønn av min slekt og av min fars hus.
Aman ei donbut'in, “Pakai ama umna limnoiya eiumpi pan avantil te nahin solpeh ding na kin jong thupitah a na lolhin sah ding ahi. Adih e! Hijeh a chu ka chapa aloinu ding keima insung miho lah a nahin pui tei ding ahi.
41 Da skal du være løst fra din ed til mig, når du kommer til mitt folk; og vil de ikke gi dig henne, så er du også løst fra eden til mig.
Hiche teng chule, keima a kona na ongthol ding ahitai. Kasopi ho lah a naga che a amahon a chanu u chu nangtoh hung ding anoplou ule hiche achu nangma na themmo tapoi.
42 Så kom jeg da idag til kilden, og jeg sa: Herre, min herre Abrahams Gud! Å, om du vilde la denne min reise lykkes!
Hijeh chun tun in, keima hilai twikhuh mun a hin ka touve, O Pakai, kapu pa Abraham Pathen tuchung hi ka hung ki gonna kin hi lungset tahin neilo lhin sah in kati'e.
43 Se, nu står jeg her ved denne kilde; la det nu bli så at om en ung pike kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne: Kjære, la mig få litt vann av din krukke,
Ven, keima hilaiya twikhuh koma kadin pet ahi, numei khangthah hon hiche twikhuh a twi thal a ahung teng ule hitia hi kasei ding, lungset tahin na khon na chun twi themkhat nei donsah thei ding ham?
44 og hun da sier til mig: Drikk du, og jeg vil også hente vann til dine kameler - så er hun den kvinne som Herren har utsett for min herres sønn.
Ama nun henge ati a chule keiman na sangongsao ho jouse jong twi ka donsah soh ding ahin tileh amanu chu kapupa chapa Isaac ji ding in nei petai tia ka lah ding ahi tai.
45 Før jeg hadde holdt op å tale således ved mig selv, se, da kom Rebekka ut med sin krukke på skulderen, og hun gikk ned til kilden og øste op vann; da sa jeg til henne: Kjære, la mig få drikke!
Keiman ka lungthima katao chai masang in Rebekah in alengkou va twibel ahin pun twikhuh lam ahin jon in, hichun keiman amanu jah'a hitin kaseiye, lungset tah in don ding twi neipen kati'e.
46 Og hun skyndte sig og tok sin krukke ned og sa: Drikk, og jeg vil også la dine kameler få drikke. Så drakk jeg, og hun lot også kamelene få drikke.
Hichun Rebekah in jong gangtah in a lengkouva twibel a twi aput chu ahin domlhan hitin asei tai. Henge aphai, twi nadon thei ahiye chule keiman nagancha Sangongsao ho jouse jong twi donva sah cheh nange ati, hichun ken jong ka don in, a sangongsao ho jong abonchauvin twi avahva cheh in ahi.
47 Og jeg spurte henne: Hvem er du datter til? Hun svarte: Jeg er datter til Betuel, som er sønn til Nakor og Milka. Da satte jeg ringen i hennes nese og armbåndene på hennes armer.
Hichun keiman ka dong in nangma hi koi chanu nahim katile aman eidonbut'in, “Bethuel chanu kahin Nahor le Milcah chu kapu le kapi ahi, hichea chu keiman anah a sana bilba kaba peh a akhut teni a sana chaojang kabu peh ahi,” ati.
48 Og jeg bøide mig ned og tilbad Herren, og jeg lovet Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet mig på rette vei til å finne min herres brordatter til hustru for hans sønn.
Hichun keima ka kun in ka boh khup in Pakai kavah choiye, kapu pa Abraham Pathen chu, Ajeh chu Pathen in lolhing tah in eipui jin ama sopi atute kom lama achapa ji puithei ding muna kaum tah jeh in ati.
49 Dersom I nu vil vise godhet og trofasthet mot min herre, da si mig det, og hvis ikke, da si mig det, så jeg kan vende mig til en annen kant, til høire eller til venstre.
Neisei peh in, nangman kilungset na longlou chule kingailut phot chetna hi kapu pa nasuh bulhit sah ding ham? ahilou leh ipi neilo ding ham? hiche teng chule keiman aban bolbe ding chu kigel tang kate.
50 Da svarte Laban og Betuel og sa: Dette kommer fra Herren; vi kan intet si dig, hverken ondt eller godt.
Hichun Bethual le Laban in adonbut lhon in, “Pathen in hikoma hi na hin pui uchu ka nom e keima ho emacha seibe ding kahe pouve.”
51 Se, der står Rebekka; ta henne og dra bort og la din herres sønn få henne til hustru, som Herren har sagt!
Rebekah hi kipui jun che tauvin nadei ma bang in na pupa chapa inneipi din kipui tauvin, Pathen in nahin puiji mabang in atilhone.
52 Da Abrahams tjener hørte disse ord, bøide han sig til jorden for Herren.
Abraham sohpan hiche thu kisei ho jouse chu ajah phat chun tol'a abohkhup in Pathen a thangvah tai.
53 Og tjeneren tok frem sølvsmykker og gullsmykker og klær og gav Rebekka; og hennes bror og hennes mor gav han også kostelige gaver.
Hichun Abraham sohpan dangka sum eng chule sana khivui, pon mantam ho chu Rebekah apeuvin, hiche tilou chun thil thupi mantam tah Laban le anu jong apen ahi.
54 Så åt de og drakk, han og de menn som var med ham, og de blev der om natten. Men da de stod op om morgenen, sa han: La mig nu fare hjem til min herre!
Hichun amahon an ane khomun Abraham sohpa le ahin lhonpi ho jouse hiche jan chun ageh un, Hinlah jingkah matah in, Abraham sohpan hitin aseiye, “Ka pupa koma kinungle din neisol tauvin,” ati.
55 Da sa hennes bror og hennes mor: La piken bli hos oss en tid, en ti dager eller så! Siden kan du reise.
Amavang Laban le anun, “Rebekah chu nisom tobang aum be ding in adei lhon nalaiye. Hiche jouteng amanu chethei tante,” atiuve.
56 Men han sa til dem: Hold mig ikke tilbake, nu da Herren har latt min reise lykkes! La mig få ta avsted, så jeg kan komme hjem til min herre!
Ahin sohpan nei ni chon sah sah hih un, ajeh chu ka Pakai ka hung na kin lenpen tah hi eilo lhin sah peh ahi tai. Lungset tah in kapu pa koma din eiki nungle sah tauvin.
57 Da sa de: La oss kalle på piken og spørre henne selv!
“Aphai,” ati uvin, “Keima hon Rebekah kouvu tin dong ute aman ipi agel em.”
58 Så kalte de på Rebekka og sa til henne: Vil du reise med denne mann? Hun svarte: Ja, det vil jeg. -
Hichun amahon Rebekah akou vun, “Amapa toh'in nache ding hitam,” tin adong uve. Chuin ama nun adonbut in “Henge kache ding ahi,” ati.
59 Så lot de Rebekka, sin søster, og hennes fostermor og Abrahams tjener og hans menn reise.
Hichun amahon damsel tauvin tin Rebekah chu alhau vin, Abraham sohpa toh ahin kilhonpi hotoh asol tauvin ahi. Rebekah chu aneova patna ahin sasah nu jong asol peh thauvin amanu toh kilhon ding ahi.
60 Og de velsignet Rebekka og sa til henne: Vår søster, bli til tusen ganger ti tusen, og måtte din ætt ta sine fienders porter i eie!
Amaho Rebekah in adalhah kon un hitin phatthei aboh un “Ka sahtah u sopinu nangman mi asang sang hin hing inlang, na chilhah te jong hat jing'u hen. Amahon amelma teu kelkot hinkal lhah jing'u hen,” atiuve.
61 Og Rebekka og hennes piker gjorde sig ferdig, og de satte sig på kamelene og fulgte med mannen og tjeneren tok Rebekka med sig og drog avsted.
Hichun Rebekah le asoh numei ho chu sangonsao chunga kaldoh un, Abraham sohpa nung chu ajui tauve, Hiti chun Abraham soh pan Rebekah chu apuiyun ahung tauve.
62 Isak var nettop kommet tilbake fra en vandring til brønnen Lakai Ro'i; for han bodde i sydlandet.
Hiche petna chu Isaac chu Beerlahai-roi japat achenna mun Negev lama ahung kinungle pettah ahi.
63 Og Isak gikk ved aftenstid ut på marken for å ha en stille stund og da han så op, fikk han se nogen kameler som kom gående.
Nilhah khat Isaac chu avah len atao dinga ache le pet in phailei lam agahven ahile sangong-sang ho ahung chu amun ahi.
64 Og da Rebekka så op, fikk hun øie på Isak; og hun skyndte sig og steg ned av kamelen.
Chuin Rebekah agah khodah in ahile Isaac amuphat in sangongsao chunga kon in ahung kum lha tai.
65 Og hun sa til tjeneren: Hvem er denne mann som kommer oss i møte på marken? Tjeneren svarte Det er min herre. Så tok hun sløret og tilhyllet sig.
“Koiham khulanga phailei lama vahle a eiho eigal dot'u khu,” tin Rebekah'in sohpa chu adongtan ahi. Chuin Abraham sohpan adonbut'in “Ama khu kapupa ahi,” hichun Rebekah'in adel alan akikhu khume.
66 Og tjeneren fortalte Isak alt det han hadde gjort.
Hichun sohpan Isaac chu ima jouse thusoh ho chu asei peh tan ahi.
67 Og Isak førte henne inn i sin mor Saras telt; han tok Rebekka hjem, og hun blev hans hustru, og han hadde henne kjær. Så blev Isak trøstet i sorgen over sin mor.
Chuin Isaac in Rebekah chu anu Sarah ponbuh in na ahin puilut in, aman Rebekah chu aji din asang tan hatah in alungset in, amanu chu Isaac anun adalhah jou alung hem na jouse jong amil tai.
