1 Mosebok 22
1 Nogen tid derefter satte Gud Abraham på prøve, og han sa til ham: Abraham! Og han svarte: Ja, her er jeg.
And it came to pass after these things, that God did prove Abraham, and said unto him, Abraham; and he said, Here am I.
2 Da sa han: Ta din sønn, din eneste, ham som du har så kjær, Isak, og gå til Moria land og ofre ham der til brennoffer på et av fjellene, som jeg skal si dig!
And he said, Take now thy son, thine only son, whom thou lovest, even Isaac, and get thee into the land of Moriah; and offer him there for a burnt offering upon one of the mountains which I will tell thee of.
3 Så stod Abraham tidlig op om morgenen og lesste på sitt asen og tok to av sine drenger med sig og Isak, sin sønn; han kløvde ved til brennofferet og gav sig på veien til det sted Gud hadde sagt ham.
And Abraham rose early in the morning, and saddled his ass, and took two of his young men with him, and Isaac his son; and he clave the wood for the burnt offering, and rose up, and went unto the place of which God had told him.
4 På den tredje dag, da Abraham så sig omkring, fikk han øie på stedet langt borte.
On the third day Abraham lifted up his eyes, and saw the place afar off.
5 Da sa Abraham til sine drenger: Bli I her med asenet! Jeg og gutten, vi vil gå dit bort og bede og så komme tilbake til eder.
And Abraham said unto his young men, Abide ye here with the ass, and I and the lad will go yonder; and we will worship, and come again to you.
6 Så tok Abraham veden til brennofferet og la den på Isak, sin sønn, og selv tok han ilden og kniven i sin hånd; og så gikk de begge sammen.
And Abraham took the wood of the burnt offering, and laid it upon Isaac his son; and he took in his hand the fire and the knife; and they went both of them together.
7 Da talte Isak til Abraham, sin far, og sa: Du far! Han svarte: Ja, min sønn! Han sa: Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet?
And Isaac spake unto Abraham his father, and said, My father: and he said, Here am I, my son. And he said, Behold, the fire and the wood: but where is the lamb for a burnt offering?
8 Abraham svarte: Gud skal selv utse sig lammet til brennofferet, min sønn! Så gikk de begge sammen.
And Abraham said, God will provide himself the lamb for a burnt offering, my son: so they went both of them together.
9 Og da de kom til det sted Gud hadde sagt ham, bygget Abraham et alter der og la veden til rette; så bandt han Isak, sin sønn, og la ham på alteret ovenpå veden.
And they came to the place which God had told him of; and Abraham built the altar there, and laid the wood in order, and bound Isaac his son, and laid him on the altar, upon the wood.
10 Og Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å ofre sin sønn.
And Abraham stretched forth his hand, and took the knife to slay his son.
11 Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! - Han svarte: Ja, her er jeg.
And the angel of the LORD called unto him out of heaven, and said, Abraham, Abraham: and he said, Here am I.
12 Da sa han: Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noget! For nu vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din eneste sønn for min skyld.
And he said, Lay not thine hand upon the lad, neither do thou any thing unto him: for now I know that thou fearest God, seeing thou hast not withheld thy son, thine only son, from me.
13 Da nu Abraham så op, fikk han se en vær bakenfor sig, som hang fast i buskene med sine horn; og Abraham gikk bort og tok væren og ofret den til brennoffer istedenfor sin sønn.
And Abraham lifted up his eyes, and looked, and behold, behind [him] a ram caught in the thicket by his horns: and Abraham went and took the ram, and offered him up for a burnt offering in the stead of his son.
14 Og Abraham kalte dette sted: Herren ser. Derfor sier folk den dag idag: På Herrens berg skal han la sig se.
And Abraham called the name of that place Jehovah-jireh: as it is said to this day, In the mount of the LORD it shall be provided.
15 Og Herrens engel ropte ennu en gang til Abraham fra himmelen
And the angel of the LORD called unto Abraham a second time out of heaven,
16 og sa: Ved mig selv sverger jeg, sier Herren: Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn,
and said, By myself have I sworn, saith the LORD, because thou hast done this thing, and hast not withheld thy son, thine only son:
17 så vil jeg storlig velsigne dig og gjøre din ætt såre tallrik, som stjernene på himmelen og som sanden på havets bredd, og din ætt skal ta sine fienders porter i eie;
that in blessing I will bless thee, and in multiplying I will multiply thy seed as the stars of the heaven, and as the sand which is upon the sea shore; and thy seed shall possess the gate of his enemies;
18 og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, fordi du lød mitt ord.
and in thy seed shall all the nations of the earth be blessed; because thou hast obeyed my voice.
19 Så gikk Abraham tilbake til sine drenger, og de brøt op og drog sammen til Be'erseba; og Abraham blev boende i Be'erseba.
So Abraham returned unto his young men, and they rose up and went together to Beer-sheba; and Abraham dwelt at Beer-sheba.
20 Nogen tid derefter kom det nogen og sa til Abraham: Din bror Nakor og Milka har også fått sønner:
And it came to pass after these things, that it was told Abraham, saying, Behold, Milcah, she also hath borne children unto thy brother Nahor;
21 Us, den eldste, og Bus, hans bror, og Kemuel, far til Aram,
Uz his firstborn, and Buz his brother, and Kemuel the father of Aram;
22 og Kesed og Haso og Pildas og Jidlaf og Betuel.
and Chesed, and Hazo, and Pildash, and Jidlaph, and Bethuel.
23 Og Betuel var far til Rebekka. Disse åtte barn fikk Nakor, Abrahams bror, med Milka.
And Bethuel begat Rebekah: these eight did Milcah bear to Nahor, Abraham’s brother.
24 Også hans medhustru, som hette Re'uma, fikk barn: Tebah og Gaham og Tahas og Ma'aka.
And his concubine, whose name was Reumah, she also bare Tebah, and Gaham, and Tahash, and Maacah.
