1 Mosebok 21
1 Og Herren så til Sara som han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara som han hadde lovt.
Yahweh paid attention to Sarah as he had said he would, and Yahweh did for Sarah just as he had promised.
2 Sara blev fruktsommelig og fødte Abraham en sønn i hans alderdom på den fastsatte tid som Gud hadde talt til ham om.
Sarah conceived and bore a son to Abraham in his old age, at the set time of which God had spoken to him.
3 Og Abraham kalte den sønn han hadde fått, den som Sara hadde født ham, Isak.
Abraham named his son, the one who had been born to him, whom Sarah bore to him, Isaac.
4 Og Abraham omskar Isak, sin sønn, da han var åtte dager gammel, således som Gud hadde befalt ham.
Abraham circumcised his son Isaac when he was eight days old, just as God had commanded him.
5 Abraham var hundre år gammel da han fikk sin sønn Isak.
Abraham was one hundred years old when his son Isaac was born to him.
6 Da sa Sara: Gud har gjort det så at jeg må le; alle som hører dette, vil le av mig.
Sarah said, “God has made me laugh; every one who hears will laugh with me.”
7 Og hun sa: Hvem skulde vel ha sagt til Abraham at Sara gir barn å die? Og nu har jeg født ham en sønn i hans alderdom.
She also said, “Who would have said to Abraham that Sarah would nurse children, and yet I have borne him a son in his old age!”
8 Og gutten vokste op og blev avvent; og Abraham gjorde et stort gjestebud den dag Isak blev avvent.
The child grew and was weaned, and Abraham made a great feast on the day that Isaac was weaned.
9 Og Sara så at egypterkvinnen Hagars sønn, som hun hadde født Abraham, spottet,
Sarah saw the son of Hagar the Egyptian, whom she had borne to Abraham, mocking.
10 og hun sa til Abraham: Driv ut denne trælkvinne og hennes sønn! For denne trælkvinnes sønn skal ikke arve med min sønn, med Isak.
So she said to Abraham, “Drive out this slave woman and her son, for the son of this slave woman will not be heir with my son, with Isaac.”
11 Dette gjorde Abraham meget ondt for hans sønns skyld.
This thing was very grievous to Abraham because of his son.
12 Men Gud sa til Abraham: La det ikke gjøre dig ondt for guttens og for din trælkvinnes skyld! Lyd Sara i alt det hun sier til dig! For i Isak skal det nevnes dig en ætt.
But God said to Abraham, “Do not be grieved because of the lad, and because of your servant woman. Listen to her words in all she says to you about this matter, because it is through Isaac that your descendants will be named.
13 Men også trælkvinnens sønn vil jeg gjøre til et folk, fordi han er din sønn.
I will also make the son of the servant woman into a nation, because he is your descendant.”
14 Da stod Abraham tidlig op om morgenen og tok brød og en skinnsekk med vann og gav Hagar og la det på hennes skulder; han gav henne også gutten med og lot henne fare. Og hun gikk avsted og for vill i Be'erseba-ørkenen.
Abraham rose up early in the morning, took bread and a skin of water, and gave it to Hagar, putting it on her shoulder. He gave her the boy and sent her away. She departed and wandered in the wilderness of Beersheba.
15 Da det var forbi med vannet i sekken, kastet hun gutten fra sig under en busk
When the water in the waterskin was gone, she abandoned the child under one of the bushes.
16 og gikk bort og satte sig et stykke ifra, sa langt som et bueskudd; for hun tenkte: Jeg vil ikke se på at gutten dør. Så satt hun et stykke ifra og brast i gråt.
Then she went, and sat down a short distance from him, about the distance of a bowshot away, for she said, “Let me not look upon the death of the child.” As she sat there across from him, she lifted up her voice and wept.
17 Men Gud hørte gutten ynke sig, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hvad fattes dig, Hagar? Frykt ikke! For Gud har hørt gutten ynke sig der han ligger.
God heard the voice of the lad, and the angel of God called to Hagar out of heaven, and said to her, “What troubles you, Hagar? Do not be afraid, for God has heard the voice of the lad where he is.
18 Reis dig, løft gutten op og hold ham ved hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folk.
Get up, raise up the lad, and encourage him; for I will make him into a great nation.”
19 Og Gud åpnet hennes øine, så hun så en brønn; da gikk hun dit og fylte sekken med vann og gav gutten å drikke.
Then God opened her eyes, and she saw a well of water. She went and filled the skin with water, and gave the lad a drink.
20 Og Gud var med gutten; han blev stor og bodde i ørkenen, og da han vokste til, blev han bueskytter.
God was with the lad, and he grew. He lived in the wilderness and became an archer.
21 Han bosatte sig i ørkenen Paran, og hans mor tok en hustru til ham fra Egypten.
He lived in the wilderness of Paran, and his mother got a wife for him from the land of Egypt.
22 Ved denne tid kom Abimelek og Pikol, hans hærfører, og sa til Abraham: Gud er med dig i alt det du gjør.
It came about at that time that Abimelech and Phicol the captain of his army spoke to Abraham, saying, “God is with you in all that you do.
23 Så tilsverg mig nu her ved Gud at du ikke vil fare med svik mot mig og mine barn og min ætt! Likesom jeg har vist godhet mot dig, så skal du gjøre det samme mot mig og mot det land du bor i som fremmed.
Now therefore swear to me here by God that you will not deal falsely with me, nor with my offspring, nor with my descendants. Show to me and to the land in which you have been staying the same covenant faithfulness that I have shown to you.”
24 Da sa Abraham: Ja, det skal jeg tilsverge dig.
Abraham said, “I swear.”
25 Men Abraham gikk i rette med Abimelek for en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt med vold.
Abraham also complained to Abimelech concerning a well of water that Abimelech's servants had seized from him.
26 Da sa Abimelek: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette; hverken har du sagt mig det, eller har jeg hørt det før idag.
Abimelech said, “I do not know who has done this thing. You did not tell me before now; I have not heard of it until today.”
27 Da tok Abraham småfe og storfe og gav Abimelek, og de gjorde en pakt med hverandre.
So Abraham took sheep and oxen and gave them to Abimelech, and the two men made a covenant.
28 Og Abraham stilte syv får av småfeet for sig selv.
Then Abraham set seven female lambs of the flock by themselves.
29 Da sa Abimelek til Abraham Hvad skal disse syv får her som du har stilt for sig selv?
Abimelech said to Abraham, “What is the meaning of these seven female lambs that you have set by themselves?”
30 Han svarte: Disse syv får skal du ta imot av mig; det skal være til et vidnesbyrd for mig at jeg har gravd denne brønn.
He replied, “These seven female lambs you will receive from my hand, so that it may be a witness for me, that I dug this well.”
31 Derfor kalte de dette sted Be'erseba; for der gjorde de begge sin ed.
So he called that place Beersheba, because there they both swore an oath.
32 Så gjorde de da en pakt i Be'erseba; og Abimelek og Pikol, hans hærfører, brøt op og vendte tilbake til filistrenes land.
They made a covenant at Beersheba, and then Abimelech and Phicol, the captain of his army, returned to the land of the Philistines.
33 Og Abraham plantet en tamarisk i Be'erseba, og der påkalte han Herrens, den evige Guds navn.
Abraham planted a tamarisk tree in Beersheba. There he worshiped Yahweh, the eternal God.
34 Og Abraham bodde som fremmed i filistrenes land en lang tid.
Abraham remained as a foreigner in the land of the Philistines many days.
