1 Mosebok 21
1 Og Herren så til Sara som han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara som han hadde lovt.
And YHWH has looked after Sarah as He has said, and YHWH does to Sarah as He has spoken;
2 Sara blev fruktsommelig og fødte Abraham en sønn i hans alderdom på den fastsatte tid som Gud hadde talt til ham om.
and Sarah conceives, and bears a son to Abraham, to his old age, at the appointed time that God has spoken of with him;
3 Og Abraham kalte den sønn han hadde fått, den som Sara hadde født ham, Isak.
and Abraham calls the name of his son who is born to him, whom Sarah has borne to him—Isaac;
4 Og Abraham omskar Isak, sin sønn, da han var åtte dager gammel, således som Gud hadde befalt ham.
and Abraham circumcises his son Isaac, [being] a son of eight days, as God has commanded him.
5 Abraham var hundre år gammel da han fikk sin sønn Isak.
And Abraham [is] a son of one hundred years in his son Isaac being born to him,
6 Da sa Sara: Gud har gjort det så at jeg må le; alle som hører dette, vil le av mig.
and Sarah says, “God has made laughter for me; everyone who is hearing laughs for me.”
7 Og hun sa: Hvem skulde vel ha sagt til Abraham at Sara gir barn å die? Og nu har jeg født ham en sønn i hans alderdom.
She also says, “Who has said to Abraham, Sarah has suckled sons, that I have born a son for his old age?”
8 Og gutten vokste op og blev avvent; og Abraham gjorde et stort gjestebud den dag Isak blev avvent.
And the boy grows, and is weaned, and Abraham makes a great banquet in the day of Isaac’s being weaned;
9 Og Sara så at egypterkvinnen Hagars sønn, som hun hadde født Abraham, spottet,
and Sarah sees the son of Hagar the Egyptian, whom she has borne to Abraham, mocking,
10 og hun sa til Abraham: Driv ut denne trælkvinne og hennes sønn! For denne trælkvinnes sønn skal ikke arve med min sønn, med Isak.
and she says to Abraham, “Cast out this handmaid and her son; for the son of this handmaid has no possession with my son—with Isaac.”
11 Dette gjorde Abraham meget ondt for hans sønns skyld.
And the thing is very wrong in the eyes of Abraham, for his son’s sake;
12 Men Gud sa til Abraham: La det ikke gjøre dig ondt for guttens og for din trælkvinnes skyld! Lyd Sara i alt det hun sier til dig! For i Isak skal det nevnes dig en ætt.
and God says to Abraham, “Let it not be wrong in your eyes because of the youth, and because of your handmaid: all that Sarah says to you—listen to her voice, for in Isaac is a seed called to you.
13 Men også trælkvinnens sønn vil jeg gjøre til et folk, fordi han er din sønn.
As for the son of the handmaid also, for a nation I set him, because he [is] your seed.”
14 Da stod Abraham tidlig op om morgenen og tok brød og en skinnsekk med vann og gav Hagar og la det på hennes skulder; han gav henne også gutten med og lot henne fare. Og hun gikk avsted og for vill i Be'erseba-ørkenen.
And Abraham rises early in the morning, and takes bread, and a bottle of water, and gives to Hagar (placing [it] on her shoulder), also the boy, and sends her out; and she goes on, and goes astray in the wilderness of Beer-Sheba;
15 Da det var forbi med vannet i sekken, kastet hun gutten fra sig under en busk
and the water is consumed from the bottle, and she places the boy under one of the shrubs.
16 og gikk bort og satte sig et stykke ifra, sa langt som et bueskudd; for hun tenkte: Jeg vil ikke se på at gutten dør. Så satt hun et stykke ifra og brast i gråt.
And she goes and sits by herself opposite [him], far off, about a bow-shot, for she said, “Do not let me look on the death of the boy”; and she sits opposite [him], and lifts up her voice, and weeps.
17 Men Gud hørte gutten ynke sig, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hvad fattes dig, Hagar? Frykt ikke! For Gud har hørt gutten ynke sig der han ligger.
And God hears the voice of the youth; and the messenger of God calls to Hagar from the heavens and says to her, “What to you, Hagar? Do not fear; for God has listened to the voice of the youth where he [is];
18 Reis dig, løft gutten op og hold ham ved hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folk.
rise, lift up the youth, and lay hold on him with your hand, for I set him for a great nation.”
19 Og Gud åpnet hennes øine, så hun så en brønn; da gikk hun dit og fylte sekken med vann og gav gutten å drikke.
And God opens her eyes, and she sees a well of water, and she goes and fills the bottle [with] water, and causes the youth to drink;
20 Og Gud var med gutten; han blev stor og bodde i ørkenen, og da han vokste til, blev han bueskytter.
and God is with the youth, and he grows, and dwells in the wilderness, and is an archer;
21 Han bosatte sig i ørkenen Paran, og hans mor tok en hustru til ham fra Egypten.
and he dwells in the wilderness of Paran, and his mother takes for him a wife from the land of Egypt.
22 Ved denne tid kom Abimelek og Pikol, hans hærfører, og sa til Abraham: Gud er med dig i alt det du gjør.
And it comes to pass at that time that Abimelech speaks—Phichol also, head of his host—to Abraham, saying, “God [is] with you in all that you are doing;
23 Så tilsverg mig nu her ved Gud at du ikke vil fare med svik mot mig og mine barn og min ætt! Likesom jeg har vist godhet mot dig, så skal du gjøre det samme mot mig og mot det land du bor i som fremmed.
and now, swear to me by God here: you do not lie to me, or to my continuator, or to my successor; according to the kindness which I have done with you—do with me, and with the land in which you have sojourned.”
24 Da sa Abraham: Ja, det skal jeg tilsverge dig.
And Abraham says, “I swear.”
25 Men Abraham gikk i rette med Abimelek for en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt med vold.
And Abraham reasoned with Abimelech concerning the matter of a well of water which Abimelech’s servants have violently taken away,
26 Da sa Abimelek: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette; hverken har du sagt mig det, eller har jeg hørt det før idag.
and Abimelech says, “I have not known who has done this thing, and even you did not declare to me, and I also, I have not heard except today.”
27 Da tok Abraham småfe og storfe og gav Abimelek, og de gjorde en pakt med hverandre.
And Abraham takes sheep and oxen, and gives to Abimelech, and they make, both of them, a covenant;
28 Og Abraham stilte syv får av småfeet for sig selv.
and Abraham sets seven lambs of the flock by themselves.
29 Da sa Abimelek til Abraham Hvad skal disse syv får her som du har stilt for sig selv?
And Abimelech says to Abraham, “What [are] they—these seven lambs which you have set by themselves?”
30 Han svarte: Disse syv får skal du ta imot av mig; det skal være til et vidnesbyrd for mig at jeg har gravd denne brønn.
And he says, “For—the seven lambs you accept from my hand, so that it becomes a witness for me that I have dug this well”;
31 Derfor kalte de dette sted Be'erseba; for der gjorde de begge sin ed.
therefore he has called that place “Beer-Sheba,” for both of them have sworn there.
32 Så gjorde de da en pakt i Be'erseba; og Abimelek og Pikol, hans hærfører, brøt op og vendte tilbake til filistrenes land.
And they make a covenant in Beer-Sheba, and Abimelech rises—Phichol also, head of his host—and they return to the land of the Philistines;
33 Og Abraham plantet en tamarisk i Be'erseba, og der påkalte han Herrens, den evige Guds navn.
and [Abraham] plants a tamarisk in Beer-Sheba, and preaches there in the Name of YHWH, the perpetual God;
34 Og Abraham bodde som fremmed i filistrenes land en lang tid.
and Abraham sojourns in the land of the Philistines many days.
