1 Mosebok 21
1 Og Herren så til Sara som han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara som han hadde lovt.
Nowe the Lord visited Sarah, as he had saide, and did vnto her according as he had promised.
2 Sara blev fruktsommelig og fødte Abraham en sønn i hans alderdom på den fastsatte tid som Gud hadde talt til ham om.
For Sarah conceiued, and bare Abraham a sonne in his olde age, at the same season that God tolde him.
3 Og Abraham kalte den sønn han hadde fått, den som Sara hadde født ham, Isak.
And Abraham called his sonnes name that was borne vnto him, which Sarah bare him, Izhak.
4 Og Abraham omskar Isak, sin sønn, da han var åtte dager gammel, således som Gud hadde befalt ham.
Then Abraham circumcised Izhak his sonne, when he was eight dayes olde, as God had commanded him.
5 Abraham var hundre år gammel da han fikk sin sønn Isak.
So Abraham was an hundreth yeere olde, when his sonne Izhak was borne vnto him.
6 Da sa Sara: Gud har gjort det så at jeg må le; alle som hører dette, vil le av mig.
Then Sarah said, God hath made me to reioyce: all that heare will reioyce with me.
7 Og hun sa: Hvem skulde vel ha sagt til Abraham at Sara gir barn å die? Og nu har jeg født ham en sønn i hans alderdom.
Againe she said, Who would haue saide to Abraham, that Sarah shoulde haue giuen children sucke? for I haue borne him a sonne in his olde age.
8 Og gutten vokste op og blev avvent; og Abraham gjorde et stort gjestebud den dag Isak blev avvent.
Then the childe grewe and was weaned: and Abraham made a great feast the same day that Izhak was weaned.
9 Og Sara så at egypterkvinnen Hagars sønn, som hun hadde født Abraham, spottet,
And Sarah sawe the sonne of Hagar the Egyptian (which she had borne vnto Abraham) mocking.
10 og hun sa til Abraham: Driv ut denne trælkvinne og hennes sønn! For denne trælkvinnes sønn skal ikke arve med min sønn, med Isak.
Wherefore she saide vnto Abraham, Cast out this bond woman and her sonne: for ye sonne of this bonde woman shall not be heire with my sonne Izhak.
11 Dette gjorde Abraham meget ondt for hans sønns skyld.
And this thing was very grieuous in Abrahams sight, because of his sonne.
12 Men Gud sa til Abraham: La det ikke gjøre dig ondt for guttens og for din trælkvinnes skyld! Lyd Sara i alt det hun sier til dig! For i Isak skal det nevnes dig en ætt.
But God said vnto Abraham, Let it not be grieuous in thy sight for the childe, and for thy bonde woman: in all that Sarah shall say vnto thee, heare her voyce: for in Izhak shall thy seede be called.
13 Men også trælkvinnens sønn vil jeg gjøre til et folk, fordi han er din sønn.
As for the sonne of the bond woman, I will make him a nation also, because he is thy seede.
14 Da stod Abraham tidlig op om morgenen og tok brød og en skinnsekk med vann og gav Hagar og la det på hennes skulder; han gav henne også gutten med og lot henne fare. Og hun gikk avsted og for vill i Be'erseba-ørkenen.
So Abraham arose vp early in ye morning, and tooke bread, and a bottell of water, and gaue it vnto Hagar, putting it on her shoulder, and the childe also, and sent her away: who departing wandred in the wildernesse of Beer-sheba.
15 Da det var forbi med vannet i sekken, kastet hun gutten fra sig under en busk
And when the water of the bottell was spent, she cast the childe vnder a certaine tree.
16 og gikk bort og satte sig et stykke ifra, sa langt som et bueskudd; for hun tenkte: Jeg vil ikke se på at gutten dør. Så satt hun et stykke ifra og brast i gråt.
Then she went and sate her ouer against him a farre off about a bowe shoote: for she said, I will not see the death of the child. and she sate downe ouer against him, and lift vp her voyce and wept.
17 Men Gud hørte gutten ynke sig, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hvad fattes dig, Hagar? Frykt ikke! For Gud har hørt gutten ynke sig der han ligger.
Then God heard the voyce of ye childe, and the Angel of God called to Hagar from heauen, and said vnto her, What aileth thee, Hagar? feare not, for God hath heard the voyce of the childe where he is.
18 Reis dig, løft gutten op og hold ham ved hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folk.
Arise, take vp the childe, and holde him in thine hand: for I will make of him a great people.
19 Og Gud åpnet hennes øine, så hun så en brønn; da gikk hun dit og fylte sekken med vann og gav gutten å drikke.
And God opened her eyes, and she sawe a well of water. so she went and filled the bottell with water, and gaue the boy drinke.
20 Og Gud var med gutten; han blev stor og bodde i ørkenen, og da han vokste til, blev han bueskytter.
So God was with the childe, and he grewe and dwelt in the wildernesse, and was an archer.
21 Han bosatte sig i ørkenen Paran, og hans mor tok en hustru til ham fra Egypten.
And he dwelt in the wildernesse of Paran, and his mother tooke him a wife out of the land of Egypt.
22 Ved denne tid kom Abimelek og Pikol, hans hærfører, og sa til Abraham: Gud er med dig i alt det du gjør.
And at that same time Abimelech and Phichol his chief captaine spake vnto Abraham, saying, God is with thee in all that thou doest.
23 Så tilsverg mig nu her ved Gud at du ikke vil fare med svik mot mig og mine barn og min ætt! Likesom jeg har vist godhet mot dig, så skal du gjøre det samme mot mig og mot det land du bor i som fremmed.
Nowe therefore sweare vnto me here by God, that thou wilt not hurt me, nor my children, nor my childrens children: thou shalt deale with me, and with the countrey, where thou hast bene a stranger, according vnto the kindnesse that I haue shewed thee.
24 Da sa Abraham: Ja, det skal jeg tilsverge dig.
Then Abraham said, I will sweare.
25 Men Abraham gikk i rette med Abimelek for en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt med vold.
And Abraham rebuked Abimelech for a well of water, which Abimelechs seruants had violently taken away.
26 Da sa Abimelek: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette; hverken har du sagt mig det, eller har jeg hørt det før idag.
And Abimelech saide, I knowe not who hath done this thing: also thou toldest me not, neither heard I of it but this day.
27 Da tok Abraham småfe og storfe og gav Abimelek, og de gjorde en pakt med hverandre.
Then Abraham tooke sheepe and beeues, and gaue them vnto Abimelech: and they two made a couenant.
28 Og Abraham stilte syv får av småfeet for sig selv.
And Abraham set seuen lambes of the flocke by themselues.
29 Da sa Abimelek til Abraham Hvad skal disse syv får her som du har stilt for sig selv?
Then Abimelech said vnto Abraham, What meane these seuen lambes, which thou hast set by themselues?
30 Han svarte: Disse syv får skal du ta imot av mig; det skal være til et vidnesbyrd for mig at jeg har gravd denne brønn.
And he answered, Because thou shalt receiue of mine hand these seuen lambes, that it may be a witnes vnto me, that I haue digged this well.
31 Derfor kalte de dette sted Be'erseba; for der gjorde de begge sin ed.
Wherefore the place is called Beer-sheba, because there they both sware.
32 Så gjorde de da en pakt i Be'erseba; og Abimelek og Pikol, hans hærfører, brøt op og vendte tilbake til filistrenes land.
Thus made they a couenant at Beer-sheba: afterward Abimelech and Phichol his chiefe captaine rose vp, and turned againe vnto the land of the Philistims.
33 Og Abraham plantet en tamarisk i Be'erseba, og der påkalte han Herrens, den evige Guds navn.
And Abraham planted a groue in Beer-sheba, and called there on the Name of ye Lord, the euerlasting God.
34 Og Abraham bodde som fremmed i filistrenes land en lang tid.
And Abraham was a stranger in the Philistims land a long season.
