1 Mosebok 21
1 Og Herren så til Sara som han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara som han hadde lovt.
And the Lord visited Sara, as he had promised: and fulfilled what he had spoken.
2 Sara blev fruktsommelig og fødte Abraham en sønn i hans alderdom på den fastsatte tid som Gud hadde talt til ham om.
And she conceived and bore a son in her old age, at the time that God had foretold her.
3 Og Abraham kalte den sønn han hadde fått, den som Sara hadde født ham, Isak.
And Abraham called the name of his son, whom Sara bore him, Isaac.
4 Og Abraham omskar Isak, sin sønn, da han var åtte dager gammel, således som Gud hadde befalt ham.
And he circumcised him the eighth day, as God had commanded him,
5 Abraham var hundre år gammel da han fikk sin sønn Isak.
When he was a hundred years old: for at this age of his father was Isaac born.
6 Da sa Sara: Gud har gjort det så at jeg må le; alle som hører dette, vil le av mig.
And Sara said: God hath made a laughter for me: whosoever shall hear of it will laugh with me.
7 Og hun sa: Hvem skulde vel ha sagt til Abraham at Sara gir barn å die? Og nu har jeg født ham en sønn i hans alderdom.
And again she said: Who would believe that Abraham should hear that Sara gave suck to a son, whom she bore to him in his old age.
8 Og gutten vokste op og blev avvent; og Abraham gjorde et stort gjestebud den dag Isak blev avvent.
And the child grew and was weaned: and Abraham made a great feast on the day of his weaning.
9 Og Sara så at egypterkvinnen Hagars sønn, som hun hadde født Abraham, spottet,
And when Sara had seen the son of Agar the Egyptian playing with Isaac her son, she said to Abraham:
10 og hun sa til Abraham: Driv ut denne trælkvinne og hennes sønn! For denne trælkvinnes sønn skal ikke arve med min sønn, med Isak.
Cast out this bondwoman, and her son: for the son of the bondwoman shall not be heir with my son Isaac.
11 Dette gjorde Abraham meget ondt for hans sønns skyld.
Abraham took this grievously for his son.
12 Men Gud sa til Abraham: La det ikke gjøre dig ondt for guttens og for din trælkvinnes skyld! Lyd Sara i alt det hun sier til dig! For i Isak skal det nevnes dig en ætt.
And God said to him: Let it not seem grievous to thee for the boy, and for thy bondwoman: in all that Sara hath said to thee, hearken to her voice: for in Isaac shall thy seed be called.
13 Men også trælkvinnens sønn vil jeg gjøre til et folk, fordi han er din sønn.
But I will make the son also of the bondwoman a great nation, because he is thy seed.
14 Da stod Abraham tidlig op om morgenen og tok brød og en skinnsekk med vann og gav Hagar og la det på hennes skulder; han gav henne også gutten med og lot henne fare. Og hun gikk avsted og for vill i Be'erseba-ørkenen.
So Abraham rose up in the morning, and taking bread and a bottle of water, put it upon her shoulder, and delivered the boy, and sent her away. And she departed, and wandered in the wilderness of Bersabee.
15 Da det var forbi med vannet i sekken, kastet hun gutten fra sig under en busk
And when the water in the bottle was spent, she cast the boy under one of the trees that were there.
16 og gikk bort og satte sig et stykke ifra, sa langt som et bueskudd; for hun tenkte: Jeg vil ikke se på at gutten dør. Så satt hun et stykke ifra og brast i gråt.
And she went her way, and sat over against him a great way off as far as a bow can carry, for she said: I will not see the boy die: and sitting over against, she lifted up her voice and wept.
17 Men Gud hørte gutten ynke sig, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hvad fattes dig, Hagar? Frykt ikke! For Gud har hørt gutten ynke sig der han ligger.
And God heard the voice of the boy: and an angel of God called to Agar from heaven, saying: What art thou doing, Agar? fear not: for God hath heard the voice of the boy, from the place wherein he is.
18 Reis dig, løft gutten op og hold ham ved hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folk.
Arise, take up the boy, and hold him by the hand: for I will make him a great nation.
19 Og Gud åpnet hennes øine, så hun så en brønn; da gikk hun dit og fylte sekken med vann og gav gutten å drikke.
And God opened her eyes: and she saw a well of water, and went and filled the bottle, and gave the boy to drink.
20 Og Gud var med gutten; han blev stor og bodde i ørkenen, og da han vokste til, blev han bueskytter.
And God was with him: and he grew, and dwelt in the wilderness, and became a young man, an archer.
21 Han bosatte sig i ørkenen Paran, og hans mor tok en hustru til ham fra Egypten.
And he dwelt in the wilderness of Pharan, and his mother took a wife for him out of the land of Egypt.
22 Ved denne tid kom Abimelek og Pikol, hans hærfører, og sa til Abraham: Gud er med dig i alt det du gjør.
At the same time Abimelech, and Phicol the general of his army said to Abraham: God is with thee in all that thou dost.
23 Så tilsverg mig nu her ved Gud at du ikke vil fare med svik mot mig og mine barn og min ætt! Likesom jeg har vist godhet mot dig, så skal du gjøre det samme mot mig og mot det land du bor i som fremmed.
Swear therefore by God, that thou wilt not hurt me, nor my posterity, nor my stock: but according to the kindness that I have done to thee, thou shalt do to me, and to the land wherein thou hast lived a stranger.
24 Da sa Abraham: Ja, det skal jeg tilsverge dig.
And Abraham said: I will swear.
25 Men Abraham gikk i rette med Abimelek for en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt med vold.
And he reproved Abimelech for a well of water, which his servants had taken away by force.
26 Da sa Abimelek: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette; hverken har du sagt mig det, eller har jeg hørt det før idag.
And Abimelech answered: I knew not who did this thing: and thou didst not tell me, and I heard not of it till today.
27 Da tok Abraham småfe og storfe og gav Abimelek, og de gjorde en pakt med hverandre.
And Abraham took sheep and oxen and gave them to Abimelech: and both of them made a league.
28 Og Abraham stilte syv får av småfeet for sig selv.
And Abraham set apart seven ewe lambs of the flock.
29 Da sa Abimelek til Abraham Hvad skal disse syv får her som du har stilt for sig selv?
And Abimelech said to him: What mean these seven ewe lambs which thou hast set apart?
30 Han svarte: Disse syv får skal du ta imot av mig; det skal være til et vidnesbyrd for mig at jeg har gravd denne brønn.
But he said: Thou shalt take seven ewe lambs at my hand: that they may be a testimony for me, that I dug this well.
31 Derfor kalte de dette sted Be'erseba; for der gjorde de begge sin ed.
Therefore that place was called Bersabee: because there both of them did swear.
32 Så gjorde de da en pakt i Be'erseba; og Abimelek og Pikol, hans hærfører, brøt op og vendte tilbake til filistrenes land.
And they made a league for the well of oath.
33 Og Abraham plantet en tamarisk i Be'erseba, og der påkalte han Herrens, den evige Guds navn.
And Abimelech, and Phicol the general of his army arose and returned to the land of the Palestines. But Abraham planted a grove in Bersabee, and there called upon the name of the Lord God eternal.
34 Og Abraham bodde som fremmed i filistrenes land en lang tid.
And he was a sojourner in the land of the Palestines many days.
