1 Mosebok 21
1 Og Herren så til Sara som han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara som han hadde lovt.
Then the Lord visited Sarah, just as he had promised; and he fulfilled what he had spoken.
2 Sara blev fruktsommelig og fødte Abraham en sønn i hans alderdom på den fastsatte tid som Gud hadde talt til ham om.
And she conceived and gave birth to a son in her old age, at the time that God had foretold to her.
3 Og Abraham kalte den sønn han hadde fått, den som Sara hadde født ham, Isak.
And Abraham called the name of his son, whom Sarah bore for him, Isaac.
4 Og Abraham omskar Isak, sin sønn, da han var åtte dager gammel, således som Gud hadde befalt ham.
And he circumcised him on the eighth day, just as God had instructed him,
5 Abraham var hundre år gammel da han fikk sin sønn Isak.
when he was one hundred years old. Indeed, at this stage of his father’s life, Isaac was born.
6 Da sa Sara: Gud har gjort det så at jeg må le; alle som hører dette, vil le av mig.
And Sarah said: “God has brought laughter to me. Whoever will hear of it will laugh with me.”
7 Og hun sa: Hvem skulde vel ha sagt til Abraham at Sara gir barn å die? Og nu har jeg født ham en sønn i hans alderdom.
And again, she said: “Hearing this, who would believe Abraham, that Sarah breast-fed a son, to whom she gave birth, despite being elderly?”
8 Og gutten vokste op og blev avvent; og Abraham gjorde et stort gjestebud den dag Isak blev avvent.
And the boy grew and was weaned. And Abraham made a great feast on the day of his weaning.
9 Og Sara så at egypterkvinnen Hagars sønn, som hun hadde født Abraham, spottet,
And when Sarah had seen the son of Hagar the Egyptian playing with her son Isaac, she said to Abraham:
10 og hun sa til Abraham: Driv ut denne trælkvinne og hennes sønn! For denne trælkvinnes sønn skal ikke arve med min sønn, med Isak.
“Cast out this woman servant and her son. For the son of a woman servant will not be heir with my son Isaac.”
11 Dette gjorde Abraham meget ondt for hans sønns skyld.
Abraham took this grievously, for the sake of his son.
12 Men Gud sa til Abraham: La det ikke gjøre dig ondt for guttens og for din trælkvinnes skyld! Lyd Sara i alt det hun sier til dig! For i Isak skal det nevnes dig en ætt.
And God said to him: “Let it not seem harsh to you concerning the boy and your woman servant. In all that Sarah has said to you, listen to her voice. For your offspring will be invoked in Isaac.
13 Men også trælkvinnens sønn vil jeg gjøre til et folk, fordi han er din sønn.
Yet I will also make the son of the woman servant into a great nation, for he is your offspring.”
14 Da stod Abraham tidlig op om morgenen og tok brød og en skinnsekk med vann og gav Hagar og la det på hennes skulder; han gav henne også gutten med og lot henne fare. Og hun gikk avsted og for vill i Be'erseba-ørkenen.
And so Abraham arose in the morning, and taking bread and a skin of water, he placed it upon her shoulder, and he handed over the boy, and he released her. And when she had departed, she wandered in the wilderness of Beersheba.
15 Da det var forbi med vannet i sekken, kastet hun gutten fra sig under en busk
And when the water in the skin had been consumed, she set aside the boy, under one of the trees that were there.
16 og gikk bort og satte sig et stykke ifra, sa langt som et bueskudd; for hun tenkte: Jeg vil ikke se på at gutten dør. Så satt hun et stykke ifra og brast i gråt.
And she moved away and sat in a distant area, as far as a bow can reach. For she said, “I shall not see the boy die.” And so, sitting opposite her, he lifted up his voice and wept.
17 Men Gud hørte gutten ynke sig, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hvad fattes dig, Hagar? Frykt ikke! For Gud har hørt gutten ynke sig der han ligger.
But God heard the voice of the boy. And an Angel of God called to Hagar from heaven, saying: “What are you doing, Hagar? Do not be afraid. For God has heeded the voice of the boy, from the place where he is.
18 Reis dig, løft gutten op og hold ham ved hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folk.
Rise up. Take the boy and hold him by the hand. For I will make of him a great nation.”
19 Og Gud åpnet hennes øine, så hun så en brønn; da gikk hun dit og fylte sekken med vann og gav gutten å drikke.
And God opened her eyes. And seeing a well of water, she went and filled the skin, and she gave the boy to drink.
20 Og Gud var med gutten; han blev stor og bodde i ørkenen, og da han vokste til, blev han bueskytter.
And God was with him. And he grew, and he stayed in the wilderness, and he became a young man, an archer.
21 Han bosatte sig i ørkenen Paran, og hans mor tok en hustru til ham fra Egypten.
And he lived in the desert of Paran, and his mother took a wife for him from the land of Egypt.
22 Ved denne tid kom Abimelek og Pikol, hans hærfører, og sa til Abraham: Gud er med dig i alt det du gjør.
At the same time, Abimelech and Phicol, the leader of his army, said to Abraham: “God is with you in everything that you do.
23 Så tilsverg mig nu her ved Gud at du ikke vil fare med svik mot mig og mine barn og min ætt! Likesom jeg har vist godhet mot dig, så skal du gjøre det samme mot mig og mot det land du bor i som fremmed.
Therefore, swear by God that you will do no harm to me, and to my posterity, and to my stock. But according to the mercy that I have done to you, you will do to me and to the land, to which you have turned as a newcomer.”
24 Da sa Abraham: Ja, det skal jeg tilsverge dig.
And Abraham said, “I will swear.”
25 Men Abraham gikk i rette med Abimelek for en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt med vold.
And he reproved Abimelech because of a well of water, which his servants had taken away by force.
26 Da sa Abimelek: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette; hverken har du sagt mig det, eller har jeg hørt det før idag.
And Abimelech responded, “I do not know who did this thing, but you also did not reveal it to me, nor have I heard of it, before today.”
27 Da tok Abraham småfe og storfe og gav Abimelek, og de gjorde en pakt med hverandre.
And so Abraham took sheep and oxen, and he gave them to Abimelech. And both of them struck a pact.
28 Og Abraham stilte syv får av småfeet for sig selv.
And Abraham set aside seven female lambs from the flock.
29 Da sa Abimelek til Abraham Hvad skal disse syv får her som du har stilt for sig selv?
Abimelech said to him, “What purpose have these seven female lambs, which you have caused to stand separately?”
30 Han svarte: Disse syv får skal du ta imot av mig; det skal være til et vidnesbyrd for mig at jeg har gravd denne brønn.
But he said, “You will receive seven female lambs from my hand, so that they may be a testimony for me, that I dug this well.”
31 Derfor kalte de dette sted Be'erseba; for der gjorde de begge sin ed.
For this reason, that place was called Beersheba, because there both of them did swear.
32 Så gjorde de da en pakt i Be'erseba; og Abimelek og Pikol, hans hærfører, brøt op og vendte tilbake til filistrenes land.
And they initiated a pact on behalf of the well of oath.
33 Og Abraham plantet en tamarisk i Be'erseba, og der påkalte han Herrens, den evige Guds navn.
Then Abimelech and Phicol, the leader of his army, rose up, and they returned to the land of the Palestinians. In truth, Abraham planted a grove in Beersheba, and there he called upon the name of the Lord God Eternal.
34 Og Abraham bodde som fremmed i filistrenes land en lang tid.
And he was a settler in the land of the Palestinians for many days.
