1 Mosebok 21
1 Og Herren så til Sara som han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara som han hadde lovt.
And the Lord came to Sarah as he had said and did to her as he had undertaken.
2 Sara blev fruktsommelig og fødte Abraham en sønn i hans alderdom på den fastsatte tid som Gud hadde talt til ham om.
And Sarah became with child, and gave Abraham a son when he was old, at the time named by God.
3 Og Abraham kalte den sønn han hadde fått, den som Sara hadde født ham, Isak.
And Abraham gave to his son, to whom Sarah had given birth, the name Isaac.
4 Og Abraham omskar Isak, sin sønn, da han var åtte dager gammel, således som Gud hadde befalt ham.
And when his son Isaac was eight days old, Abraham made him undergo circumcision, as God had said to him.
5 Abraham var hundre år gammel da han fikk sin sønn Isak.
Now Abraham was a hundred years old when the birth of Isaac took place.
6 Da sa Sara: Gud har gjort det så at jeg må le; alle som hører dette, vil le av mig.
And Sarah said, God has given me cause for laughing, and everyone who has news of it will be laughing with me.
7 Og hun sa: Hvem skulde vel ha sagt til Abraham at Sara gir barn å die? Og nu har jeg født ham en sønn i hans alderdom.
And she said, Who would have said to Abraham that Sarah would have a child at her breast? for see, I have given him a son now when he is old.
8 Og gutten vokste op og blev avvent; og Abraham gjorde et stort gjestebud den dag Isak blev avvent.
And when the child was old enough to be taken from the breast, Abraham made a great feast.
9 Og Sara så at egypterkvinnen Hagars sønn, som hun hadde født Abraham, spottet,
And Sarah saw the son of Hagar the Egyptian playing with Isaac.
10 og hun sa til Abraham: Driv ut denne trælkvinne og hennes sønn! For denne trælkvinnes sønn skal ikke arve med min sønn, med Isak.
So she said to Abraham, Send away that woman and her son: for the son of that woman is not to have a part in the heritage with my son Isaac.
11 Dette gjorde Abraham meget ondt for hans sønns skyld.
And this was a great grief to Abraham because of his son.
12 Men Gud sa til Abraham: La det ikke gjøre dig ondt for guttens og for din trælkvinnes skyld! Lyd Sara i alt det hun sier til dig! For i Isak skal det nevnes dig en ætt.
But God said, Let it not be a grief to you because of the boy and Hagar his mother; give ear to whatever Sarah says to you, because it is from Isaac that your seed will take its name.
13 Men også trælkvinnens sønn vil jeg gjøre til et folk, fordi han er din sønn.
And I will make a nation of the son of your servant-woman, because he is your seed.
14 Da stod Abraham tidlig op om morgenen og tok brød og en skinnsekk med vann og gav Hagar og la det på hennes skulder; han gav henne også gutten med og lot henne fare. Og hun gikk avsted og for vill i Be'erseba-ørkenen.
And early in the morning Abraham got up, and gave Hagar some bread and a water-skin, and put the boy on her back, and sent her away: and she went, wandering in the waste land of Beer-sheba.
15 Da det var forbi med vannet i sekken, kastet hun gutten fra sig under en busk
And when all the water in the skin was used up, she put the child down under a tree.
16 og gikk bort og satte sig et stykke ifra, sa langt som et bueskudd; for hun tenkte: Jeg vil ikke se på at gutten dør. Så satt hun et stykke ifra og brast i gråt.
And she went some distance away, about an arrow flight, and seating herself on the earth, she gave way to bitter weeping, saying, Let me not see the death of my child.
17 Men Gud hørte gutten ynke sig, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hvad fattes dig, Hagar? Frykt ikke! For Gud har hørt gutten ynke sig der han ligger.
And the boy's cry came to the ears of God; and the angel of God said to Hagar from heaven, Hagar, why are you weeping? have no fear, for the child's cry has come to the ears of God.
18 Reis dig, løft gutten op og hold ham ved hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folk.
Come, take your child in your arms, for I will make of him a great nation.
19 Og Gud åpnet hennes øine, så hun så en brønn; da gikk hun dit og fylte sekken med vann og gav gutten å drikke.
Then God made her eyes open, and she saw a water-spring, and she got water in the skin and gave the boy a drink.
20 Og Gud var med gutten; han blev stor og bodde i ørkenen, og da han vokste til, blev han bueskytter.
And God was with the boy, and he became tall and strong, and he became a bowman, living in the waste land.
21 Han bosatte sig i ørkenen Paran, og hans mor tok en hustru til ham fra Egypten.
And while he was in the waste land of Paran, his mother got him a wife from the land of Egypt.
22 Ved denne tid kom Abimelek og Pikol, hans hærfører, og sa til Abraham: Gud er med dig i alt det du gjør.
Now at that time, Abimelech and Phicol, the captain of his army, said to Abraham, I see that God is with you in all you do.
23 Så tilsverg mig nu her ved Gud at du ikke vil fare med svik mot mig og mine barn og min ætt! Likesom jeg har vist godhet mot dig, så skal du gjøre det samme mot mig og mot det land du bor i som fremmed.
Now, then, give me your oath, in the name of God, that you will not be false to me or to my sons after me, but that as I have been good to you, so you will be to me and to this land where you have been living.
24 Da sa Abraham: Ja, det skal jeg tilsverge dig.
And Abraham said, I will give you my oath.
25 Men Abraham gikk i rette med Abimelek for en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt med vold.
But Abraham made a protest to Abimelech because of a water-hole which Abimelech's servants had taken by force.
26 Da sa Abimelek: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette; hverken har du sagt mig det, eller har jeg hørt det før idag.
But Abimelech said, I have no idea who has done this thing; you never gave me word of it, and I had no knowledge of it till this day.
27 Da tok Abraham småfe og storfe og gav Abimelek, og de gjorde en pakt med hverandre.
And Abraham took sheep and oxen and gave them to Abimelech, and the two of them made an agreement together.
28 Og Abraham stilte syv får av småfeet for sig selv.
And Abraham put seven young lambs of the flock on one side by themselves.
29 Da sa Abimelek til Abraham Hvad skal disse syv får her som du har stilt for sig selv?
Then Abimelech said, What are these seven lambs which you have put on one side?
30 Han svarte: Disse syv får skal du ta imot av mig; det skal være til et vidnesbyrd for mig at jeg har gravd denne brønn.
And he said, Take these seven lambs from me as a witness that I have made this water-hole.
31 Derfor kalte de dette sted Be'erseba; for der gjorde de begge sin ed.
So he gave that place the name Beer-sheba, because there the two of them had given their oaths.
32 Så gjorde de da en pakt i Be'erseba; og Abimelek og Pikol, hans hærfører, brøt op og vendte tilbake til filistrenes land.
So they made an agreement at Beer-sheba, and Abimelech and Phicol, the captain of his army, went back to the land of the Philistines.
33 Og Abraham plantet en tamarisk i Be'erseba, og der påkalte han Herrens, den evige Guds navn.
And Abraham, after planting a holy tree in Beer-sheba, gave worship to the name of the Lord, the Eternal God.
34 Og Abraham bodde som fremmed i filistrenes land en lang tid.
And Abraham went on living in the land of the Philistines as in a strange country.
