1 Mosebok 21
1 Og Herren så til Sara som han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara som han hadde lovt.
Now the LORD attended to Sarah as He had said, and the LORD did for Sarah what He had promised.
2 Sara blev fruktsommelig og fødte Abraham en sønn i hans alderdom på den fastsatte tid som Gud hadde talt til ham om.
So Sarah conceived and bore a son to Abraham in his old age, at the very time God had promised.
3 Og Abraham kalte den sønn han hadde fått, den som Sara hadde født ham, Isak.
And Abraham gave the name Isaac to the son Sarah bore to him.
4 Og Abraham omskar Isak, sin sønn, da han var åtte dager gammel, således som Gud hadde befalt ham.
When his son Isaac was eight days old, Abraham circumcised him, as God had commanded him.
5 Abraham var hundre år gammel da han fikk sin sønn Isak.
Abraham was a hundred years old when his son Isaac was born to him.
6 Da sa Sara: Gud har gjort det så at jeg må le; alle som hører dette, vil le av mig.
Then Sarah said, “God has made me laugh, and everyone who hears of this will laugh with me.”
7 Og hun sa: Hvem skulde vel ha sagt til Abraham at Sara gir barn å die? Og nu har jeg født ham en sønn i hans alderdom.
She added, “Who would have told Abraham that Sarah would nurse children? Yet I have borne him a son in his old age.”
8 Og gutten vokste op og blev avvent; og Abraham gjorde et stort gjestebud den dag Isak blev avvent.
So the child grew and was weaned, and Abraham held a great feast on the day Isaac was weaned.
9 Og Sara så at egypterkvinnen Hagars sønn, som hun hadde født Abraham, spottet,
But Sarah saw that the son whom Hagar the Egyptian had borne to Abraham was mocking her son,
10 og hun sa til Abraham: Driv ut denne trælkvinne og hennes sønn! For denne trælkvinnes sønn skal ikke arve med min sønn, med Isak.
and she said to Abraham, “Expel the slave woman and her son, for the slave woman’s son will never share in the inheritance with my son Isaac!”
11 Dette gjorde Abraham meget ondt for hans sønns skyld.
Now this matter distressed Abraham greatly because it concerned his son Ishmael.
12 Men Gud sa til Abraham: La det ikke gjøre dig ondt for guttens og for din trælkvinnes skyld! Lyd Sara i alt det hun sier til dig! For i Isak skal det nevnes dig en ætt.
But God said to Abraham, “Do not be distressed about the boy and your maidservant. Listen to everything that Sarah tells you, for through Isaac your offspring will be reckoned.
13 Men også trælkvinnens sønn vil jeg gjøre til et folk, fordi han er din sønn.
But I will also make a nation of the slave woman’s son, because he is your offspring.”
14 Da stod Abraham tidlig op om morgenen og tok brød og en skinnsekk med vann og gav Hagar og la det på hennes skulder; han gav henne også gutten med og lot henne fare. Og hun gikk avsted og for vill i Be'erseba-ørkenen.
Early in the morning, Abraham got up, took bread and a skin of water, put them on Hagar’s shoulders, and sent her away with the boy. She left and wandered in the Wilderness of Beersheba.
15 Da det var forbi med vannet i sekken, kastet hun gutten fra sig under en busk
When the water in the skin was gone, she left the boy under one of the bushes.
16 og gikk bort og satte sig et stykke ifra, sa langt som et bueskudd; for hun tenkte: Jeg vil ikke se på at gutten dør. Så satt hun et stykke ifra og brast i gråt.
Then she went off and sat down nearby, about a bowshot away, for she said, “I cannot bear to watch the boy die!” And as she sat nearby, she lifted up her voice and wept.
17 Men Gud hørte gutten ynke sig, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hvad fattes dig, Hagar? Frykt ikke! For Gud har hørt gutten ynke sig der han ligger.
Then God heard the voice of the boy, and the angel of God called to Hagar from heaven, “What is wrong, Hagar? Do not be afraid, for God has heard the voice of the boy where he lies.
18 Reis dig, løft gutten op og hold ham ved hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folk.
Get up, lift up the boy, and take him by the hand, for I will make him into a great nation.”
19 Og Gud åpnet hennes øine, så hun så en brønn; da gikk hun dit og fylte sekken med vann og gav gutten å drikke.
Then God opened her eyes, and she saw a well of water. So she went and filled the skin with water and gave the boy a drink.
20 Og Gud var med gutten; han blev stor og bodde i ørkenen, og da han vokste til, blev han bueskytter.
And God was with the boy, and he grew up and settled in the wilderness and became a great archer.
21 Han bosatte sig i ørkenen Paran, og hans mor tok en hustru til ham fra Egypten.
And while he was dwelling in the Wilderness of Paran, his mother got a wife for him from the land of Egypt.
22 Ved denne tid kom Abimelek og Pikol, hans hærfører, og sa til Abraham: Gud er med dig i alt det du gjør.
At that time Abimelech and Phicol the commander of his army said to Abraham, “God is with you in all that you do.
23 Så tilsverg mig nu her ved Gud at du ikke vil fare med svik mot mig og mine barn og min ætt! Likesom jeg har vist godhet mot dig, så skal du gjøre det samme mot mig og mot det land du bor i som fremmed.
Now, therefore, swear to me here before God that you will not deal falsely with me or my children or descendants. Show to me and to the country in which you reside the same kindness that I have shown to you.”
24 Da sa Abraham: Ja, det skal jeg tilsverge dig.
And Abraham replied, “I swear it.”
25 Men Abraham gikk i rette med Abimelek for en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt med vold.
But when Abraham complained to Abimelech about a well that Abimelech’s servants had seized,
26 Da sa Abimelek: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette; hverken har du sagt mig det, eller har jeg hørt det før idag.
Abimelech replied, “I do not know who has done this. You did not tell me, so I have not heard about it until today.”
27 Da tok Abraham småfe og storfe og gav Abimelek, og de gjorde en pakt med hverandre.
So Abraham brought sheep and cattle and gave them to Abimelech, and the two men made a covenant.
28 Og Abraham stilte syv får av småfeet for sig selv.
Abraham separated seven ewe lambs from the flock,
29 Da sa Abimelek til Abraham Hvad skal disse syv får her som du har stilt for sig selv?
and Abimelech asked him, “Why have you set apart these seven ewe lambs?”
30 Han svarte: Disse syv får skal du ta imot av mig; det skal være til et vidnesbyrd for mig at jeg har gravd denne brønn.
He replied, “You are to accept the seven ewe lambs from my hand as my witness that I dug this well.”
31 Derfor kalte de dette sted Be'erseba; for der gjorde de begge sin ed.
So that place was called Beersheba, because it was there that the two of them swore an oath.
32 Så gjorde de da en pakt i Be'erseba; og Abimelek og Pikol, hans hærfører, brøt op og vendte tilbake til filistrenes land.
After they had made the covenant at Beersheba, Abimelech and Phicol the commander of his army got up and returned to the land of the Philistines.
33 Og Abraham plantet en tamarisk i Be'erseba, og der påkalte han Herrens, den evige Guds navn.
And Abraham planted a tamarisk tree in Beersheba, and there he called upon the name of the LORD, the Eternal God.
34 Og Abraham bodde som fremmed i filistrenes land en lang tid.
And Abraham resided in the land of the Philistines for a long time.
