1 Mosebok 21
1 Og Herren så til Sara som han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara som han hadde lovt.
Angraeng mah thuih ih lok baktih toengah, Sarah khaeah caeh moe, a thuih ih lok baktih toengah, Angraeng mah Sarah khaeah sak pae.
2 Sara blev fruktsommelig og fødte Abraham en sønn i hans alderdom på den fastsatte tid som Gud hadde talt til ham om.
Abraham mitong naah Sarah zokpomh moe, Sithaw mah khaeh ih atue phak naah, Abraham han capa maeto a sak pae.
3 Og Abraham kalte den sønn han hadde fått, den som Sara hadde født ham, Isak.
Sarah mah sak pae ih capa to Abraham mah, Issak, tiah ahmin phui.
4 Og Abraham omskar Isak, sin sønn, da han var åtte dager gammel, således som Gud hadde befalt ham.
Sithaw mah anih khaeah thuih pae ih lok baktih toengah, ni tazetto akoep naah, Abraham mah a capa Issak ih tangyat hin to aah pae.
5 Abraham var hundre år gammel da han fikk sin sønn Isak.
Abraham loe a capa Issak tapen naah saning cumvaito oh boeh.
6 Da sa Sara: Gud har gjort det så at jeg må le; alle som hører dette, vil le av mig.
Sarah mah, Sithaw mah kai ang pahnuisak boeh, hae lok thaih kaminawk boih, kai hoi nawnto pahnui o tih, tiah thuih.
7 Og hun sa: Hvem skulde vel ha sagt til Abraham at Sara gir barn å die? Og nu har jeg født ham en sønn i hans alderdom.
To pacoengah, Mi mah maw Abraham khaeah, Sarah mah a caa tahnutui panae tih, tiah thui thai tih? Toe mitong lam ah anih han capa maeto ka sak pae, tiah a thuih.
8 Og gutten vokste op og blev avvent; og Abraham gjorde et stort gjestebud den dag Isak blev avvent.
Nawkta loe qoeng tahang moe, tahnutui amphi boeh; tahnutui toengh na niah Abraham mah kalen parai uumhaih poih to sak pae.
9 Og Sara så at egypterkvinnen Hagars sønn, som hun hadde født Abraham, spottet,
Toe Abraham han capa maeto kasah pae, Izip nongpata Hagar mah pahnui thuih, tito Sarah mah panoek.
10 og hun sa til Abraham: Driv ut denne trælkvinne og hennes sønn! For denne trælkvinnes sønn skal ikke arve med min sønn, med Isak.
To pongah anih mah Abraham khaeah, Na tamna nongpata hoi a capa hae haek lai ah; tamna nongpata ih capa loe natuek naah doeh ka capa Issak hoi nawnto qawktoep thai mak ai, tiah a naa.
11 Dette gjorde Abraham meget ondt for hans sønns skyld.
Abraham loe a capa ah oh pongah, haek ving to anih han karai parai hmuen ah oh.
12 Men Gud sa til Abraham: La det ikke gjøre dig ondt for guttens og for din trælkvinnes skyld! Lyd Sara i alt det hun sier til dig! For i Isak skal det nevnes dig en ætt.
Toe Sithaw mah, Nawkta hoi na tamna nongpata pongah palungsae hmah; Sarah mah thuih ih lok to tahngai ah; nang ih atii loe Issak khae hoi ni tacawt tih, tiah a naa.
13 Men også trælkvinnens sønn vil jeg gjøre til et folk, fordi han er din sønn.
Na tamna nongpata ih capa doeh, na caa ah oh pongah, anih doeh acaeng maeto ah ka sak han, tiah a naa.
14 Da stod Abraham tidlig op om morgenen og tok brød og en skinnsekk med vann og gav Hagar og la det på hennes skulder; han gav henne også gutten med og lot henne fare. Og hun gikk avsted og for vill i Be'erseba-ørkenen.
Khawnbang khawnthaw ah, Abraham mah takaw hoi moihin tui tabu to lak moe, Hagar to paek; anih ih palaeng ah koeng pae moe, nawkta hoi anih to nawnto haek ving; Hagar loe caeh poe moe, Beersheba praezaek ah amhet khing.
15 Da det var forbi med vannet i sekken, kastet hun gutten fra sig under en busk
Moihin tui tabu pong ih tui to boeng naah loe, kabuk thing tlim ah nawkta to pasongh.
16 og gikk bort og satte sig et stykke ifra, sa langt som et bueskudd; for hun tenkte: Jeg vil ikke se på at gutten dør. Så satt hun et stykke ifra og brast i gråt.
To pacoengah kadueh nawkta to hnuk han ka koeh ai, tiah a thuih pongah caeh moe, nawkta hoi kangthla kue pala kahhaih setto kangthla ahmuen maeto ah anghnut pacoengah, tha hoi a qah.
17 Men Gud hørte gutten ynke sig, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hvad fattes dig, Hagar? Frykt ikke! For Gud har hørt gutten ynke sig der han ligger.
Nawkta qahhaih lok to Sithaw mah thaih naah, Sithaw ih van kami mah Hagar to van hoiah kawk, anih khaeah, Hagar, tih raihaih maw na tongh? Zii hmah, Sithaw mah angsonghaih ahmuen hoi kaqah nawkta ih lok to thaih boeh.
18 Reis dig, løft gutten op og hold ham ved hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folk.
Angthawk ah, nawkta to pathawk ah loe, na ban ah tapom ah; anih loe kalen parai acaeng ah ka sak han, tiah a naa.
19 Og Gud åpnet hennes øine, så hun så en brønn; da gikk hun dit og fylte sekken med vann og gav gutten å drikke.
Sithaw mah Hagar ih mik to amtuengsak naah, anih mah tuipuek maeto hnuk; a caeh moe, moihin tui tabu koi mongah tui to dok pacoengah, nawkta to tui naeksak.
20 Og Gud var med gutten; han blev stor og bodde i ørkenen, og da han vokste til, blev han bueskytter.
Nawkta loe qoeng tahang, anih loe Sithaw mah oh thuih; praezaek ah khosak moe, kalii kaat kop kami ah angcoeng.
21 Han bosatte sig i ørkenen Paran, og hans mor tok en hustru til ham fra Egypten.
Paran praezaek ah oh naah, amno mah anih hanah Izip tanuh to zu ah lak pae.
22 Ved denne tid kom Abimelek og Pikol, hans hærfører, og sa til Abraham: Gud er med dig i alt det du gjør.
Abimelek hoi angmah ih misatuh angraeng Phikol mah Abraham khaeah, Na sak ih hmuen boih ah Sithaw mah ang oh thuih.
23 Så tilsverg mig nu her ved Gud at du ikke vil fare med svik mot mig og mine barn og min ætt! Likesom jeg har vist godhet mot dig, så skal du gjøre det samme mot mig og mot det land du bor i som fremmed.
To pongah ka caa nuiah, to tih ai boeh loe ka caa ih caa patoeng nuiah, amsoem ai hmuen to ayae moe, angvin ah na ohhaih prae thungah kai mah kang tahmen baktih toengah, ka nuiah doeh tahmenhaih nam tuengsak toeng hanah; vaihi kai hanah Sithaw ih ahmin hoi lokkamhaih to sah ah, tiah a naa.
24 Da sa Abraham: Ja, det skal jeg tilsverge dig.
Abraham mah, Lokkamhaih ka sak han hmang, tiah a naa.
25 Men Abraham gikk i rette med Abimelek for en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt med vold.
To naah Abraham mah Abimelek khaeah, Na tamnanawk mah kai ih tuikhaw ang lomh pae o ving, tiah a naa.
26 Da sa Abimelek: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette; hverken har du sagt mig det, eller har jeg hørt det før idag.
Toe Abimelek mah, Kai khaeah nang thui ai pongah, mi mah maw to tiah sak, tito ka panoek ai, vaihni ah ni ka thaih vop, tiah a naa.
27 Da tok Abraham småfe og storfe og gav Abimelek, og de gjorde en pakt med hverandre.
Abraham mah tuu hoi maitawnawk to lak moe, Abimelek hanah paek; to pacoengah nihnik mah lokmaihaih to sak hoi.
28 Og Abraham stilte syv får av småfeet for sig selv.
Abraham mah tuu khongkha thung ih tuu tala sarihto lak.
29 Da sa Abimelek til Abraham Hvad skal disse syv får her som du har stilt for sig selv?
To naah Abimelek mah Abraham khaeah, Tipongah tuu tala sarihto na pahoe loe? tiah a naa.
30 Han svarte: Disse syv får skal du ta imot av mig; det skal være til et vidnesbyrd for mig at jeg har gravd denne brønn.
Anih mah, Tuikhaw loe kaimah ni takaeh, tiah hnukung ah oh hanah hae tuu tala sarihto hae, ka ban thung hoi la ah, tiah a naa.
31 Derfor kalte de dette sted Be'erseba; for der gjorde de begge sin ed.
Lokmaihaih a sak hoi pongah, to ahmuen to Beersheba, tiah kawk o.
32 Så gjorde de da en pakt i Be'erseba; og Abimelek og Pikol, hans hærfører, brøt op og vendte tilbake til filistrenes land.
Abimelek hoi angmah ih misatuh angraeng Phikol loe, Beersheba ah misa angdaehhaih sak pacoengah, Philistin prae ah amlaem hoi let.
33 Og Abraham plantet en tamarisk i Be'erseba, og der påkalte han Herrens, den evige Guds navn.
Abraham mah Beersheba ah thingkung maeto tling moe, to ahmuen hoiah dungzan Angraeng, Sithaw ih ahmin to palawk.
34 Og Abraham bodde som fremmed i filistrenes land en lang tid.
Abraham loe Philistin prae thungah saning kasawk ah khosak.
