1 Mosebok 20
1 Så drog Abraham derfra til sydlandet og bodde mellem Kades og Sur, og siden opholdt han sig en tid i Gerar.
Abraham loe ohhaih ahmuen hoi aloih bang ah angpuen moe, Kadesh hoi Shur vangpui salakah khosak. Gerar vangpui ah doeh nawnetta thung oh.
2 Og Abraham sa om Sara, sin hustru: Hun er min søster. Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, folk avsted og tok Sara.
To naah Abraham mah a zu Sarah to, Ka tanuh ni, tiah thuih. To pongah Gerar vangpui siangpahrang Abimelek mah kami to patoeh moe, Sarah to laksak.
3 Men Gud kom til Abimelek i en drøm om natten og sa til ham: Nu skal du dø for den kvinnes skyld som du har tatt; for hun er en annen manns hustru.
Toe qum amang ah Abimelek khaeah Sithaw angzoh pae moe, anih khaeah, Khenah, nongpata to na naeh pongah nang loe kadueh kami ah ni na oh boeh, anih loe kami maeto ih zu boeh ni, tiah a naa.
4 Men Abimelek hadde ikke kommet henne nær, og han sa: Herre, vil du da også slå rettferdige folk ihjel?
Toe Abimelek loe Sarah khaeah caeh ai vop; anih mah, Angraeng, katoeng acaeng to na hum han maw?
5 Har han ikke selv sagt til mig: Hun er min søster? Og hun har også sagt: Han er min bror. I mitt hjertes uskyldighet og med rene hender har jeg gjort dette.
Anih mah kai khaeah nongpata loe, Ka tanuh ni, tiah ang naa moe, nongpata mah doeh anih loe, Ka thangqoi ni, tiah thuih; kai loe hae hmuen hae poekciimhaih hoi kaciim ban hoiah ni ka sak, tiah a naa.
6 Og Gud sa til ham i drømmen: Ja, jeg vet at du har gjort dette i ditt hjertes uskyldighet, og jeg har også hindret dig fra å synde mot mig; derfor har jeg ikke latt dig få røre henne.
To naah Sithaw mah amang ah anih khaeah, Ue, poekciimhaih hoiah ni na sak tito ka panoek; to pongah ni ka koeh ai ih hmuen baktiah na zae haih han ai ah kang pakaa moe, anih to kang suisak ai.
7 Men la nu mannen få sin hustru tilbake! For han er en profet. Og han skal bede for dig, så du får leve. Men dersom du ikke gir henne tilbake, da vit at du visselig skal dø, du og alle dine.
To pongah kami ih zu to paek let ah; anih loe tahmaa ah oh, anih mah nang hanah lawk na thui pae nahaeloe, hinghaih na hnu tih; toe anih ih zu to na paek let ai nahaeloe, nangmah hoi na caanawk boih, na dueh o tangtang tih, tiah panoek ah, tiah a naa.
8 Da stod Abimelek tidlig op om i morgenen og kalte på alle sine tjenere og fortalte dem alt dette, og mennene blev meget redde.
Abimelek loe khawnbang khawnthaw ah angthawk, a tamnanawk to kawk moe, nihcae khaeah amang ah hnuk ih hmuennawk to thuih pae boih, to naah nihcae loe paroeai zit o.
9 Og Abimelek kalte Abraham til sig og sa til ham: Hvad er det du har gjort mot oss! Hvad har jeg syndet mot dig, siden du har ført så stor en synd over mig og mitt rike? Du har båret dig slik at mot mig som ingen skulde gjøre.
To pacoengah Abimelek mah Abraham to kawk moe, anih khaeah, Tipongah kaicae nuiah hae baktih hmuen hae na sak loe? Na nuiah tih sethaih maw ka sak moe, ka nui hoi ka prae thungah hae baktih kalen zaehaih to nang phaksak? Tikhoe sak koi ai hmuen to ka nuiah na sak loe? tiah a naa.
10 Og Abimelek sa videre til Abraham: Hvad mente du med å gjøre dette?
Abimelek mah Abraham khaeah, Kawbang maw na poek moe, hae tiah na sak? tiah a naa.
11 Da sa Abraham: Jeg tenkte: Det er visst ingen gudsfrykt på dette sted, og de vil slå mig ihjel for min hustrus skyld.
Abraham mah, Hae prae kaminawk loe Sithaw zithaih tawn o ai moe, ka zu pongah kai na hum o tih, tiah ka poek.
12 Hun er også virkelig min søster, min fars datter, men ikke min mors datter; og hun blev min hustru.
To pacoengah anih loe ka tanuh ah doeh oh roe; kam pa ih canu ah oh, toe amno loe lah; anih to ka zu haih.
13 Og da Gud bød mig å vandre om borte fra min fars hus, sa jeg til henne: Således må du vise din kjærlighet mot mig: Hvor vi så kommer, må du si om mig: Han er min bror.
Kam pa imthung hoiah Sithaw mah ang proengsak naah, nongpata khaeah, Nam lunghaih kai khaeah amtuengsak hanah, na caehhaih ahmuen kruekah, kai loe, na thangqoi ni, tiah thui ah, tiah ka naa, tiah a thuih pae.
14 Så tok Abimelek småfe og storfe og træler og trælkvinner og gav Abraham og lot ham få Sara, sin hustru, tilbake.
To pacoengah Abimelek mah, tuu hoi maitawnawk, tamna nongpa hoi nongpatanawk to lak moe, a zu Sarah hoi nawnto Abraham khaeah paek let.
15 Og Abimelek sa: Se, mitt land ligger åpent for dig; bo hvor du selv vil!
Abimelek mah Abraham khaeah, Khenah, na hmaa ah kaom long loe kai ih boih ni; na koeh ih ahmuen ah khosah ah, tiah a naa.
16 Og til Sara sa han: Se, her gir jeg din bror tusen sekel sølv; det skal være en sonegave for dig i alles øine som er sammen med dig, og for alle har du nu fått opreisning.
Anih mah Sarah khaeah, Khenah, Na thangqoi khaeah mikhmai sakhaih phoisa shekel sangto ka paek boeh; to phoisa loe na taengah kaom kaminawk boih hmaa ah kaciim ah na oh moe, zaehaih tidoeh na sah ai, tiah nihcae boih mah panoek han ih ni, tiah a naa.
17 Og Abraham bad til Gud, og Gud helbredet Abimelek og hans hustru og hans tjenestekvinner, så de fikk barn.
To pacoengah Abraham mah Sithaw khaeah lawkthuih pae, to naah Sithaw mah Abimelek, anih ih zu hoi a tamna nongpatanawk to ngantuisak; nihcae loe caa sak o.
18 For Herren hadde aldeles lukket for hvert morsliv i Abimeleks hus for Abrahams hustru Saras skyld.
Abraham ih zu Sarah pongah, Angraeng mah Abimelek imthung takoh boih caa kaaksak.
