1 Mosebok 2
1 Så blev himmelen og jorden med hele sin hær fullendt.
Thus the heavens and the earth were finished, and all the host of them.
2 Og Gud fullendte på den syvende dag det verk som han hadde gjort, og han hvilte på den syvende dag fra all den gjerning som han hadde gjort.
And on the seventh day God ended his work which he had made; and he rested on the seventh day from all his work which he had made.
3 Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den; for på den hvilte han fra all sin gjerning, den som Gud gjorde da han skapte.
And God blessed the seventh day, and sanctified it: because that in it he had rested from all his work which God created and made.
4 Dette er himmelens og jordens historie, da de blev skapt, den tid da Gud Herren gjorde jord og himmel:
These [are] the generations of the heavens and of the earth when they were created, in the day that the LORD God made the earth and the heavens.
5 Det var ennu ingen markens busk på jorden, og ingen markens urt var ennu vokset frem; for Gud Herren hadde ikke latt det regne på jorden, og der var intet menneske til å dyrke jorden.
And every plant of the field before it was in the earth, and every herb of the field before it grew: for the LORD God had not caused it to rain on the earth, and [there was] not a man to till the ground.
6 Da steg det op en damp av jorden og vannet hele jordens overflate.
But there went up a mist from the earth, and watered the whole face of the ground.
7 Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel.
And the LORD God formed man [of] the dust of the ground, and breathed into his nostrils the breath of life; and man became a living soul.
8 Og Gud Herren plantet en have i Eden, i Østen, og der satte han mennesket som han hadde dannet.
And the LORD God planted a garden eastward in Eden; and there he put the man whom he had formed.
9 Og Gud Herren lot trær av alle slag vokse op av jorden, prektige å se til og gode å ete av, og midt i haven livsens tre og treet til kunnskap om godt og ondt.
And out of the ground made the LORD God to grow every tree that is pleasant to the sight, and good for food; the tree of life also in the midst of the garden, and the tree of knowledge of good and evil.
10 Og det gikk en elv ut fra Eden og vannet haven; og siden delte den sig i fire strømmer.
And a river went out of Eden to water the garden: and from thence it was parted, and became into four heads.
11 Den første heter Pison; det er den som løper omkring hele landet Havila, der hvor det er gull.
The name of the first [is] Pison, which compasseth the whole land of Havilah, where [there is] gold;
12 Og gullet i dette land er godt; der er bdellium og onyks-stenen.
And the gold of that land [is] good: there [is] bdellium and the onyx-stone.
13 Den annen elv heter Gihon; det er den som løper omkring hele landet Kus.
And the name of the second river [is] Gihon: the same that compasseth the whole land of Cush.
14 Den tredje elv heter Hiddekel; det er den som går østenfor Assur. Og den fjerde elv er Frat.
And the name of the third river [is] Hiddekel: which floweth toward the east of Assyria. And the fourth river [is] Euphrates.
15 Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens have til å dyrke og vokte den.
And the LORD God took the man, and put him into the garden of Eden, to dress it, and to keep it.
16 Og Gud Herren bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i haven;
And the LORD God commanded the man, saying, Of every tree of the garden thou mayest freely eat:
17 men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.
But of the tree of the knowledge of good and evil, thou shalt not eat of it: for in the day that thou eatest of it thou shalt surely die.
18 Og Gud Herren sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like.
And the LORD God said, [It is] not good that the man should be alone: I will make him a help meet for him.
19 Og Gud Herren hadde dannet av jorden alle dyr på marken og alle fugler under himmelen, og han ledet dem til mennesket for å se hvad han vilde kalle dem; og som mennesket kalte hver levende skapning, så skulde den hete.
And out of the ground the LORD God formed every beast of the field, and every fowl of the air, and brought [them] to Adam to see what he would call them; and whatsoever Adam called every living creature, that [was] its name.
20 Så gav mennesket navn til alt feet og fuglene under himmelen og alle ville dyr; men for et menneske fant han ingen medhjelp som var hans like.
And Adam gave names to all cattle, and to the fowls of the air, and to every beast of the field: but for Adam there was not found a help meet for him.
21 Da lot Gud Herren en dyp søvn falle på mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt.
And the LORD God caused a deep sleep to fall upon Adam, and he slept; and he took one of his ribs, and closed up the flesh in its place.
22 Og Gud Herren bygget av det ribben han hadde tatt av mennesket, en kvinne og ledet henne til mennesket.
And the rib, which the LORD God had taken from man, he made woman, and brought her to the man.
23 Da sa mennesket: Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt.
And Adam said, This [is] now bone of my bones, and flesh of my flesh: she shall be called Woman, because she was taken out of man.
24 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.
Therefore shall a man leave his father and his mother, and shall cleave to his wife: and they shall be one flesh.
25 Og de var nakne både Adam og hans hustru, men bluedes ikke.
And they were both naked, the man and his wife, and were not ashamed.
