1 Mosebok 2
1 Så blev himmelen og jorden med hele sin hær fullendt.
Thus were finished the heavens and the earth and all their host.
2 Og Gud fullendte på den syvende dag det verk som han hadde gjort, og han hvilte på den syvende dag fra all den gjerning som han hadde gjort.
Thus God finished, on the seventh day his work which he had made, and rested, on the seventh day, from all his work which he had made.
3 Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den; for på den hvilte han fra all sin gjerning, den som Gud gjorde da han skapte.
And God blessed the seventh day, and hallowed it, —because therein, rested he from all his work which God, by creating, had made.
4 Dette er himmelens og jordens historie, da de blev skapt, den tid da Gud Herren gjorde jord og himmel:
These are the geneses of the heavens and the earth when they were created, —in the day when Yahweh God made earth and heavens.
5 Det var ennu ingen markens busk på jorden, og ingen markens urt var ennu vokset frem; for Gud Herren hadde ikke latt det regne på jorden, og der var intet menneske til å dyrke jorden.
Now, no bush of the field, as yet—was in the earth, and, no herb of the field, as yet had sprung up, —because Yahweh God had not sent rain on the earth, and, man, was there none to till the ground;
6 Da steg det op en damp av jorden og vannet hele jordens overflate.
but, a vapour, went up from the earth, —and watered all the face of the ground.
7 Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel.
So then Yahweh God formed man of the dust of the ground, and breathed in his nostrils the breath of life—and man became a living soul.
8 Og Gud Herren plantet en have i Eden, i Østen, og der satte han mennesket som han hadde dannet.
And Yahweh God planted a garden in Eden, on the east, —and put there the man whom he had formed.
9 Og Gud Herren lot trær av alle slag vokse op av jorden, prektige å se til og gode å ete av, og midt i haven livsens tre og treet til kunnskap om godt og ondt.
And Yahweh God, caused to spring up, out of the ground, every tree pleasant to the sight and good for food, —and the tree of life, in the midst of the garden, and the tree of the knowledge of good and evil.
10 Og det gikk en elv ut fra Eden og vannet haven; og siden delte den sig i fire strømmer.
Now, a river, was coming forth out of Eden, to water the garden, —and, from thence, it parted, and became four heads,
11 Den første heter Pison; det er den som løper omkring hele landet Havila, der hvor det er gull.
The name of the one, is Pishon, —the same, is that which surroundeth all the land of Havilah, where is gold;
12 Og gullet i dette land er godt; der er bdellium og onyks-stenen.
moreover the gold of that land, is good, —there, is the bdellium, and the beryl stone,
13 Den annen elv heter Gihon; det er den som løper omkring hele landet Kus.
And the name of the second river, is Gihon, —the same, is that which surroundeth all the land of Cush,
14 Den tredje elv heter Hiddekel; det er den som går østenfor Assur. Og den fjerde elv er Frat.
And, the name of the third river, is Hiddekel, the same, is that which goeth in front of Assyria; and the fourth river, is Euphrates.
15 Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens have til å dyrke og vokte den.
So Yahweh God took the man, —and placed him in the garden of Eden, to till it and to keep it.
16 Og Gud Herren bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i haven;
And Yahweh God laid command on the man, saying, —Of every tree of the garden, thou mayest eat;
17 men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.
but of the tree of the knowledge of good and evil, thou shalt not eat of it, —for in the day thou eatest thereof, thou shalt die.
18 Og Gud Herren sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like.
And Yahweh God said, It is, not good, that the man should remain alone, —I will make for him a helper as his counterpart.
19 Og Gud Herren hadde dannet av jorden alle dyr på marken og alle fugler under himmelen, og han ledet dem til mennesket for å se hvad han vilde kalle dem; og som mennesket kalte hver levende skapning, så skulde den hete.
Now Yahweh God had formed from the ground every living thing of the field and every bird of the heavens, which he brought in unto the man, that he might see what he should call it, —and, whatsoever the man should call it—any living soul, that, should be the name thereof.
20 Så gav mennesket navn til alt feet og fuglene under himmelen og alle ville dyr; men for et menneske fant han ingen medhjelp som var hans like.
So the man gave names to all the tame-beasts, and to the birds of the heavens, and to all the wild-beasts of the field, —but, for man, had there not been found a helper as his counterpart.
21 Da lot Gud Herren en dyp søvn falle på mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt.
So Yahweh God caused a deep sleep to fall on the man, and he slept, —and he took one of his ribs, and closed up flesh instead thereof.
22 Og Gud Herren bygget av det ribben han hadde tatt av mennesket, en kvinne og ledet henne til mennesket.
And Yahweh God builded the rib which he had taken from the man, into a woman, and brought her in unto the man.
23 Da sa mennesket: Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt.
And the man said, This, one, now, is bone of my bones, and flesh of my flesh! This, one shall be called Woman, for, out of a man, hath this one been taken.
24 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.
For this cause, will a man leave his father and his mother, and cleave unto his wife, and they shall become one flesh.
25 Og de var nakne både Adam og hans hustru, men bluedes ikke.
And they were both of them naked, the man and his wife, —and put not each other to shame.
