1 Mosebok 2
1 Så blev himmelen og jorden med hele sin hær fullendt.
Hiti chun van le leiset chule asunga thil umjouse chu loupi tah a sem chai ahi tai.
2 Og Gud fullendte på den syvende dag det verk som han hadde gjort, og han hvilte på den syvende dag fra all den gjerning som han hadde gjort.
Hichun ni sagi lhin nin Pathen in athilsem chu aboncha achaiyin, hiti chun a thilsem ho jouse akon in ama akicholdo tai.
3 Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den; for på den hvilte han fra all sin gjerning, den som Gud gjorde da han skapte.
Hiche ni sagi lhinni chu Pathen in phatthei aboh in chule atheng ahi tin aphongdoh tai, ajeh chu athilsem le anatoh jousea kon'a akicholdo ni ahi.
4 Dette er himmelens og jordens historie, da de blev skapt, den tid da Gud Herren gjorde jord og himmel:
Hiche hi van le leiset ahung kisemdoh a akhanggui hung kipatdoh dan ho chu hiti hi ana hi. Pakai Pathen in leiset le van ahinsem patni chun.
5 Det var ennu ingen markens busk på jorden, og ingen markens urt var ennu vokset frem; for Gud Herren hadde ikke latt det regne på jorden, og der var intet menneske til å dyrke jorden.
Leiset chunga tollhang a jong hamphung keh doh loulai ahi, ajeh chu Pathen in gotwi leiset chunga ajuhsah loulai ahin chule hia chu koima natong ding umlou lai ana hi.
6 Da steg det op en damp av jorden og vannet hele jordens overflate.
Ahin leiset'a kon in twimei a hung kaiyin chule leichung jouse chu twiyin achapnou vin ahi.
7 Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel.
Chuin Pakai Pathen in leichunga kon in vutvai achun mihem asemin, chule a nahhom'a hinna hu alhakhum a ahile mihem chu hinna nei ahung hitai.
8 Og Gud Herren plantet en have i Eden, i Østen, og der satte han mennesket som han hadde dannet.
Chuphat in Pathen injong niso lama Eden hon aphut dohin hiche achun asem sa mihem chu akoi tai.
9 Og Gud Herren lot trær av alle slag vokse op av jorden, prektige å se til og gode å ete av, og midt i haven livsens tre og treet til kunnskap om godt og ondt.
Chuin Pakai Pathen in leichung a kon in vetnom nom umle neh ding thingga namkim akedoh sah in ahi, chule honlai lung'a chun hinna thingphung jong chule ase le apha hetna thing-phung jong akesah in ahi.
10 Og det gikk en elv ut fra Eden og vannet haven; og siden delte den sig i fire strømmer.
Hiche Eden hon'a kon chun honlei chapnou jing ding in vadung along in, vadung chu vadung li in ahung long khen'in vadung li asohdoh e.
11 Den første heter Pison; det er den som løper omkring hele landet Havila, der hvor det er gull.
Vadung khatna chu ahile Pishon ahin, hiche chu sana kimuna vadung ahin Havilah gam pumpia long kimvel ahi.
12 Og gullet i dette land er godt; der er bdellium og onyks-stenen.
Hiche gam'a sana kimu ho chu ahoi thei lheh in a namtwi jah nom umtah chule song namtwi jong akimui.
13 Den annen elv heter Gihon; det er den som løper omkring hele landet Kus.
Vadung ni lhinna chu amin Gihon ahin, hiche vadung chu Cush gam pumpia long kimvel ahi.
14 Den tredje elv heter Hiddekel; det er den som går østenfor Assur. Og den fjerde elv er Frat.
Vadung thum lhinna chu ahile Haddekel ahin, hiche vadung hin sah solam gam'a Asshur gam pumpia long ahin, chule vadung li lhinna chu Euphrates ahi.
15 Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens have til å dyrke og vokte den.
Chuin Pakai Pathen in amisem dohpa chu Eden hon sunga apuilut in hiche hon'a natong ding le avetup ding in apansah tai.
16 Og Gud Herren bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i haven;
Ahin Pathen in mipa koma athupeh chu, “Nang man hiche honsunga theiga ho khu nadei dei naneh thei cheh ahi.
17 men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.
Hinlah nangman hon lailung'a ase le apha hetna theiga vang naneh lou beh ding, hichu naneh nini, na thitei tei ding,’’ ahi.
18 Og Gud Herren sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like.
Chujong le Pakai Pathen in aseiye, “Mihempa achanga a-umhi apha poi hijeh chun keiman a umkhom pi ding khat sempeh ing kate,’’ ati.
19 Og Gud Herren hadde dannet av jorden alle dyr på marken og alle fugler under himmelen, og han ledet dem til mennesket for å se hvad han vilde kalle dem; og som mennesket kalte hver levende skapning, så skulde den hete.
Chuin Pakai Pathen in leivui chu leingan a sosah in chu in leichunga ganhing namkim asem in chule vacha ho chung lam'a alensah in chuin hiche ho jouse hi amin ipi pi asah em tin mihempa kom'a ahinpui khom in hiche a mihem pan amin vo najouse chu tuni geia amin a pangden ahi tai.
20 Så gav mennesket navn til alt feet og fuglene under himmelen og alle ville dyr; men for et menneske fant han ingen medhjelp som var hans like.
Hiti chun mihempa in ganhing namkim chu aminvo cheh in chunga lengthei vachate ahin, chule loujaova sahang jouse jong aminvo soh keiyin ahin mihempa kithopi ding akimu doh hih laiye.
21 Da lot Gud Herren en dyp søvn falle på mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt.
Hijeh chun Pakai Pathen in mihempa chu a imut-mil sah in a imut-mil kah chun Pathen in anahgu khat aladoh in anung chu aphe in atom jol peh in ahi.
22 Og Gud Herren bygget av det ribben han hadde tatt av mennesket, en kvinne og ledet henne til mennesket.
Chuin Pakai Pathen in Adam nahgu a lah doh'a kon chun numei khat asemdoh in amanu chu Adam kom'a ahin puilut in ahi.
23 Da sa mennesket: Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt.
Hichun mihempan aseiye, “Amanu hi keima gu akon'a kisemdoh ahin, chule aphevou jang jong keima phevou ahin, amanu hi tu apat'a numei kiti ding ahi, ajeh chu amanu hi pasal'a kona kiladoh ahi,” ati.
24 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.
Hijeh a chu pasal in anu le apa a dalhah a aji numei'a beh ding chule amani chu tipum khat kiti lhon ding ahiye.
25 Og de var nakne både Adam og hans hustru, men bluedes ikke.
Ahin hichepet chun pasalpa ahin numeinu ahin ani gel lhon a sagoh keuva um lhon ahin, ahi vang'in jachat na anei lhon pon ahi.
