1 Mosebok 15
1 Nogen tid derefter kom Herrens ord til Abram i et syn, og det lød så: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal være meget stor.
After these things the LORD’s word came to Abram in a vision, saying, “Don’t be afraid, Abram. I am your shield, your exceedingly great reward.”
2 Og Abram sa: Herre, Herre, hvad vil du gi mig? Jeg går jo barnløs bort, og den som skal ta mitt hus i eie, er Elieser fra Damaskus.
Abram said, “Lord GOD, what will you give me, since I go childless, and he who will inherit my estate is Eliezer of Damascus?”
3 Og Abram sa videre: Se, mig har du ikke gitt noget barn, og en tjener som er født i mitt hus, kommer til å arve mig.
Abram said, “Behold, you have given no children to me: and, behold, one born in my house is my heir.”
4 Men se, da kom Herrens ord til ham, og det lød så: Nei, han skal ikke arve dig, men en som skal utgå av ditt eget liv, skal arve dig.
Behold, the LORD’s word came to him, saying, “This man will not be your heir, but he who will come out of your own body will be your heir.”
5 Og han førte ham utenfor og sa: Se op til himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem! Og han sa til ham: Så skal din ætt bli.
The LORD brought him outside, and said, “Look now toward the sky, and count the stars, if you are able to count them.” He said to Abram, “So your offspring will be.”
6 Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.
He believed in the LORD, who credited it to him for righteousness.
7 Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte dig ut fra Ur i Kaldea for å gi dig dette land til eie.
He said to Abram, “I am the LORD who brought you out of Ur-Kasdim, to give you this land to inherit it.”
8 Da sa han: Herre, Herre, hvorav kan jeg vite at jeg skal eie det?
He said, “Lord GOD, how will I know that I will inherit it?”
9 Da sa han til ham: Hent mig en treårsgammel kvige og en treårsgammel gjet og en treårsgammel vær og en turteldue og en dueunge.
He said to him, “Bring me a heifer three years old, a female goat three years old, a ram three years old, a turtledove, and a young pigeon.”
10 Så hentet han alt dette til ham og skar dyrene midt over og la det ene stykket av hvert dyr rett imot det andre; men fuglene skar han ikke over.
He brought him all these, and divided them in the middle, and laid each half opposite the other; but he didn’t divide the birds.
11 Og rovfugler for ned på de døde kropper, men Abram jaget dem bort.
The birds of prey came down on the carcasses, and Abram drove them away.
12 Da nu solen var nær ved å gå ned, og en dyp søvn var falt over Abram, se, da falt redsel, et stort mørke, over ham.
When the sun was going down, a deep sleep fell on Abram. Now terror and great darkness fell on him.
13 Og han sa til Abram: Det skal du vite, at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke hører dem til, og de skal træle for folket der og plages av dem i fire hundre år.
He said to Abram, “Know for sure that your offspring will live as foreigners in a land that is not theirs, and will serve them. They will afflict them four hundred years.
14 Men det folk som de skal træle for, vil jeg også dømme; og derefter skal de dra ut med meget gods.
I will also judge that nation, whom they will serve. Afterward they will come out with great wealth;
15 Men du skal fare til dine fedre i fred og bli begravet i en god alderdom.
but you will go to your fathers in peace. You will be buried at a good old age.
16 Og i det fjerde ættledd skal de komme hit igjen; for amorittene har ennu ikke fylt sin ondskaps mål.
In the fourth generation they will come here again, for the iniquity of the Amorite is not yet full.”
17 Da nu solen var gått ned, og det var blitt aldeles mørkt, fikk han se en rykende ovn og en luende ild som for frem mellem kjøttstykkene.
It came to pass that, when the sun went down, and it was dark, behold, a smoking furnace and a flaming torch passed between these pieces.
18 Den dag gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt gir jeg dette land, fra Egyptens elv like til den store elv, elven Frat,
In that day the LORD made a covenant with Abram, saying, “I have given this land to your offspring, from the river of Egypt to the great river, the river Euphrates:
19 kenittenes og kenisittenes og kadmonittenes
the land of the Kenites, the Kenizzites, the Kadmonites,
20 og hetittenes og ferisittenes og refa'ittenes
the Hittites, the Perizzites, the Rephaim,
21 og amorittenes og kana'anittenes og girgasittenes og jebusittenes land.
the Amorites, the Canaanites, the Girgashites, and the Jebusites.”
