1 Mosebok 15
1 Nogen tid derefter kom Herrens ord til Abram i et syn, og det lød så: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal være meget stor.
After these things the word of the LORD came to Abram in a vision, saying, Fear not, Abram: I [am] thy shield, [and] thy exceeding great reward.
2 Og Abram sa: Herre, Herre, hvad vil du gi mig? Jeg går jo barnløs bort, og den som skal ta mitt hus i eie, er Elieser fra Damaskus.
And Abram said, LORD God, what wilt thou give me, seeing I go childless, and the steward of my house [is] this Eliezer of Damascus?
3 Og Abram sa videre: Se, mig har du ikke gitt noget barn, og en tjener som er født i mitt hus, kommer til å arve mig.
And Abram said, Behold, to me thou hast given no seed: and lo, one born in my house is my heir.
4 Men se, da kom Herrens ord til ham, og det lød så: Nei, han skal ikke arve dig, men en som skal utgå av ditt eget liv, skal arve dig.
And behold, the word of the LORD [came] to him, saying, This shall not be thy heir; but he that shall come forth out of thy own bowels shall be thy heir.
5 Og han førte ham utenfor og sa: Se op til himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem! Og han sa til ham: Så skal din ætt bli.
And he brought him forth abroad, and said, Look now towards heaven, and tell the stars, if thou art able to number them: and he said to him, So shall thy seed be.
6 Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.
And he believed in the LORD; and he counted it to him for righteousness.
7 Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte dig ut fra Ur i Kaldea for å gi dig dette land til eie.
And he said to him, I [am] the LORD that brought thee out of Ur of the Chaldees, to give thee this land to inherit it.
8 Da sa han: Herre, Herre, hvorav kan jeg vite at jeg skal eie det?
And he said, Lord God, by what shall I know that I shall inherit it?
9 Da sa han til ham: Hent mig en treårsgammel kvige og en treårsgammel gjet og en treårsgammel vær og en turteldue og en dueunge.
And he said to him, Take me a heifer of three years old, and a she-goat of three years old, and a ram of three years old, and a turtle-dove, and a young pigeon.
10 Så hentet han alt dette til ham og skar dyrene midt over og la det ene stykket av hvert dyr rett imot det andre; men fuglene skar han ikke over.
And he took to him all these, and divided them in the midst, and laid each piece one against another: but the birds he did not divide.
11 Og rovfugler for ned på de døde kropper, men Abram jaget dem bort.
And when the fowls came down upon the carcases, Abram drove them away.
12 Da nu solen var nær ved å gå ned, og en dyp søvn var falt over Abram, se, da falt redsel, et stort mørke, over ham.
And when the sun was going down, a deep sleep fell upon Abram; and lo, a horror of great darkness fell upon him.
13 Og han sa til Abram: Det skal du vite, at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke hører dem til, og de skal træle for folket der og plages av dem i fire hundre år.
And he said to Abram, Know certainly that thy seed shall be a stranger in a land [that is] not theirs, and shall serve them; and they shall afflict them four hundred years;
14 Men det folk som de skal træle for, vil jeg også dømme; og derefter skal de dra ut med meget gods.
And also that nation which they shall serve, will I judge: and afterward shall they come out with great substance.
15 Men du skal fare til dine fedre i fred og bli begravet i en god alderdom.
And thou shalt go to thy fathers in peace; thou shalt be buried in a good old age.
16 Og i det fjerde ættledd skal de komme hit igjen; for amorittene har ennu ikke fylt sin ondskaps mål.
But in the fourth generation they shall come hither again: for the iniquity of the Amorites [is] not yet full.
17 Da nu solen var gått ned, og det var blitt aldeles mørkt, fikk han se en rykende ovn og en luende ild som for frem mellem kjøttstykkene.
And it came to pass, that when the sun had gone down, and it was dark, behold a smoking furnace, and a burning lamp that passed between those pieces.
18 Den dag gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt gir jeg dette land, fra Egyptens elv like til den store elv, elven Frat,
In that same day the LORD made a covenant with Abram, saying, To thy seed have I given this land, from the river of Egypt to the great river, the river Euphrates:
19 kenittenes og kenisittenes og kadmonittenes
The Kenites, and the Kenizzites, and the Kadmonites,
20 og hetittenes og ferisittenes og refa'ittenes
And the Hittites, and the Perizzites, and the Rephaims,
21 og amorittenes og kana'anittenes og girgasittenes og jebusittenes land.
And the Amorites, and the Canaanites, and the Girgashites, and the Jebusites.
