< 1 Mosebok 15 >
1 Nogen tid derefter kom Herrens ord til Abram i et syn, og det lød så: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal være meget stor.
After these things the word of Yahweh came to Abram in a vision, saying, “Fear not, Abram! I am your shield and your very great reward.”
2 Og Abram sa: Herre, Herre, hvad vil du gi mig? Jeg går jo barnløs bort, og den som skal ta mitt hus i eie, er Elieser fra Damaskus.
Abram said, “Lord Yahweh, what will you give me, since I continue childless, and the heir of my house is Eliezer of Damascus?”
3 Og Abram sa videre: Se, mig har du ikke gitt noget barn, og en tjener som er født i mitt hus, kommer til å arve mig.
Abram said, “Since you have given me no descendant, see, the steward of my house is my heir.”
4 Men se, da kom Herrens ord til ham, og det lød så: Nei, han skal ikke arve dig, men en som skal utgå av ditt eget liv, skal arve dig.
Then, behold, the word of Yahweh came to him, saying, “This man will not be your heir; but rather the one who will come from your own body will be your heir.”
5 Og han førte ham utenfor og sa: Se op til himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem! Og han sa til ham: Så skal din ætt bli.
Then he brought him outside, and said, “Look toward heaven, and number the stars, if you are able to number them.” Then he said to him, “So will your descendants be.”
6 Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.
He believed Yahweh, and he counted it to him as righteousness.
7 Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte dig ut fra Ur i Kaldea for å gi dig dette land til eie.
He said to him, “I am Yahweh, who brought you out of Ur of the Chaldeans, to give you this land to inherit it.”
8 Da sa han: Herre, Herre, hvorav kan jeg vite at jeg skal eie det?
He said, “Lord Yahweh, how will I know that I will inherit it?”
9 Da sa han til ham: Hent mig en treårsgammel kvige og en treårsgammel gjet og en treårsgammel vær og en turteldue og en dueunge.
Then he said to him, “Bring me a heifer three years old, a female goat three years old, a ram three years old, a dove, and a young pigeon.”
10 Så hentet han alt dette til ham og skar dyrene midt over og la det ene stykket av hvert dyr rett imot det andre; men fuglene skar han ikke over.
He brought him all these, and cut them in two, and placed each half opposite the other, but he did not divide the birds.
11 Og rovfugler for ned på de døde kropper, men Abram jaget dem bort.
When the birds of prey came down upon the carcasses, Abram drove them away.
12 Da nu solen var nær ved å gå ned, og en dyp søvn var falt over Abram, se, da falt redsel, et stort mørke, over ham.
Then when the sun was going down, Abram fell sound asleep and, behold, a deep and terrifying darkness overwhelmed him.
13 Og han sa til Abram: Det skal du vite, at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke hører dem til, og de skal træle for folket der og plages av dem i fire hundre år.
Then Yahweh said to Abram, “Know for certain that your descendants will be strangers in a land that is not theirs, and will be enslaved and oppressed for four hundred years.
14 Men det folk som de skal træle for, vil jeg også dømme; og derefter skal de dra ut med meget gods.
I will judge that nation that they will serve, and afterward they will come out with abundant possessions.
15 Men du skal fare til dine fedre i fred og bli begravet i en god alderdom.
But you will go to your fathers in peace, and you will be buried in a good old age.
16 Og i det fjerde ættledd skal de komme hit igjen; for amorittene har ennu ikke fylt sin ondskaps mål.
In the fourth generation they will come here again, for the iniquity of the Amorites has not yet reached its limit.”
17 Da nu solen var gått ned, og det var blitt aldeles mørkt, fikk han se en rykende ovn og en luende ild som for frem mellem kjøttstykkene.
When the sun had gone down and it was dark, behold, a smoking fire pot and a flaming torch passed between the pieces.
18 Den dag gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt gir jeg dette land, fra Egyptens elv like til den store elv, elven Frat,
On that day Yahweh made a covenant with Abram, saying, “To your descendants I hereby give this land, from the river of Egypt to the great river, the Euphrates—
19 kenittenes og kenisittenes og kadmonittenes
the Kenites, the Kenizzites, the Kadmonites,
20 og hetittenes og ferisittenes og refa'ittenes
the Hittites, the Perizzites, the Rephaites,
21 og amorittenes og kana'anittenes og girgasittenes og jebusittenes land.
the Amorites, the Canaanites, the Girgashites, and the Jebusites.”