1 Mosebok 15
1 Nogen tid derefter kom Herrens ord til Abram i et syn, og det lød så: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal være meget stor.
After these deades ye worde of God came vnto Abram in a vision saynge feare not Abram I am thy shilde and thy rewarde shalbe exceadynge greate.
2 Og Abram sa: Herre, Herre, hvad vil du gi mig? Jeg går jo barnløs bort, og den som skal ta mitt hus i eie, er Elieser fra Damaskus.
And Abram answered: LORde Iehouah what wilt thou geue me: I goo childlesse and the cater of myne housse this Eleasar of Damasco hath a sonne.
3 Og Abram sa videre: Se, mig har du ikke gitt noget barn, og en tjener som er født i mitt hus, kommer til å arve mig.
And Abram sayd: se to me hast thou geven no seed: lo a lad borne in my housse shalbe myne heyre.
4 Men se, da kom Herrens ord til ham, og det lød så: Nei, han skal ikke arve dig, men en som skal utgå av ditt eget liv, skal arve dig.
And beholde the worde of the LORde spake vnto Abram sayenge: He shall not be thyne heyre but one that shall come out of thyne awne bodye shalbe thyne heyre.
5 Og han førte ham utenfor og sa: Se op til himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem! Og han sa til ham: Så skal din ætt bli.
And he brought him out at the doores ad sayde. Loke vpp vnto heaven and tell the starres yf thou be able to nobre them. And sayde vnto him Even so shall thy seed be.
6 Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.
And Abram beleved the LORde and it was counted to him for rightwesnes.
7 Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte dig ut fra Ur i Kaldea for å gi dig dette land til eie.
And he sayde vnto hym: I am the LORde that brought the out of Vrin Chaldea to geue the this lande to possesse it.
8 Da sa han: Herre, Herre, hvorav kan jeg vite at jeg skal eie det?
And he sayde: LORde God whereby shall I knowe that I shall possesse it?
9 Da sa han til ham: Hent mig en treårsgammel kvige og en treårsgammel gjet og en treårsgammel vær og en turteldue og en dueunge.
And he sayde vnto him: take an heyfer of. iij. yere olde and a she gotte of thre yeres olde and a thre yere olde ram a turtill doue and a yonge pigeon.
10 Så hentet han alt dette til ham og skar dyrene midt over og la det ene stykket av hvert dyr rett imot det andre; men fuglene skar han ikke over.
And he toke all these and devyded them in the myddes and layde euery pece one over agenst a nother. But the foules devyded he not.
11 Og rovfugler for ned på de døde kropper, men Abram jaget dem bort.
And the byrdes fell on the carcases but Abra droue the awaye.
12 Da nu solen var nær ved å gå ned, og en dyp søvn var falt over Abram, se, da falt redsel, et stort mørke, over ham.
And when the sonne was doune there fell a slomber apon Abram. And loo feare and greate darknesse came apon hym.
13 Og han sa til Abram: Det skal du vite, at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke hører dem til, og de skal træle for folket der og plages av dem i fire hundre år.
And he sayde vnto Abram: knowe this of a suertie that thi seed shalbe a straunger in a lande that perteyneth not vnto the. And they shall make bondmen of them and entreate them evell iiij. hundred yeares.
14 Men det folk som de skal træle for, vil jeg også dømme; og derefter skal de dra ut med meget gods.
But the nation whom they shall serue wyll I iudge. And after warde shall they come out wyth greate substace.
15 Men du skal fare til dine fedre i fred og bli begravet i en god alderdom.
Neuerthelesse thou shalt goo vnto thi fathers in peace ad shalt be buried when thou art of a good age:
16 Og i det fjerde ættledd skal de komme hit igjen; for amorittene har ennu ikke fylt sin ondskaps mål.
ad in the fourth generation they shall come hyther agayne for the wekednesse of the Amorites ys not yet full.
17 Da nu solen var gått ned, og det var blitt aldeles mørkt, fikk han se en rykende ovn og en luende ild som for frem mellem kjøttstykkene.
When the sonne was doune and it was waxed darke: beholde there was a smokynge furnesse and a fyre brand that went betwene the sayde peces.
18 Den dag gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt gir jeg dette land, fra Egyptens elv like til den store elv, elven Frat,
And that same daye the LORde made a covenaunte with Abram saynge: vnto thy seed wyll I geue thys londe fro the ryver of Egypte even vnto the greate ryver euphrates:
19 kenittenes og kenisittenes og kadmonittenes
the kenytes the kenizites the Cadmonites
20 og hetittenes og ferisittenes og refa'ittenes
the Hethites the Pherezites the Raphaims
21 og amorittenes og kana'anittenes og girgasittenes og jebusittenes land.
the Amorytes the Canaanites the Gergesites and the Iebusites.
