1 Mosebok 11
1 Og hele jorden hadde ett tungemål og ens tale.
A bijaše na cijeloj zemlji jedan jezik i jednake rijeèi.
2 Og da de drog frem mot øst, fant de en slette i landet Sinear, og de bosatte sig der.
A kad otidoše od istoka, naðoše ravnicu u zemlji Senarskoj, i naseliše se ondje.
3 Og de sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglsten og brenne dem vel! Og de brukte tegl istedenfor sten, og jordbek istedenfor kalk.
Pa rekoše meðu sobom: hajde da pravimo ploèe i da ih u vatri peèemo. I bjehu im opeke mjesto kamena i smola zemljana mjesto kreèa.
4 Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by med et tårn som når op til himmelen, og gjøre oss et navn, så vi ikke skal spres over hele jorden!
Poslije rekoše: hajde da sazidamo grad i kulu, kojoj æe vrh biti do neba, da steèemo sebi ime, da se ne bismo rasijali po zemlji.
5 Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn hadde begynt å bygge.
A Gospod siðe da vidi grad i kulu, što zidahu sinovi èovjeèiji.
6 Og Herren sa: Se, de er ett folk, og ett tungemål har de alle; dette er det første de tar sig fore, og nu vil intet være umulig for dem, hvad de så får i sinne å gjøre.
I reèe Gospod: gle, narod jedan, i jedan jezik u svijeh, i to poèeše raditi, i neæe im smetati ništa da ne urade što su naumili.
7 La oss da stige ned der og forvirre deres tungemål, så den ene ikke forstår den andres tungemål!
Hajde da siðemo, i da im pometemo jezik, da ne razumiju jedan drugoga što govore.
8 Så spredte Herren dem derfra over hele jorden, og de holdt op med å bygge på byen.
Tako ih Gospod rasu odande po svoj zemlji, te ne sazidaše grada.
9 Derfor kalte de den Babel; for der forvirret Herren hele jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.
Zato se prozva Vavilon, jer ondje pomete Gospod jezik cijele zemlje, i odande ih rasu Gospod po svoj zemlji.
10 Dette er historien om Sems ætt: Da Sem var hundre år gammel, fikk han sønnen Arpaksad to år efter vannflommen.
Ovo je pleme Simovo: bijaše Simu sto godina, kad rodi Arfaksada, druge godine poslije potopa.
11 Og efterat Sem hadde fått Arpaksad, levde han ennu fem hundre år og fikk sønner og døtre.
A rodiv Arfaksada poživje Sim pet stotina godina, raðajuæi sinove i kæeri.
12 Da Arpaksad var fem og tretti år gammel, fikk han sønnen Salah.
A Arfaksad poživje trideset i pet godina, i rodi Salu;
13 Og efterat Arpaksad hadde fått Salah, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.
A rodiv Salu poživje Arfaksad èetiri stotine i tri godine, raðajuæi sinove i kæeri.
14 Da Salah var tretti år gammel, fikk han sønnen Eber.
A Sala poživje trideset godina, i rodi Evera;
15 Og efterat Salah hadde fått Eber, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.
A rodiv Evera poživje Sala èetiri stotine i tri godine, raðajuæi sinove i kæeri.
16 Da Eber var fire og tretti år gammel, fikk han sønnen Peleg.
A Ever poživje trideset i èetiri godine, i rodi Faleka;
17 Og efterat Eber hadde fått Peleg, levde han ennu fire hundre og tretti år og fikk sønner og døtre.
A rodiv Faleka poživje Ever èetiri stotine i trideset godina, raðajuæi sinove i kæeri.
18 Da Peleg var tretti år gammel, fikk han sønnen Re'u.
A Falek poživje trideset godina i rodi Ragava;
19 Og efterat Peleg hadde fått Re'u, levde han ennu to hundre og ni år og fikk sønner og døtre.
A rodiv Ragava poživje Falek dvjesta i devet godina, raðajuæi sinove i kæeri.
20 Da Re'u var to og tretti år gammel, fikk han sønnen Serug.
A Ragav poživje trideset i dvije godine i rodi Seruha;
21 Og efterat Re'u hadde fått Serug, levde han ennu to hundre og syv år og fikk sønner og døtre.
A rodiv Seruha poživje Ragav dvjesta i sedam godina, raðajuæi sinove i kæeri.
22 Da Serug var tretti år gammel, fikk han sønnen Nakor.
A Seruh poživje trideset godina, i rodi Nahora;
23 Og efterat Serug hadde fått Nakor, levde han ennu to hundre år og fikk sønner og døtre.
A rodiv Nahora poživje Seruh dvjesta godina, raðajuæi sinove i kæeri.
24 Da Nakor var ni og tyve år gammel, fikk han sønnen Tarah.
A Nahor poživje dvadeset i devet godina, i rodi Taru;
25 Og efterat Nakor hadde fått Tarah, levde han ennu hundre og nitten år og fikk sønner og døtre.
A rodiv Taru poživje Nahor sto i devetnaest godina, raðajuæi sinove i kæeri.
26 Da Tarah var sytti år gammel, fikk han sønnene Abram, Nakor og Haran.
A Tara poživje sedamdeset godina, i rodi Avrama, Nahora i Arana.
27 Dette er historien om Tarah og hans ætt: Tarah fikk sønnene Abram, Nakor og Haran. Og Haran fikk sønnen Lot.
A ovo je pleme Tarino: Tara rodi Avrama, Nahora i Arana; a Aran rodi Lota.
28 Og Haran døde hos sin far Tarah i sitt fedreland, i Ur i Kaldea.
I umrije Aran prije Tare oca svojega na postojbini svojoj, u Uru Haldejskom.
29 Og Abram og Nakor tok sig hustruer; Abrams hustru hette Sarai, og Nakors hustru hette Milka og var en datter av Haran, far til Milka og Jiska.
I oženi se Avram i Nahor, i ženi Avramovoj bješe ime Sara a ženi Nahorovoj ime Melha, kæi Arama oca Melhe i Jeshe.
30 Og Sarai var ufruktbar, hun hadde ikke noget barn.
A Sara bješe nerotkinja, i ne imaše poroda.
31 Og Tarah tok med sig Abram, sin sønn, og Lot, Harans sønn, sin sønnesønn, og Sarai, sin sønnekone, sin sønn Abrams hustru; og de drog ut sammen fra Ur i Kaldea for å reise til Kana'ans land, og de kom til Karan og bosatte sig der.
I uze Tara sina svojega Avrama i Lota sina Aranova, unuka svojega, i Saru snahu svoju, ženu Avrama sina svojega; i poðoše zajedno iz Ura Haldejskoga da idu u zemlju Hanansku, i doðoše do Harana, i ondje se nastaniše.
32 Og Tarahs dager blev to hundre og fem år; så døde Tarah i Karan.
I poživje Tara svega dvjesta i pet godina; i umrije Tara u Haranu.
