< 1 Mosebok 11 >

1 Og hele jorden hadde ett tungemål og ens tale.
Ie henane zay, raike ty fivimby naho fisaontsi’ ze kila ondaty.
2 Og da de drog frem mot øst, fant de en slette i landet Sinear, og de bosatte sig der.
Aa ie niombotse boak’ atiñanañe le nandoak’ an-tane atao Sinare naho nanjo motombey vaho nañialo eo.
3 Og de sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglsten og brenne dem vel! Og de brukte tegl istedenfor sten, og jordbek istedenfor kalk.
Le nifanaontsy ty hoe: Antao hamboatse birìke oroañe soa. Nisolo vato ty birike’ iareo vaho solin-tane ty fanosoha’e.
4 Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by med et tårn som når op til himmelen, og gjøre oss et navn, så vi ikke skal spres over hele jorden!
Le hoe iereo: Antao hañoren-drova naho fitilik’ abo aman-dengo mitio­tiotse an-dikerañe añe vaho hanoeñe tahinañe tika, tsy mone hivarakaike an-tarehe’ ty tane toy.
5 Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn hadde begynt å bygge.
Nizotso mb’eo t’Iehovà hivazoho i rovay naho i fitilik’abo ranjie’ o ana’ ondatioo.
6 Og Herren sa: Se, de er ett folk, og ett tungemål har de alle; dette er det første de tar sig fore, og nu vil intet være umulig for dem, hvad de så får i sinne å gjøre.
Le hoe t’Iehovà, Hehe t’ie ondaty mitokañe, songa aman-tsaontsy raike, le ingo ty fifotoran-draha’e, ie henaneo tsy eo ty hahasebañe ze safirie’ iereo hanoeñe.
7 La oss da stige ned der og forvirre deres tungemål, så den ene ikke forstår den andres tungemål!
Aa le antao hizo­tso mb’eo hañalikàlike ty fivimbi’ iareo tsy hifan­ka­hazo saontsy
8 Så spredte Herren dem derfra over hele jorden, og de holdt op med å bygge på byen.
aa le nampiparatsiahe’ Iehovà ambone’ ty tane toy iereo vaho nijihetse ty fañoreñañe i rovay.
9 Derfor kalte de den Babel; for der forvirret Herren hele jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.
Ie nanoeñe: Bavèle, amy te navali­tsikota’ Iehovà ze hene saontsi’ ty tane toy vaho nampiparaitahe’ Iehovà ambone’ ty tane bey toy iereo.
10 Dette er historien om Sems ætt: Da Sem var hundre år gammel, fikk han sønnen Arpaksad to år efter vannflommen.
Izay ty fanoñona’ i Seme. Ie roe taoñe añe i fiempoempoañey, le ni-zato taoñe t’i Seme naho nisamake i Arpaksade.
11 Og efterat Sem hadde fått Arpaksad, levde han ennu fem hundre år og fikk sønner og døtre.
Ie nahatoly i Arpaksade t’i Seme le mbe niveloñe 500 taoñe nisamak’ ana-dahy naho anak’ampela.
12 Da Arpaksad var fem og tretti år gammel, fikk han sønnen Salah.
Ie niveloñe 35 taoñe t’i Arpaksade le nisamake i Selake,
13 Og efterat Arpaksad hadde fått Salah, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.
ie nahatoly i Selake le mbe niveloñe 403 taoñe nisamak’ ana-dahy naho anak’ampela.
14 Da Salah var tretti år gammel, fikk han sønnen Eber.
Ie niveloñe 30 taoñe t’i Selake le nisamake i Evre,
15 Og efterat Salah hadde fått Eber, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.
ie nahatoly i Evre t’i Selake, le mbe niveloñe 403 taoñe nisamak’ ana-dahy naho anak’ampela.
16 Da Eber var fire og tretti år gammel, fikk han sønnen Peleg.
Niveloñe 34 taoñe t’i Evre vaho nisamake i Pelege,
17 Og efterat Eber hadde fått Peleg, levde han ennu fire hundre og tretti år og fikk sønner og døtre.
ie ­nahatoly i Pelege t’i Evre le mbe nive­loñe 430 taoñe nisa­mak’ ana-dahy naho anak’ ampela.
18 Da Peleg var tretti år gammel, fikk han sønnen Re'u.
Niveloñe 30 taoñe t’i Pelege vaho nisamake i Rehò,
19 Og efterat Peleg hadde fått Re'u, levde han ennu to hundre og ni år og fikk sønner og døtre.
ie nahatoly i Rehò t’i Pelege le mbe niveloñe 209 taoñe nisamak’ ana-dahy naho anak’ ampela.
20 Da Re'u var to og tretti år gammel, fikk han sønnen Serug.
Niveloñe 32 taoñe t’i Rehò vaho nisamake i Seroge,
21 Og efterat Re'u hadde fått Serug, levde han ennu to hundre og syv år og fikk sønner og døtre.
ie nahatoly i Seroge t’i Rehò le niveloñe 207 taoñe nisamak’ ana-dahy naho anak’ampela.
22 Da Serug var tretti år gammel, fikk han sønnen Nakor.
Niveloñe 30 taoñe t’i Seroge vaho nisamake i Nakhore,
23 Og efterat Serug hadde fått Nakor, levde han ennu to hundre år og fikk sønner og døtre.
aa naho nahatoly i Nakhore t’i Seroge le niveloñe 200 taoñe nisamak’ ana-dahy naho anak’ ampela.
24 Da Nakor var ni og tyve år gammel, fikk han sønnen Tarah.
Niveloñe 29 taoñe t’i Nakore te nisamake i Tèrake,
25 Og efterat Nakor hadde fått Tarah, levde han ennu hundre og nitten år og fikk sønner og døtre.
aa naho nahatoly i Terake t’i Nakore le niveloñe 119 taoñe nisamak’ ana-dahy naho anak’ ampela.
26 Da Tarah var sytti år gammel, fikk han sønnene Abram, Nakor og Haran.
Ie niveloñe 70 taoñe t’i Teràhke le nisamake i Avrame, naho i Nakhore, vaho i Kharane.
27 Dette er historien om Tarah og hans ætt: Tarah fikk sønnene Abram, Nakor og Haran. Og Haran fikk sønnen Lot.
Izay ty famoliliañe i Teràke. Nisamake i Avrame naho i Nakhore naho i Kharane t’i Terahke. Le nisamake i Lote t’i Kharane.
28 Og Haran døde hos sin far Tarah i sitt fedreland, i Ur i Kaldea.
Ie mbe veloñe i Teràhke Rae’ey le nihomake e Ore’ o nte-Kasdio t’i Kharane, an-tane nisamaha’e ao.
29 Og Abram og Nakor tok sig hustruer; Abrams hustru hette Sarai, og Nakors hustru hette Milka og var en datter av Haran, far til Milka og Jiska.
Songa nañenga valy t’i Avrame naho i Nakhore. Sarae ty tahina’ ty vali’ i Avrame, vaho Milkae, ana’ i Kharane ty tahina’ ty vali’ i Nakhore. Rae’ i Milkae naho Iskà t’i Kharane.
30 Og Sarai var ufruktbar, hun hadde ikke noget barn.
Betsi­terake t’i Sarae, tsy aman’ anake.
31 Og Tarah tok med sig Abram, sin sønn, og Lot, Harans sønn, sin sønnesønn, og Sarai, sin sønnekone, sin sønn Abrams hustru; og de drog ut sammen fra Ur i Kaldea for å reise til Kana'ans land, og de kom til Karan og bosatte sig der.
Ninday i Avrame ana’e naho i Lote ana’ i Kharane, anan’ana’e, vaho i Sarae vinanto’e ampela, vali’ i Avrame ana’e, t’i Terake, vaho nienga i Ore’ o nte-Kasdìo hionjom-b’e Kanàne fe nivotrake e Kharane, vaho nimoneñe ao.
32 Og Tarahs dager blev to hundre og fem år; så døde Tarah i Karan.
Ty andro niveloma’ i Terahke le 205 taoñe. Nihomake e Kharane ao t’i Terahke.

< 1 Mosebok 11 >