1 Mosebok 11
1 Og hele jorden hadde ett tungemål og ens tale.
And the whole earth was of one language, and of one speech.
2 Og da de drog frem mot øst, fant de en slette i landet Sinear, og de bosatte sig der.
And it came to pass, as they journeyed from the east, that they found a plain in the land of Shinar; and they dwelt there.
3 Og de sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglsten og brenne dem vel! Og de brukte tegl istedenfor sten, og jordbek istedenfor kalk.
And they said one to another, Go to, let us make brick, and burn them throughly. And they had brick for stone, and slime had they for morter.
4 Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by med et tårn som når op til himmelen, og gjøre oss et navn, så vi ikke skal spres over hele jorden!
And they said, Go to, let us build us a city and a tower, whose top [may reach] unto heaven; and let us make us a name, lest we be scattered abroad upon the face of the whole earth.
5 Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn hadde begynt å bygge.
And the LORD came down to see the city and the tower, which the children of men builded.
6 Og Herren sa: Se, de er ett folk, og ett tungemål har de alle; dette er det første de tar sig fore, og nu vil intet være umulig for dem, hvad de så får i sinne å gjøre.
And the LORD said, Behold, the people [is] one, and they have all one language; and this they begin to do: and now nothing will be restrained from them, which they have imagined to do.
7 La oss da stige ned der og forvirre deres tungemål, så den ene ikke forstår den andres tungemål!
Go to, let us go down, and there confound their language, that they may not understand one another’s speech.
8 Så spredte Herren dem derfra over hele jorden, og de holdt op med å bygge på byen.
So the LORD scattered them abroad from thence upon the face of all the earth: and they left off to build the city.
9 Derfor kalte de den Babel; for der forvirret Herren hele jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.
Therefore is the name of it called Babel; because the LORD did there confound the language of all the earth: and from thence did the LORD scatter them abroad upon the face of all the earth.
10 Dette er historien om Sems ætt: Da Sem var hundre år gammel, fikk han sønnen Arpaksad to år efter vannflommen.
These [are] the generations of Shem: Shem [was] an hundred years old, and begat Arphaxad two years after the flood:
11 Og efterat Sem hadde fått Arpaksad, levde han ennu fem hundre år og fikk sønner og døtre.
And Shem lived after he begat Arphaxad five hundred years, and begat sons and daughters.
12 Da Arpaksad var fem og tretti år gammel, fikk han sønnen Salah.
And Arphaxad lived five and thirty years, and begat Salah:
13 Og efterat Arpaksad hadde fått Salah, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.
And Arphaxad lived after he begat Salah four hundred and three years, and begat sons and daughters.
14 Da Salah var tretti år gammel, fikk han sønnen Eber.
And Salah lived thirty years, and begat Eber:
15 Og efterat Salah hadde fått Eber, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.
And Salah lived after he begat Eber four hundred and three years, and begat sons and daughters.
16 Da Eber var fire og tretti år gammel, fikk han sønnen Peleg.
And Eber lived four and thirty years, and begat Peleg:
17 Og efterat Eber hadde fått Peleg, levde han ennu fire hundre og tretti år og fikk sønner og døtre.
And Eber lived after he begat Peleg four hundred and thirty years, and begat sons and daughters.
18 Da Peleg var tretti år gammel, fikk han sønnen Re'u.
And Peleg lived thirty years, and begat Reu:
19 Og efterat Peleg hadde fått Re'u, levde han ennu to hundre og ni år og fikk sønner og døtre.
And Peleg lived after he begat Reu two hundred and nine years, and begat sons and daughters.
20 Da Re'u var to og tretti år gammel, fikk han sønnen Serug.
And Reu lived two and thirty years, and begat Serug:
21 Og efterat Re'u hadde fått Serug, levde han ennu to hundre og syv år og fikk sønner og døtre.
And Reu lived after he begat Serug two hundred and seven years, and begat sons and daughters.
22 Da Serug var tretti år gammel, fikk han sønnen Nakor.
And Serug lived thirty years, and begat Nahor:
23 Og efterat Serug hadde fått Nakor, levde han ennu to hundre år og fikk sønner og døtre.
And Serug lived after he begat Nahor two hundred years, and begat sons and daughters.
24 Da Nakor var ni og tyve år gammel, fikk han sønnen Tarah.
And Nahor lived nine and twenty years, and begat Terah:
25 Og efterat Nakor hadde fått Tarah, levde han ennu hundre og nitten år og fikk sønner og døtre.
And Nahor lived after he begat Terah an hundred and nineteen years, and begat sons and daughters.
26 Da Tarah var sytti år gammel, fikk han sønnene Abram, Nakor og Haran.
And Terah lived seventy years, and begat Abram, Nahor, and Haran.
27 Dette er historien om Tarah og hans ætt: Tarah fikk sønnene Abram, Nakor og Haran. Og Haran fikk sønnen Lot.
Now these [are] the generations of Terah: Terah begat Abram, Nahor, and Haran; and Haran begat Lot.
28 Og Haran døde hos sin far Tarah i sitt fedreland, i Ur i Kaldea.
And Haran died before his father Terah in the land of his nativity, in Ur of the Chaldees.
29 Og Abram og Nakor tok sig hustruer; Abrams hustru hette Sarai, og Nakors hustru hette Milka og var en datter av Haran, far til Milka og Jiska.
And Abram and Nahor took them wives: the name of Abram’s wife [was] Sarai; and the name of Nahor’s wife, Milcah, the daughter of Haran, the father of Milcah, and the father of Iscah.
30 Og Sarai var ufruktbar, hun hadde ikke noget barn.
But Sarai was barren; she [had] no child.
31 Og Tarah tok med sig Abram, sin sønn, og Lot, Harans sønn, sin sønnesønn, og Sarai, sin sønnekone, sin sønn Abrams hustru; og de drog ut sammen fra Ur i Kaldea for å reise til Kana'ans land, og de kom til Karan og bosatte sig der.
And Terah took Abram his son, and Lot the son of Haran his son’s son, and Sarai his daughter in law, his son Abram’s wife; and they went forth with them from Ur of the Chaldees, to go into the land of Canaan; and they came unto Haran, and dwelt there.
32 Og Tarahs dager blev to hundre og fem år; så døde Tarah i Karan.
And the days of Terah were two hundred and five years: and Terah died in Haran.
