Galaterne 1
1 Paulus, apostel, ikke av mennesker eller ved noget menneske, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som opvakte ham fra de døde,
Paul, an apostle — not from men, nor through man, but through Jesus Christ, and God the Father, who did raise him out of the dead —
2 og alle de brødre som er hos mig - til menighetene i Galatia:
and all the brethren with me, to the assemblies of Galatia:
3 Nåde være med eder og fred fra Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus,
Grace to you, and peace from God the Father, and our Lord Jesus Christ,
4 han som gav sig selv for våre synder for å fri oss ut av den nærværende onde verden efter vår Guds og Faders vilje; (aiōn g165)
who did give himself for our sins, that he might deliver us out of the present evil age, according to the will of God even our Father, (aiōn g165)
to whom [is] the glory to the ages of the ages. Amen. (aiōn g165)
6 Jeg undrer mig over at I så snart vender eder bort fra ham som kalte eder ved Kristi nåde, til et annet evangelium,
I wonder that ye are so quickly removed from Him who did call you in the grace of Christ to another good news;
7 skjønt der ikke er noget annet; det er bare nogen som forvirrer eder og vil forvrenge Kristi evangelium.
that is not another, except there be certain who are troubling you, and wishing to pervert the good news of the Christ;
8 Men selv om vi eller en engel fra himmelen forkynner eder et annet evangelium enn det som vi har forkynt eder, han være forbannet!
but even if we or a messenger out of heaven may proclaim good news to you different from what we did proclaim to you — anathema let him be!
9 Som vi før har sagt, så sier jeg og nu igjen: Om nogen forkynner eder et annet evangelium enn det som I har mottatt, han være forbannet!
as we have said before, and now say again, If any one to you may proclaim good news different from what ye did receive — anathema let him be!
10 Taler jeg nu mennesker til vilje, eller Gud? eller søker jeg å tekkes mennesker? Søkte jeg ennu å tekkes mennesker, da var jeg ikke Kristi tjener.
for now men do I persuade, or God? or do I seek to please men? for if yet men I did please — Christ's servant I should not be.
11 Jeg kunngjør eder, brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av mig, ikke er menneske-verk;
And I make known to you, brethren, the good news that were proclaimed by me, that it is not according to man,
12 for heller ikke jeg har mottatt det eller lært det av noget menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring.
for neither did I from man receive it, nor was I taught [it], but through a revelation of Jesus Christ,
13 I har jo hørt hvorledes jeg fordum levde som jøde, at jeg over all måte forfulgte Guds menighet og ødela den,
for ye did hear of my behaviour once in Judaism, that exceedingly I was persecuting the assembly of God, and wasting it,
14 og jeg gikk videre i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, jeg var enda mere nidkjær for mine fedrene lærdommer.
and I was advancing in Judaism above many equals in age in mine own race, being more abundantly zealous of my fathers' deliverances,
15 Men da han som utvalgte mig fra mors liv og kalte mig ved sin nåde,
and when God was well pleased — having separated me from the womb of my mother, and having called [me] through His grace —
16 efter sin vilje åpenbarte sin Sønn i mig, forat jeg skulde forkynne evangeliet om ham blandt hedningene, da samrådde jeg mig ikke med kjød og blod,
to reveal His Son in me, that I might proclaim him good news among the nations, immediately I conferred not with flesh and blood,
17 heller ikke drog jeg op til Jerusalem til dem som var apostler før mig; men jeg drog straks bort til Arabia og vendte tilbake til Damaskus.
nor did I go up to Jerusalem unto those who were apostles before me, but I went away to Arabia, and again returned to Damascus,
18 Siden, tre år efter, drog jeg op til Jerusalem for å bli kjent med Kefas, og jeg blev femten dager hos ham;
then, after three years I went up to Jerusalem to enquire about Peter, and remained with him fifteen days,
19 men nogen annen av apostlene så jeg ikke, uten Jakob, Herrens bror.
and other of the apostles I did not see, except James, the brother of the Lord.
20 Det jeg her skriver til eder - se, det vet Gud at jeg ikke lyver!
And the things that I write to you, lo, before God — I lie not;
21 Derefter kom jeg til Syrias og Kilikias bygder.
then I came to the regions of Syria and of Cilicia,
22 Jeg var av utseende ukjent for de kristne menigheter i Judea;
and was unknown by face to the assemblies of Judea, that [are] in Christ,
23 de hadde bare hørt si: Han som før forfulgte oss, han forkynner nu den tro som han før vilde utrydde;
and only they were hearing, that 'he who is persecuting us then, doth now proclaim good news — the faith that then he was wasting;'
24 og de priste Gud for mig.
and they were glorifying God in me.
