Galaterne 4
1 Men jeg sier: Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell mellem ham og en træl, enda han er herre over alt sammen;
But I say: —for as long a time as, the heir, is an infant, he differeth, nothing, from a servant, though, lord of all,
2 men han er under formyndere og husholdere inntil den tid som hans far forut har fastsatt.
But is, under guardians, and stewards, until the [day] fore-appointed of the father:
3 Således var også vi, dengang vi var barn, trælbundet under verdens barnelærdom;
So also, we, when we were infants, under the elementary principles of the world, were held in servitude;
4 men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven,
But, when the fulness of the time came, God sent forth his Son, who came to be of a woman, who came to be under law, —
5 forat han skulde kjøpe dem fri som var under loven, forat vi skulde få barnekår.
That, them who were under law, he might redeem, that, the sonship, we might duly receive; —
6 Og fordi I er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd i våre hjerter, som roper: Abba, Fader!
And, because ye are sons, God hath sent forth the Spirit of his Son into our hearts, exclaiming, Abba! Oh Father!
7 Så er du da ikke lenger træl, men sønn; men er du sønn, da er du og arving ved Gud.
So that, no longer, art thou a servant, but a son; and, if a son, an heir also, through God.
8 Men dengang da I ikke kjente Gud, trælet I under de guder som i virkeligheten ikke er guder;
But, at that time—not knowing God, ye were in servitude unto them who, by nature, are not Gods;
9 men nu, da I kjenner Gud, ja det som mere er, er kjent av Gud, hvorledes kan I da vende om igjen til den skrøpelige og fattige barnelærdom? vil I da på ny igjen træle under den?
Whereas, now, having acknowledged God, —or rather, having been acknowledged by God, how turn ye back again unto the weak and beggarly elementary principles, unto which, over again, ye are wishing, to come into servitude?
10 I tar vare på dager og måneder og tider og år;
Days, ye do narrowly observer, and months, and seasons, and years: —
11 jeg frykter for eder at jeg kanskje forgjeves har gjort mig møie med eder.
I am afraid of you—lest by any means, in vain, I should have toiled for you!
12 Vær som jeg! for jeg er jo som I. Brødre! jeg ber eder. I har ingen urett gjort mig;
Become ye as, I, because, I also, [was] as, ye, —brethren, I entreat you. Not at all, have ye wronged me.
13 men I vet at det var på grunn av skrøpelighet i mitt kjød at jeg første gang kom til å forkynne evangeliet for eder;
Howbeit ye know that, by reason of a weakness of the flesh, I myself announced the glad-message unto you, formerly;
14 og til tross for den fristelse som voldtes eder ved mitt kjød, ringeaktet og avskydde I mig ikke. I tok imot mig som en Guds engel, ja, som Kristus Jesus.
And, your trial, in my flesh, ye despised not, neither spat ye [in disgust], but, as a messenger of God, ye welcomed me—as Christ Jesus.
15 Hvor I dengang priste eder salige! for jeg gir eder det vidnesbyrd at hadde det vært mulig, så hadde I revet eders øine ut og gitt mig dem.
Where, then, is the happiness ye accounted yours? For I bear you witness—that, if possible, your eyes, ye would have dug out, and given unto me.
16 Så er jeg da blitt eders fiende ved å si eder sannheten!
So then, your enemy, have I become, by dealing truthfully with you?
17 De legger sig efter eder med en iver som ikke er god; men de vil stenge eder ute, forat I skal være ivrige for dem.
They shew a zeal for you, not honourably, but wish, to shut you out, in order that ye may be zealous for, them.
18 Men det er godt å vise iver i det gode alltid, og ikke bare når jeg er til stede hos eder.
Howbeit it is, honourable, to show zeal in what is honourable at all times, and not only when I am present with you; —
19 Mine barn, som jeg atter føder med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i eder!
My dear children! for whom I, again, am in birth-pains, until Christ be formed within you; —
20 Jeg skulde ønske å være til stede hos eder nu og omskifte min røst; for jeg er rådvill med eder.
I could wish, however, to be present with you, even now, and to change my voice, —because I am perplexed regarding you.
21 Si mig, I som vil være under loven: Hører I ikke loven?
Tell me! ye who, under law, are wishing to be: The law, do ye not hear?
22 Det er jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trælkvinnen og én med den frie kvinne;
For it is written, that, Abraham, had two sons—one by the bondmaid, and one by the free woman;
23 men trælkvinnens sønn er født efter kjødet, den frie kvinnes derimot ifølge løftet.
But, he that was of the bondmaid, after the flesh, had been born, whereas, he that was of the free woman, through means of a promise.
24 I dette ligger en dypere mening under; for disse kvinner er to pakter, den ene fra berget Sinai, og den føder barn til trældom; dette er Hagar.
Which things, indeed, may bear another meaning; for, the same, are two covenants, —one, indeed, from Mount Sinai, into bondage, bringing forth, the which is Hagar, —
25 For Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nu er; for det er i trældom med sine barn.
And, the Hagar, is Mount Sinai, in Arabia, —she answereth, however, unto the present Jerusalem, for she is in bondage with her children;
26 Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor;
But, the Jerusalem above, is free, —the which is our mother;
27 for det er skrevet: Vær glad, du ufruktbare, du som ikke føder! bryt ut og rop, du som ikke har veer! for den enslige kvinnes barn er mange flere enn hennes som har mannen.
For it is written—Be gladdened, O barren one! that wast not giving birth, break forth and shout, thou that wast not in birth-pains, —because, more, are the children of the deserted one, than of her that had the husband.
28 Men vi, brødre, er løftets barn, likesom Isak.
And, we, brethren, after the manner of Isaac, are children of a promise.
29 Men likesom dengang han som var født efter kjødet, forfulgte ham som var født efter Ånden, således og nu.
But, just as, then, he that after the manner of the flesh had been born, did persecute him who [had been born] after the manner of the Spirit, thus, also now.
30 Men hvad sier Skriften? Driv ut trælkvinnen og hennes sønn! for trælkvinnens sønn skal ingenlunde arve med den frie kvinnes sønn.
But, what saith the scripture? Cast out the serving woman and her son; for in nowise shall the son of the serving woman inherit with the son of the free.
31 Derfor, brødre, er vi ikke trælkvinnens barn, men den frie kvinnes.
Wherefore, brethren, we are not children of a serving woman, but of the free: —
