Galaterne 3

1 I uforstandige galatere! hvem har forgjort eder, I som har fått Jesus Kristus malt for øinene som korsfestet?

O thoughtless Galatians! who hath bewitched you, —before whose very eyes, Jesus Christ, was openly set forth as a crucified one?

2 Bare dette vil jeg få vite av eder: Var det ved lov-gjerninger I fikk Ånden, eller ved troens forkynnelse?

This only, am I wishing to learn from you: —by works of law, received ye, the Spirit? or by a believed report?

3 Er I så uforstandige? I begynte i Ånd; vil I nu fullende i kjød?

So thoughtless, are ye? Having made a beginning in Spirit, are ye, now, in flesh, to be made complete?

4 Så meget har I oplevd forgjeves! - om det da virkelig er forgjeves.

Such things, suffered ye, in vain, —if at least [it is] even in vain?

5 Han altså som gir eder Ånden og virker kraftige gjerninger iblandt eder, gjør han det ved lov-gjerninger eller ved troens forkynnelse?

He then who was supplying unto you the Spirit, and energising mighty works among you, by works of law, or by a believed report [did he it]?

6 Likesom Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet.

Even as Abraham—believed in God, and it was reckoned unto him as righteousness.

7 Derfor skal I vite at de som har tro, de er Abrahams barn.

Be taking note, therefore—that, they who are of faith, the same, are, sons, of Abraham;

8 Og da Skriften forutså at det er ved tro Gud rettferdiggjør hedningene, forkynte den Abraham forut det evangelium: I dig skal alle folk velsignes.

And, the scripture, foreseeing, that, by faith, God would declare the nations righteous, fore-announced the good news unto Abraham, saying, All the nations shall be blessed in thee.

9 Så blir da de som har tro, velsignet med den troende Abraham.

So then, they who are of faith, are blessed with believing Abraham;

10 For så mange som holder sig til lov-gjerninger, er under forbannelse; for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke blir ved i alt som er skrevet i lovens bok, så han gjør det!

For, as many as are of works of law, are, under a curse, —for it is written—Accursed, is everyone that continueth not in all things that are written in the book of the law to do them.

11 Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er åpenbart; for: Den rettferdige, ved tro skal han leve;

Moreover, that, in law, no one, is declared righteous with God, [is] evident, —because, The righteous one, by faith, shall live;

12 men loven har ikke noget med troen å gjøre, men: Den som gjør det, skal leve derved.

And, the law, is not of faith, but—he that hath done them, shall live in them,

13 Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse, idet han blev en forbannelse for oss - for det er skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre -

Christ, hath redeemed, us, out of the curse of the law, having become, in our behalf, a curse; —because it is written—Cursed, is every one that hangeth upon a tree; —

14 forat Abrahams velsignelse kunde komme over hedningene i Kristus Jesus, så vi ved troen kunde få Ånden, som var oss lovt.

In order that, unto the nations, the blessing of Abraham, might come about in Jesus Christ, —in order that, the promise of the Spirit, we might receive through means of the faith.

15 Brødre! jeg taler på menneskelig vis. Selv en menneskelig pakt vil ingen gjøre til intet eller legge noget til efterat den er stadfestet.

Brethren! in human fashion, am I speaking: yet still, a man’s confirmed covenant, no one setteth aside or addeth unto:

16 Nu blev løftene gitt Abraham og hans ætt; han sier ikke: Og dine ætlinger, som om mange, men som om én: Og din ætt, og dette er Kristus.

Now, unto Abraham, were spoken the promises—and unto his seed; —He saith not—and unto thy seeds, as of many, but, as of one—and unto thy seed, which is Christ:

17 Dette er da min mening: En pakt som forut er stadfestet av Gud, gjør ikke loven, som er gitt fire hundre og tretti år efter, ugyldig, så den skulde gjøre løftet til intet.

And, this, I say—a covenant previously confirmed by God, the law which, after four hundred and thirty years, hath been brought into being, doth not annul, so as to do away with the promise.

18 For får en arven ved lov, da får en den ikke lenger ved løfte; men Gud har gitt Abraham den ved løfte.

For, if, by law, is the inheritance, it is, no longer, by promise; but, unto Abraham, through promise, hath God favoured it.

19 Hvad skulde da loven til? Den blev lagt til for overtredelsenes skyld, inntil den ætt kom som løftet gjaldt - gitt ved engler, ved en mellemmanns hånd;

Why, then, the law? Because of the transgressions, it was added, until such time as the seed should come, unto whom the promise had been made, and was given in charge through messengers, at the hand of a mediator;

20 men en mellemmann er ikke bare for én; men Gud er én.

Now, a mediator, is not [a mediator] of one, but, God, is, one.

21 Er da loven imot Guds løfter? Langt derifra! for var det gitt nogen lov som kunde gjøre levende, da kom rettferdigheten virkelig av loven;

Is, the law, then, against the promises [of God]? Far be it! For, if a law had been given, which had been able to give life, verily, in law, would have been our righteousness;

22 men Skriften har lagt alt inn under synd, forat det som var lovt, skulde ved tro på Jesus Kristus bli gitt dem som tror.

But the Scripture, did shut up, all things, under sin, that, the promise by faith in Jesus Christ, might be given to them who have faith,

23 Men før troen kom, blev vi holdt innestengt i varetekt under loven til den tro som skulde åpenbares.

Before the coming of the faith, however, under law, were we being kept in ward, being shut up unto the faith which should afterwards, be revealed.

24 Så er da loven blitt vår tuktemester til Kristus, forat vi skulde bli rettferdiggjort av tro;

So that, the law, hath proved, our tutor, training us, for Christ, in order that, by faith, we might be declared righteous;

25 men efterat troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren;

But, the faith having come, no longer, are we, under a tutor; —

26 alle er I jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus;

For ye, all, are, sons of God, through the faith in Christ Jesus;

27 for I, så mange som er døpt til Kristus, har iklædd eder Kristus.

For ye, as many as, into Christ, have been immersed, have put Christ, on:

28 Her er ikke jøde eller greker, her er ikke træl eller fri, her er ikke mann og kvinne; for I er alle én i Kristus Jesus.

There cannot be Jew or Greek, there cannot be bond or free, there cannot be male and female, for, all ye, are one, in Christ Jesus:

29 Men hører I Kristus til, da er I jo Abrahams ætt, arvinger efter løfte.

Now, if, ye, are of Christ, by consequence ye are, Abraham’s seed, according to promise, heirs.