Galaterne 2
1 Fjorten år efter gikk jeg atter op til Jerusalem med Barnabas og tok også Titus med;
And again, after fourteen years, I went up to Jerusalem with Barnabas; and I took with me Titus.
2 men jeg gikk der op efter en åpenbaring. Og jeg forela dem, og særskilt dem som gjaldt mest, det evangelium som jeg forkynner iblandt hedningene, om jeg vel løp eller hadde løpet forgjeves.
And I went up by revelation: and I explained to them the gospel which I announce among the Gentiles; and I stated it to them who were esteemed prominent, between myself and them: lest I should have run, or might run in vain.
3 Men ikke engang Titus, som var med mig, han som var en greker, blev tvunget til å la sig omskjære -
Also Titus, who was with me, and was a Gentile, was not compelled to be circumcised.
4 og det for de falske brødres skyld som hadde sneket sig inn og var kommet for å lure på vår frihet, den som vi har i Kristus Jesus, så de kunde gjøre oss til træler.
And in regard to the false brethren, who had crept in to spy out the liberty we have in Jesus the Messiah, in order to bring me under subjection;
5 For disse vek vi ikke et øieblikk i eftergivenhet, forat evangeliets sannhet kunde stå fast iblandt eder.
not for the space of an hour, did we throw ourselves into subjection to them; so that the truth of the gospel might remain with you.
6 Men de som gjaldt for å være noget - hvor store de var, er mig det samme; Gud gjør ikke forskjell på folk - de som gjaldt mest, påla mig intet videre,
And they who were esteemed prominent, (what they were, I care not; for God regardeth not the persons of men, ) even these persons added nothing to me.
7 tvert imot: da de så at det var mig betrodd å forkynne evangeliet for de uomskårne, likesom Peter for de omskårne -
But, otherwise; for they saw, that the gospel of the uncircumcision was intrusted to me, as to Cephas was intrusted that of the circumcision.
8 for han som gav Peter kraft til apostel-tjeneste blandt de omskårne, han gav og mig kraft til det blandt hedningene -
For he that was operative with Cephas in the legateship of the circumcision, was also operative with me in the legateship of the Gentiles.
9 og da de fikk vite om den nåde som var mig gitt, da gav Jakob og Kefas og Johannes, de som gjaldt for å være støttene, mig og Barnabas samfunds-hånd, at vi skulde gå til hedningene, men de til de omskårne,
And James, Cephas, and John, who were accounted pillars, when they perceived the grace that was given to me, gave to me and Barnabas the right hand of fellowship; that we should labor among the Gentiles, and they among the circumcision.
10 bare at vi skulde komme de fattige i hu, og det har jeg nettop lagt vinn på å gjøre.
Only they desired that we would be mindful of the needy; and I was solicitous to do the same.
11 Men da Kefas kom til Antiokia, sa jeg ham imot like op i øinene, fordi det var ført klagemål imot ham.
But when Cephas was come to Antioch, I rebuked him to his face; because they were stumbled by him.
12 For før det kom nogen fra Jakob, åt han sammen med hedningene; men da de kom, drog han sig tilbake og skilte sig ut, for han var redd for dem som var av omskjærelsen,
For before certain ones came from James, he ate with the Gentiles: but when they came, he withdrew himself, and separated; because he was afraid of them of the circumcision.
13 og sammen med ham hyklet og de andre jøder, så at endog Barnabas blev revet med av deres hykleri.
And the rest of the Jews also were with him in this thing; insomuch that even Barnabas was induced to regard persons.
14 Men da jeg så at de ikke gikk rett frem efter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas så alle hørte på det: Når du som er jøde, lever som hedning og ikke som jøde, hvorledes kan du da tvinge hedningene til å leve som jøder?
And when I saw, that they did not walk correctly, in the truth of the gospel, I said to Cephas, before them all: If thou art a Jew, and livest in the Gentile way, and not in the Jewish, why dost thou compel the Gentiles to live in the Jewish way?
15 Vi er jøder av fødsel og ikke syndere av hedensk ætt;
For if we, who are Jews by nature, and are not sinners of the Gentiles,
16 men da vi innså at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lov-gjerninger, men ved tro på Kristus Jesus, så trodde også vi på Kristus Jesus, for å bli rettferdiggjort av tro på Kristus og ikke av lov-gjerninger, eftersom intet kjød blir rettferdiggjort av lov-gjerninger.
because we know that a man is not made just by the works of the law, but by faith in Jesus the Messiah; even we have believed in Jesus the Messiah, in order to be made just by faith in the Messiah, and not by the works of the law: for, by the deeds of the law, no flesh is made just.
17 Men om vi, da vi søkte å bli rettferdiggjort i Kristus, fantes også selv å være syndere, er derfor Kristus en syndens tjener? Langt derifra!
And if, while we seek to become just by the Messiah, we are found to be ourselves sinners, is Jesus the Messiah therefore the minister of sin? Far be it!
18 for hvis jeg igjen bygger op det jeg brøt ned, da viser jeg mig selv som en lovbryter.
For if I should build up again the things I had demolished, I should show myself to be a transgressor of the precept.
19 For jeg er ved loven død for loven for å leve for Gud;
For I, by the law, have become dead to the law, that I might live to God; and I am crucified with the Messiah.
20 jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i mig, og det liv jeg nu lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket mig og gav sig selv for mig.
And henceforth it is no more I who live, but the Messiah liveth in me: and the life I now live in the flesh, I live by faith in the Son of God, who loved me and gave himself for me.
21 Jeg akter ikke Guds nåde for intet; for er rettferdighet å få ved loven, da er altså Kristus død forgjeves.
I do not spurn the grace of God. For if righteousness is by means of the law, the Messiah died in vain.
