Galaterne 2
1 Fjorten år efter gikk jeg atter op til Jerusalem med Barnabas og tok også Titus med;
Nikwakinda myaka kkumi ayiine ndakabweda ku Jelusalema a Bbanabbasi, ndakabweza Tito alakwe.
2 men jeg gikk der op efter en åpenbaring. Og jeg forela dem, og særskilt dem som gjaldt mest, det evangelium som jeg forkynner iblandt hedningene, om jeg vel løp eller hadde løpet forgjeves.
Ndakinka nkambo kachiyubunuzyo akubapandulwida makani ngindakali kukambawuka akati kabamaasi. Ndakambula kunsiswa abalemekeka, kuti ndibe akanzambwenene kuti kuchijana - teendakachijana- chabuyo.
3 Men ikke engang Titus, som var med mig, han som var en greker, blev tvunget til å la sig omskjære -
Asi nekuba kuti Tito wakali andime awakali mu Giliki, bakasungilizya kupalulwa.
4 og det for de falske brødres skyld som hadde sneket sig inn og var kommet for å lure på vår frihet, den som vi har i Kristus Jesus, så de kunde gjøre oss til træler.
Bakwesu babeji bakaza munsiswa kuzolingula lwangunuko ndutulalo muli Kkilisito Jesu. Bakali kuyanda kutuchita bazike.
5 For disse vek vi ikke et øieblikk i eftergivenhet, forat evangeliets sannhet kunde stå fast iblandt eder.
Pesi tetwaka zumina kulibombya kulimbabo muchiindi chinini, kuchitila kuti simpe lyamakani mabotu likkalilile mulindinywe.
6 Men de som gjaldt for å være noget - hvor store de var, er mig det samme; Gud gjør ikke forskjell på folk - de som gjaldt mest, påla mig intet videre,
Asikulabo balikulangila kulemekwa ( kufumbwa mbubakabede takwe nichamba chintu kulindime, Leza talangilili chiimo) -abo, ndati, abo bakalikulangika nkabalemekeka tabayungizizye chintu kulindime.
7 tvert imot: da de så at det var mig betrodd å forkynne evangeliet for de uomskårne, likesom Peter for de omskårne -
Musiyano, bakazobona kuti ndakapegwa makani mabotu kulabo batapalwidwe, mbokunga Pita wakapegwa makani mabotu kulaabo bapalwidwe.
8 for han som gav Peter kraft til apostel-tjeneste blandt de omskårne, han gav og mig kraft til det blandt hedningene -
Nkambo Leza, wakabeleka kuli Pita kubutumwa kulibabo bapalwidwe, wakabeleka kulindime kulibamaasi.
9 og da de fikk vite om den nåde som var mig gitt, da gav Jakob og Kefas og Johannes, de som gjaldt for å være støttene, mig og Barnabas samfunds-hånd, at vi skulde gå til hedningene, men de til de omskårne,
Awo Jemusi, Kkefasi a Joni, abo bakali minsemu, bakabona luzyalo ndundakapegwa, bakamuzuminina Bbanabbasi ambebo. Bakatuzuminina kuti twiinke kuli bamaasi ambabo bayekulabo bapallwidwe.
10 bare at vi skulde komme de fattige i hu, og det har jeg nettop lagt vinn på å gjøre.
Bakakumbila kutituyeeye bachete, nchintu nchindakalibambilide kuchita.
11 Men da Kefas kom til Antiokia, sa jeg ham imot like op i øinene, fordi det var ført klagemål imot ham.
Asi Kafasi nakasika ku Antiyoki, ndakamukazya kumeso akwe nkambo wakalijana kalamulandu.
12 For før det kom nogen fra Jakob, åt han sammen med hedningene; men da de kom, drog han sig tilbake og skilte sig ut, for han var redd for dem som var av omskjærelsen,
Nkabatanasika balumi bakazwide kuli Jemusi, Kkefasi wakali abamaasi. Pesi nibakasika balum, wakaleka wakalisosolosya kulibamaasi. Wakayoowa abobakali kuyandisisya bupalule.
13 og sammen med ham hyklet og de andre jøder, så at endog Barnabas blev revet med av deres hykleri.
Abobo boonse bamaJuda bakanjilana awe mukuwupawupa. Nikuba Bbanabbasi wakapambuka abo mukuwupawupa kwabo.
14 Men da jeg så at de ikke gikk rett frem efter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas så alle hørte på det: Når du som er jøde, lever som hedning og ikke som jøde, hvorledes kan du da tvinge hedningene til å leve som jøder?
Pesi nindakababona kuti kuchita kwabo takuli kwakutobela simpe lyamakani mabotu pe, Ndakati kuli Kkefasi kunembo lyabo boonse, “Kuti nkoli mu Juda nkoli kupona mbuli muJuda, ulalangila biyeni bamaasi kuti bapone mbuli bama Juda?”
15 Vi er jøder av fødsel og ikke syndere av hedensk ætt;
Iswetubeni tuli maJuda mukuzyalwa pepe bamaasi basizibi,
16 men da vi innså at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lov-gjerninger, men ved tro på Kristus Jesus, så trodde også vi på Kristus Jesus, for å bli rettferdiggjort av tro på Kristus og ikke av lov-gjerninger, eftersom intet kjød blir rettferdiggjort av lov-gjerninger.
Eno tulizi kuti takwe muntu ululamikwa amilimu yamulawu pesi kulusyomo muli Kkilisito Jesu. Iswe twakasyoma muli Kkilisito Jesu ikuti tululamikwe a lusyomo muli Kkilisito kutali kwamilimo yamulawu. Kumilimo yamulawu takwe nyama iyolulamikwa.
17 Men om vi, da vi søkte å bli rettferdiggjort i Kristus, fantes også selv å være syndere, er derfor Kristus en syndens tjener? Langt derifra!
Pesikuti twayanda kululamikwa muli Kkilisito, iswebo tuyojanwa nkatuli basizibi, lino Kkilisito mubelesi wabasizibi?
18 for hvis jeg igjen bygger op det jeg brøt ned, da viser jeg mig selv som en lovbryter.
Kuti nkelikuyakulula zintu nzindaka mwayide, ndili tondezya kuti ndichili sikutyola mulawu.
19 For jeg er ved loven død for loven for å leve for Gud;
Kambo kwinda kumulawo ndakafwa kumulawo, kuti ndiponene Leza
20 jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i mig, og det liv jeg nu lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket mig og gav sig selv for mig.
Ndakabambulwa antomwe a Kkilisito, Takucheensi ndime upona, asikuti Kkilisito ngupona mulindime. Ibuumi lino mbwendipona munyama ndapona mulusyomo mumwana a Leza, Oyo wakandiyanda wakapelida kambo kangu.
21 Jeg akter ikke Guds nåde for intet; for er rettferdighet å få ved loven, da er altså Kristus død forgjeves.
Nsibikide kumbali luzyalo lwa Leza, ikuti bululami bwalikujanwa kwinda mumuulo, unoli Kkilisito wakafwida chabuyo!
