Galaterne 2

1 Fjorten år efter gikk jeg atter op til Jerusalem med Barnabas og tok også Titus med;

Nakima, u ise wlon don nzah a kle, mi ka k'ma hi ni Wurushelima bu Barnabas, mi ka ban Titus ti'a ni me.

2 men jeg gikk der op efter en åpenbaring. Og jeg forela dem, og særskilt dem som gjaldt mest, det evangelium som jeg forkynner iblandt hedningene, om jeg vel løp eller hadde løpet forgjeves.

Mi k'ma hi don Irji tsro me dume k'ma hi. Se mika tsro ba duba tre wa mi si tie ni mi bi kora. Mi tre ba ni yayib ni bi wa ba bi ninkon, du ba toh ndi mina si tsutsu na, ko mina tsutsu u migyen na

3 Men ikke engang Titus, som var med mig, han som var en greker, blev tvunget til å la sig omskjære -

Nakima u Titus, wa ahe nime a Bahelini ba you ni gbengblen duba yo nji niwu.

4 og det for de falske brødres skyld som hadde sneket sig inn og var kommet for å lure på vår frihet, den som vi har i Kristus Jesus, så de kunde gjøre oss til træler.

Itre i lunde nimi mri vayi bi ce a, baka ye ni mi mbu ni ya y'bi duba toh yanchi wa ki he niwu nimi Yesu Almasihu. Ba son ndi ba k'ma ta tie gran,

5 For disse vek vi ikke et øieblikk i eftergivenhet, forat evangeliets sannhet kunde stå fast iblandt eder.

Naki, kita kina no ba tumbu ko ni nton ri na, u njanji tre ka krie ba sake ni yu'u.

6 Men de som gjaldt for å være noget - hvor store de var, er mig det samme; Gud gjør ikke forskjell på folk - de som gjaldt mest, påla mig intet videre,

Naki, baba biwa ba toh babi ndindima, bana zo me ni kpe na, ni bi son tumba, Irji na kpa ndji wa indji ba son u na.

7 tvert imot: da de så at det var mig betrodd å forkynne evangeliet for de uomskårne, likesom Peter for de omskårne -

Nakima baka toh ba ban dub tre ne ni bi wa bana you nji ni bawu na, na yada ba no Bitrus dub tre ni biwa ba yo'u nji ni bawu.

8 for han som gav Peter kraft til apostel-tjeneste blandt de omskårne, han gav og mig kraft til det blandt hedningene -

Naki, Irji wa asi tie ndu nimi Bitrus ani toh ndu hi ni biwa ba yo'u nji ni bawu, naki asi tie ndu nimi mu hi ni bi kora.

9 og da de fikk vite om den nåde som var mig gitt, da gav Jakob og Kefas og Johannes, de som gjaldt for å være støttene, mig og Barnabas samfunds-hånd, at vi skulde gå til hedningene, men de til de omskårne,

Ni Yakubu, Kefas, ni Yohana wa ba toh ba baba i bi wa ba meh iklisiya, baka toh ndindi wa ba ban nne, ba ka nota wo ko ri u wa ki katu mbi ni Barnabas, ba tie naki don duta ki hi ni bi korah, u baba baka hi ni bi wa ba yo'u nji ni bawu'a.

10 bare at vi skulde komme de fattige i hu, og det har jeg nettop lagt vinn på å gjøre.

Baka son ndi duta ri mre bi ti yah i meme mi he ni mre u tie naki me.

11 Men da Kefas kom til Antiokia, sa jeg ham imot like op i øinene, fordi det var ført klagemål imot ham.

Da Kefas a hi ni Antiyok, mika sen nyu niwu ni shishi ma domin wawu i lah tre.

12 For før det kom nogen fra Jakob, åt han sammen med hedningene; men da de kom, drog han sig tilbake og skilte sig ut, for han var redd for dem som var av omskjærelsen,

Kefas azi ri biri ni bi korah ba, indji bari baka ye ni Yakubu, da indji biyi ba ye, wa ka dome ni ri biri ni ba, nda chu tuma rju ni bikorah asi klu sissri ndi bi wa basi wa yo'u nji'a

13 og sammen med ham hyklet og de andre jøder, så at endog Barnabas blev revet med av deres hykleri.

Nakima ibru Yahudawa wa ba he niwu ba hu meme nkon ma. Nakima i Barnabas me aka hu meme mba.

14 Men da jeg så at de ikke gikk rett frem efter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas så alle hørte på det: Når du som er jøde, lever som hedning og ikke som jøde, hvorledes kan du da tvinge hedningene til å leve som jøder?

Da mi toh bana hu njanji na wa ahe ni mi tre, mi hla ni Kefas ni shishi mba wawu mba'u inde wu u Bayahudi, u wu si zren na bi kora na, wu ka zren na Yahudawa, ni he wu yo'u bi kora duba k'ma tie na Yahudawa?

15 Vi er jøder av fødsel og ikke syndere av hedensk ætt;

Kita biwa ki Yahudawa ni ngrji ana bi kora bi lahtre na.

16 men da vi innså at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lov-gjerninger, men ved tro på Kristus Jesus, så trodde også vi på Kristus Jesus, for å bli rettferdiggjort av tro på Kristus og ikke av lov-gjerninger, eftersom intet kjød blir rettferdiggjort av lov-gjerninger.

Bika toh indrjo na gbuj'bu ni ndutron na. Nakima i ba gbuj'bu nitu njanji ni mi Almasihu. Ki ye nimi Almasihu Yesu don ki gbuj'bu ni njanji ni mi Almasihu Yesu don ki gbuj'bu ni njanji ni mi Almasihu, ana he ni tu ndu tron, don indu tron ba ndji wa ani gbuj'bu'a.

17 Men om vi, da vi søkte å bli rettferdiggjort i Kristus, fantes også selv å være syndere, er derfor Kristus en syndens tjener? Langt derifra!

Inde ki wa Irji, iki gbuj'bu ni mi Almasihu, Ki toh tumbu bi latre kena, Almasihu hi indji u lah tre mu? Ana njanjina.

18 for hvis jeg igjen bygger op det jeg brøt ned, da viser jeg mig selv som en lovbryter.

Inde mi la yo suron mu nitu tron, yo suron wa mi yo'u ni gon, mi tsro tu mu, mi indji u tron ce kena.

19 For jeg er ved loven død for loven for å leve for Gud;

Nitu tron mi kwu ni tron, dume mi zren irin u Irji.

20 jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i mig, og det liv jeg nu lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket mig og gav sig selv for mig.

Ba kpan me rju kukro ni Almasihu, ana me i misi zren na, aman ahi Almasihu si zren ni mimu. Izren wa misi zren zizan'a ahi u kpah, misi zren ni njanji u Vren Irji wa a son me nda no tuma ni tuma.

21 Jeg akter ikke Guds nåde for intet; for er rettferdighet å få ved loven, da er altså Kristus død forgjeves.

Mina chu ndindiIrji zi kosan na, inde zren whewhre ni he riba ni tron, u Almasihu kwu migyen.