Galaterne 1
1 Paulus, apostel, ikke av mennesker eller ved noget menneske, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som opvakte ham fra de døde,
Paul lokv, oogv Apostol akobv goknamv nyia nyidung lokv aama, vbvritola ngonugv Jisu kristo lokv okv ninyi sikunvnga turmu kunv Abu Pwknvyarnv lokv aapvnv.
2 og alle de brødre som er hos mig - til menighetene i Galatia:
Okv ngam reming gvnv kristan ajin vdwv Galasia gv mvngjwngnv mvnwng nga kumrwklwtaknam gaam am jilwk jito.
3 Nåde være med eder og fred fra Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus,
Pwknvyarnv ngonugv Abu okv Ahtu Jisu kristo gv aya jinam okv sarsopoyonamv doi laka.
4 han som gav sig selv for våre synder for å fri oss ut av den nærværende onde verden efter vår Guds og Faders vilje; (aiōn g165)
Silumelu gv alvmanv lokv laalin kunam lokv, Kristo ninyi atubongv ngonu rimur lvgabv sijinam si ngonugv Pwknvyarnv okv Abu gv mvnglwkkaalwk lo ridunv. (aiōn g165)
Vkvlvgabv Pwknvyarnv gvlo dvbvsingtambv yunglit namv doobv yilaka! Amen. (aiōn g165)
6 Jeg undrer mig over at I så snart vender eder bort fra ham som kalte eder ved Kristi nåde, til et annet evangelium,
Ngo nonua ogubvda bvri mvngla mvngdu! Oogv Jisu kristo gv anyuaya lokv goknam am nonu mvnwng ngv vjakpi gobv kayu datola, okv kvvbi gv gamlv yangaya laarwk silaya riduku.
7 skjønt der ikke er noget annet; det er bare nogen som forvirrer eder og vil forvrenge Kristi evangelium.
Jvjvrungbv mimbolo, hoka ogu kvvbi “gamlv yago kaama,” vbvritola ngo sum mindu ogulvgavbolo hoka nyi meego nonua ridwkriku la okv kristo gv gamlv am angusibv miyela mindubv rikw nyadu.
8 Men selv om vi eller en engel fra himmelen forkynner eder et annet evangelium enn det som vi har forkynt eder, han være forbannet!
Vbvritola ngonua amajeka nyidogindung go nyidomooku lokv ho ngonugv gamlv japji pvkunam am kayu tvla angusibv kvvbi yago japji dubolo, ninyia aka uyumooku lo miyakaya lvkreku!
9 Som vi før har sagt, så sier jeg og nu igjen: Om nogen forkynner eder et annet evangelium enn det som I har mottatt, han være forbannet!
Ngonu um mincho tvnam aingbv, okv ngo vjak lvkodv mindv dunv: nonu laarwk sirokunam gamlv am kayu tvkula kvvbi gamlv go minggo karji nvgo doopv bolo, ninyia uyumooku bv miyakaya kunam bv lvkreku!
10 Taler jeg nu mennesker til vilje, eller Gud? eller søker jeg å tekkes mennesker? Søkte jeg ennu å tekkes mennesker, da var jeg ikke Kristi tjener.
Ngoogv vjakgv svbv ridunv si nyia gv mvnglwkkaalwk bv ritvtvdu nvdw? Maa vbvma, ngo ogugo ridudw Pwknvyarnv gv mvnglwk bv rinvpv mvngla ridunv! Ngo nyi vdwa tvvpakapa kodu bv vla ridunvdw? Ngo vjvlodv vbvridv dubolo, ngo kristo gv Pakbu gobv minla suma dunv.
11 Jeg kunngjør eder, brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av mig, ikke er menneske-verk;
Ngo nonua minji dunv, ngoogv ajin vdwv, ho ngo gamlv japdunv si nyia nyidung gv lokv japlin madunv vla.
12 for heller ikke jeg har mottatt det eller lært det av noget menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring.
Ngo nyia ridungdodung lokv oguguka laarwk sima pvnv, vmajvka yvvka ngam tamsarnam goka kaama. Si Jisu kristo gv ninyi atubongv ngam kaatam suku lokv paanamv.
13 I har jo hørt hvorledes jeg fordum levde som jøde, at jeg over all måte forfulgte Guds menighet og ødela den,
Nonu mintoku ngo vdwlo ngo Jius dormo lo tulwksila riyilo ngo vdwgo oguaingbv ribvdobvdw, vdwgo ngo Pwknvyarnv gv gvrja vdwa ogu aya mvngpa namgo kamabv mvdwkmvku la okv ngoogv lvgvlvmabv mvyakriyak la ritoku.
14 og jeg gikk videre i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, jeg var enda mere nidkjær for mine fedrene lærdommer.
Ngoogv Jius dormo lo ridu lo ngoogv singtam anying lo ngo Jius nyi kvvbiya alvyabv chinyala rito, okv ngonu abuapa gv ridungdodung lo dinchikochi alvbv rito.
15 Men da han som utvalgte mig fra mors liv og kalte mig ved sin nåde,
Vbvritola Pwknvyarnv ninyigv anyuaya lokv ngam anv gv kipo lokv bvnglin madvbv gakcho la ritoku, okv ngam ninyigv kudungkua nga ridubv goktoku. Okv vdwlo hv
16 efter sin vilje åpenbarte sin Sønn i mig, forat jeg skulde forkynne evangeliet om ham blandt hedningene, da samrådde jeg mig ikke med kjød og blod,
Ninyigv Kuunyilo am ngam kaatam sidubv vla mvngpwk lakula kaatamto, ogulvgavbolo ngo ninyigv lvkwng lo Alvnv Yunying nga Jentail vdwgv pingkolo japji koodubv vla kanam ilo, ngo yvvgvlo ka minsar kodubv vla vngnam kaama,
17 heller ikke drog jeg op til Jerusalem til dem som var apostler før mig; men jeg drog straks bort til Arabia og vendte tilbake til Damaskus.
Vbvmajeka oogv apostol rinv vdwaka Jerusalem loka ngam kaarwk sitv bvka vngmato, vbvmayabv, ngo vjakpigobv Arabia yabv vngto, okv vbvrikunamv ngo Damakas bv vngkur toku.
18 Siden, tre år efter, drog jeg op til Jerusalem for å bli kjent med Kefas, og jeg blev femten dager hos ham;
Anying nyingam koching bvku ngo Pitar gv dukubv yunyingsa tvvkurtvrwk la ho ngo Jarusalem bv vngtoku, okv ngo ninyia hoka alu looring gula loopi gobv dooming gvvtoku.
19 men nogen annen av apostlene så jeg ikke, uten Jakob, Herrens bror.
Ngo Ahtu gv nyikapsu Jems gv lvvyalo kvvbi Apostol yago kaarwk sipa mato.
20 Det jeg her skriver til eder - se, det vet Gud at jeg ikke lyver!
Ngo ogugo lvkdudw si jvjv ngv. Pwknvyarnv chindu ngo mvvma dunv vla!
21 Derefter kom jeg til Syrias og Kilikias bygder.
Ho kochingbv ngo Sairia okv silikia mooku lo vngtoku.
22 Jeg var av utseende ukjent for de kristne menigheter i Judea;
Oogv aluching lo Judia lo doonv gvrja nyi vdwv ngam yvvka aw am kachin mato.
23 de hadde bare hørt si: Han som før forfulgte oss, han forkynner nu den tro som han før vilde utrydde;
Bunu kvvbi vdwgv mindung nama chimwngdu: “Nyi angv kvvlogv ngonua mvdwkmvku la ribwngnv angv hv atubongv mvyakriyak dubv rikwnam oogv mvngjwng nga vjak japgo jidu!”
24 og de priste Gud for mig.
Okv holvgabv bunu ngoogv lvkwng bv Pwknvyarnvnyi hartv la rito.
