Galaterne 1
1 Paulus, apostel, ikke av mennesker eller ved noget menneske, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som opvakte ham fra de døde,
manuSyebhyo nahi manuSyairapi nahi kintu yIzukhrISTena mRtagaNamadhyAt tasyotthApayitrA pitrezvareNa ca prerito yo'haM paulaH so'haM
2 og alle de brødre som er hos mig - til menighetene i Galatia:
matsahavarttino bhrAtarazca vayaM gAlAtIyadezasthAH samitIH prati patraM likhAmaH|
3 Nåde være med eder og fred fra Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus,
pitrezvareNAsmAMka prabhunA yIzunA khrISTena ca yuSmabhyam anugrahaH zAntizca dIyatAM|
4 han som gav sig selv for våre synder for å fri oss ut av den nærværende onde verden efter vår Guds og Faders vilje; (aiōn g165)
asmAkaM tAtezvaresyecchAnusAreNa varttamAnAt kutsitasaMsArAd asmAn nistArayituM yo (aiōn g165)
yIzurasmAkaM pApahetorAtmotsargaM kRtavAn sa sarvvadA dhanyo bhUyAt| tathAstu| (aiōn g165)
6 Jeg undrer mig over at I så snart vender eder bort fra ham som kalte eder ved Kristi nåde, til et annet evangelium,
khrISTasyAnugraheNa yo yuSmAn AhUtavAn tasmAnnivRtya yUyam atitUrNam anyaM susaMvAdam anvavarttata tatrAhaM vismayaM manye|
7 skjønt der ikke er noget annet; det er bare nogen som forvirrer eder og vil forvrenge Kristi evangelium.
so'nyasusaMvAdaH susaMvAdo nahi kintu kecit mAnavA yuSmAn caJcalIkurvvanti khrISTIyasusaMvAdasya viparyyayaM karttuM ceSTante ca|
8 Men selv om vi eller en engel fra himmelen forkynner eder et annet evangelium enn det som vi har forkynt eder, han være forbannet!
yuSmAkaM sannidhau yaH susaMvAdo'smAbhi rghoSitastasmAd anyaH susaMvAdo'smAkaM svargIyadUtAnAM vA madhye kenacid yadi ghoSyate tarhi sa zapto bhavatu|
9 Som vi før har sagt, så sier jeg og nu igjen: Om nogen forkynner eder et annet evangelium enn det som I har mottatt, han være forbannet!
pUrvvaM yadvad akathayAma, idAnImahaM punastadvat kathayAmi yUyaM yaM susaMvAdaM gRhItavantastasmAd anyo yena kenacid yuSmatsannidhau ghoSyate sa zapto bhavatu|
10 Taler jeg nu mennesker til vilje, eller Gud? eller søker jeg å tekkes mennesker? Søkte jeg ennu å tekkes mennesker, da var jeg ikke Kristi tjener.
sAmprataM kamaham anunayAmi? IzvaraM kiMvA mAnavAn? ahaM kiM mAnuSebhyo rocituM yate? yadyaham idAnImapi mAnuSebhyo ruruciSeya tarhi khrISTasya paricArako na bhavAmi|
11 Jeg kunngjør eder, brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av mig, ikke er menneske-verk;
he bhrAtaraH, mayA yaH susaMvAdo ghoSitaH sa mAnuSAnna labdhastadahaM yuSmAn jJApayAmi|
12 for heller ikke jeg har mottatt det eller lært det av noget menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring.
ahaM kasmAccit manuSyAt taM na gRhItavAn na vA zikSitavAn kevalaM yIzoH khrISTasya prakAzanAdeva|
13 I har jo hørt hvorledes jeg fordum levde som jøde, at jeg over all måte forfulgte Guds menighet og ødela den,
purA yihUdimatAcArI yadAham AsaM tadA yAdRzam AcaraNam akaravam Izvarasya samitiM pratyatIvopadravaM kurvvan yAdRk tAM vyanAzayaM tadavazyaM zrutaM yuSmAbhiH|
14 og jeg gikk videre i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, jeg var enda mere nidkjær for mine fedrene lærdommer.
aparaJca pUrvvapuruSaparamparAgateSu vAkyeSvanyApekSAtIvAsaktaH san ahaM yihUdidharmmate mama samavayaskAn bahUn svajAtIyAn atyazayi|
15 Men da han som utvalgte mig fra mors liv og kalte mig ved sin nåde,
kiJca ya Izvaro mAtRgarbhasthaM mAM pRthak kRtvA svIyAnugraheNAhUtavAn
16 efter sin vilje åpenbarte sin Sønn i mig, forat jeg skulde forkynne evangeliet om ham blandt hedningene, da samrådde jeg mig ikke med kjød og blod,
sa yadA mayi svaputraM prakAzituM bhinnadezIyAnAM samIpe bhayA taM ghoSayituJcAbhyalaSat tadAhaM kravyazoNitAbhyAM saha na mantrayitvA
17 heller ikke drog jeg op til Jerusalem til dem som var apostler før mig; men jeg drog straks bort til Arabia og vendte tilbake til Damaskus.
pUrvvaniyuktAnAM preritAnAM samIpaM yirUzAlamaM na gatvAravadezaM gatavAn pazcAt tatsthAnAd dammeSakanagaraM parAvRtyAgatavAn|
18 Siden, tre år efter, drog jeg op til Jerusalem for å bli kjent med Kefas, og jeg blev femten dager hos ham;
tataH paraM varSatraye vyatIte'haM pitaraM sambhASituM yirUzAlamaM gatvA paJcadazadinAni tena sArddham atiSThaM|
19 men nogen annen av apostlene så jeg ikke, uten Jakob, Herrens bror.
kintu taM prabho rbhrAtaraM yAkUbaJca vinA preritAnAM nAnyaM kamapyapazyaM|
20 Det jeg her skriver til eder - se, det vet Gud at jeg ikke lyver!
yAnyetAni vAkyAni mayA likhyante tAnyanRtAni na santi tad Izvaro jAnAti|
21 Derefter kom jeg til Syrias og Kilikias bygder.
tataH param ahaM suriyAM kilikiyAJca dezau gatavAn|
22 Jeg var av utseende ukjent for de kristne menigheter i Judea;
tadAnIM yihUdAdezasthAnAM khrISTasya samitInAM lokAH sAkSAt mama paricayamaprApya kevalaM janazrutimimAM labdhavantaH,
23 de hadde bare hørt si: Han som før forfulgte oss, han forkynner nu den tro som han før vilde utrydde;
yo janaH pUrvvam asmAn pratyupadravamakarot sa tadA yaM dharmmamanAzayat tamevedAnIM pracArayatIti|
24 og de priste Gud for mig.
tasmAt te mAmadhIzvaraM dhanyamavadan|
