Galaterne 1
1 Paulus, apostel, ikke av mennesker eller ved noget menneske, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som opvakte ham fra de døde,
To the churches in Galatia, from Paul, an apostle whose commission is not from any human authority and is given, not by human beings, but by Jesus Christ and God the Father who raised him from the dead;
2 og alle de brødre som er hos mig - til menighetene i Galatia:
and from all the followers of the Lord here.
3 Nåde være med eder og fred fra Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus,
May God, our Father, and the Lord Jesus Christ, bless you and give you peace.
4 han som gav sig selv for våre synder for å fri oss ut av den nærværende onde verden efter vår Guds og Faders vilje; (aiōn g165)
For Christ, to rescue us from this present wicked age, gave himself for our sins, in accordance with the will of our God and Father, (aiōn g165)
to whom be ascribed all glory for ever and ever. Amen. (aiōn g165)
6 Jeg undrer mig over at I så snart vender eder bort fra ham som kalte eder ved Kristi nåde, til et annet evangelium,
I am astonished at your so soon deserting him, who called you through the love of Christ, for a different ‘good news,’
7 skjønt der ikke er noget annet; det er bare nogen som forvirrer eder og vil forvrenge Kristi evangelium.
which is really no good news at all. But then, I know that there are people who are harassing you, and who want to pervert the good news of the Christ.
8 Men selv om vi eller en engel fra himmelen forkynner eder et annet evangelium enn det som vi har forkynt eder, han være forbannet!
Yet even if we – or if an angel from heaven were to tell you any other ‘good news’ than that which we told you, may he be accursed!
9 Som vi før har sagt, så sier jeg og nu igjen: Om nogen forkynner eder et annet evangelium enn det som I har mottatt, han være forbannet!
We have said it before, and I repeat it now – If anyone tells you a ‘good news’ other than that which you received, may he be accursed!
10 Taler jeg nu mennesker til vilje, eller Gud? eller søker jeg å tekkes mennesker? Søkte jeg ennu å tekkes mennesker, da var jeg ikke Kristi tjener.
Is this, I ask, trying to conciliate people, or God? Am I seeking to please people? If I were still trying to please people, I should not be a servant of Christ.
11 Jeg kunngjør eder, brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av mig, ikke er menneske-verk;
I remind you, friends, that the good news which I told is no mere human invention.
12 for heller ikke jeg har mottatt det eller lært det av noget menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring.
I, at least, did not receive it from any human being, nor was I taught it, but it came to me through a revelation made by Jesus Christ.
13 I har jo hørt hvorledes jeg fordum levde som jøde, at jeg over all måte forfulgte Guds menighet og ødela den,
You heard, no doubt, of my conduct when I was devoted to Judaism – how I persecuted the church of God to an extent beyond belief, and tried to destroy it,
14 og jeg gikk videre i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, jeg var enda mere nidkjær for mine fedrene lærdommer.
and how, in my devotion to Judaism, I surpassed many of my contemporaries among my own people in my intense earnestness in upholding the traditions of my ancestors.
15 Men da han som utvalgte mig fra mors liv og kalte mig ved sin nåde,
But when God, who had set me apart even before my birth, and who called me by his love,
16 efter sin vilje åpenbarte sin Sønn i mig, forat jeg skulde forkynne evangeliet om ham blandt hedningene, da samrådde jeg mig ikke med kjød og blod,
saw fit to reveal his Son in me, so that I might tell the good news of him among the Gentiles, then at once, instead of consulting any human being,
17 heller ikke drog jeg op til Jerusalem til dem som var apostler før mig; men jeg drog straks bort til Arabia og vendte tilbake til Damaskus.
or even going up to Jerusalem to see those who were apostles before me, I went to Arabia, and came back again to Damascus.
18 Siden, tre år efter, drog jeg op til Jerusalem for å bli kjent med Kefas, og jeg blev femten dager hos ham;
Three years afterward I went up to Jerusalem to make the acquaintance of Peter, and I stayed a fortnight with him.
19 men nogen annen av apostlene så jeg ikke, uten Jakob, Herrens bror.
I did not, however, see any other apostle, except James, the Master’s brother.
20 Det jeg her skriver til eder - se, det vet Gud at jeg ikke lyver!
(As to what I am now writing to you, I call God to witness that I am speaking the truth).
21 Derefter kom jeg til Syrias og Kilikias bygder.
Afterward I went to the districts of Syria and Cilicia.
22 Jeg var av utseende ukjent for de kristne menigheter i Judea;
But I was still unknown even by sight to the Christian churches in Judea;
23 de hadde bare hørt si: Han som før forfulgte oss, han forkynner nu den tro som han før vilde utrydde;
all that they had heard was – ‘The man who once persecuted us is now telling the good news of the faith of which he once tried to destroy.’
24 og de priste Gud for mig.
And they praised God for my sake.
