Galaterne 1
1 Paulus, apostel, ikke av mennesker eller ved noget menneske, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som opvakte ham fra de døde,
PAUL, an apostle, (not of men, neither by man, but by Jesus Christ, and God the Father, who raised him from the dead; )
2 og alle de brødre som er hos mig - til menighetene i Galatia:
And all the brethren which are with me, unto the churches of Galatia:
3 Nåde være med eder og fred fra Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus,
Grace be to you and peace from God the Father, and from our Lord Jesus Christ,
4 han som gav sig selv for våre synder for å fri oss ut av den nærværende onde verden efter vår Guds og Faders vilje; (aiōn g165)
Who gave himself for our sins, that he might deliver us from this present evil world, according to the will of God and our Father: (aiōn g165)
To whom be glory for ever and ever. Amen. (aiōn g165)
6 Jeg undrer mig over at I så snart vender eder bort fra ham som kalte eder ved Kristi nåde, til et annet evangelium,
I marvel that ye are so soon removed from him that called you into the grace of Christ unto another gospel:
7 skjønt der ikke er noget annet; det er bare nogen som forvirrer eder og vil forvrenge Kristi evangelium.
Which is not another; but there be some that trouble you, and would pervert the gospel of Christ.
8 Men selv om vi eller en engel fra himmelen forkynner eder et annet evangelium enn det som vi har forkynt eder, han være forbannet!
But though we, or an angel from heaven, preach any other gospel unto you than that which we have preached unto you, let him be accursed.
9 Som vi før har sagt, så sier jeg og nu igjen: Om nogen forkynner eder et annet evangelium enn det som I har mottatt, han være forbannet!
As we said before, so say I now again, If any man preach any other gospel unto you than that ye have received, let him be accursed.
10 Taler jeg nu mennesker til vilje, eller Gud? eller søker jeg å tekkes mennesker? Søkte jeg ennu å tekkes mennesker, da var jeg ikke Kristi tjener.
For do I now persuade men, or God? or do I seek to please men? for if I yet pleased men, I should not be the servant of Christ.
11 Jeg kunngjør eder, brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av mig, ikke er menneske-verk;
But I certify you, brethren, that the gospel which was preached of me is not after man.
12 for heller ikke jeg har mottatt det eller lært det av noget menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring.
For I neither received it of man, neither was I taught it, but by the revelation of Jesus Christ.
13 I har jo hørt hvorledes jeg fordum levde som jøde, at jeg over all måte forfulgte Guds menighet og ødela den,
For ye have heard of my conversation in time past in the Jews’ religion, how that beyond measure I persecuted the church of God, and wasted it:
14 og jeg gikk videre i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, jeg var enda mere nidkjær for mine fedrene lærdommer.
And profited in the Jews’ religion above many my equals in mine own nation, being more exceedingly zealous of the traditions of my fathers.
15 Men da han som utvalgte mig fra mors liv og kalte mig ved sin nåde,
But when it pleased God, who separated me from my mother’s womb, and called me by his grace,
16 efter sin vilje åpenbarte sin Sønn i mig, forat jeg skulde forkynne evangeliet om ham blandt hedningene, da samrådde jeg mig ikke med kjød og blod,
To reveal his Son in me, that I might preach him among the heathen; immediately I conferred not with flesh and blood:
17 heller ikke drog jeg op til Jerusalem til dem som var apostler før mig; men jeg drog straks bort til Arabia og vendte tilbake til Damaskus.
Neither went I up to Jerusalem to them which were apostles before me; but I went into Arabia, and returned again unto Damascus.
18 Siden, tre år efter, drog jeg op til Jerusalem for å bli kjent med Kefas, og jeg blev femten dager hos ham;
Then after three years I went up to Jerusalem to see Peter, and abode with him fifteen days.
19 men nogen annen av apostlene så jeg ikke, uten Jakob, Herrens bror.
But other of the apostles saw I none, save James the Lord’s brother.
20 Det jeg her skriver til eder - se, det vet Gud at jeg ikke lyver!
Now the things which I write unto you, behold, before God, I lie not.
21 Derefter kom jeg til Syrias og Kilikias bygder.
Afterwards I came into the regions of Syria and Cilicia;
22 Jeg var av utseende ukjent for de kristne menigheter i Judea;
And was unknown by face unto the churches of Judæa which were in Christ:
23 de hadde bare hørt si: Han som før forfulgte oss, han forkynner nu den tro som han før vilde utrydde;
But they had heard only, That he which persecuted us in times past now preacheth the faith which once he destroyed.
24 og de priste Gud for mig.
And they glorified God in me.
