Esras 7
1 Nogen tid efter, under perserkongen Artaxerxes' regjering, drog Esras, sønn av Seraja, sønn av Asarja, sønn av Hilkias,
Hanki ama ana zantamima fore hutegeno henka mago'a kna evutegeno, Artserksisi'ma Pesia kinima mani'nea knafina, Ezra'a Babilonia atreno Jerusalemia mareri'ne. Ezra nefa'a Seraia'e. Seraia nefa'a Azaria'e, Azaria nefa'a Hilkia'e.
2 sønn av Sallum, sønn av Sadok, sønn av Akitub,
Hanki Hilkia nefa'a Salumu'e, Salumu nefa'a Zadoku'e, Zadoku nefa'a Ahitubu'e.
3 sønn av Amarja, sønn av Asarja, sønn av Merajot,
Hagi Ahitubu nefa'a Amaria'e, Amaria nefa'a Azaria'e, Azaria nefa'a Meraioti'e,
4 sønn av Serahja, sønn av Ussi, sønn av Bukki,
Meraioti nefa'a Zeraia'e, Zerai'a nefa'a Uzi'e, Uzi nefa'a Buki'e,
5 sønn av Abisua, sønn av Pinehas, sønn av Eleasar, sønn av ypperstepresten Aron -
Buki nefa'a Abisua'e, Abisua nefa'a Finiasi'e, Finiasi nefa'a Eleazari'e, Eleazari nefa'a ugagota pristi ne' Aroni mani'ne.
6 denne Esras drog op fra Babel. Han var en skriftlærd mann, vel kjent med Mose lov, den som Herren, Israels Gud, hadde gitt. Kongen gav ham alt det han bad om; for Herren hans Gud holdt sin hånd over ham.
Hagi Ra Anumzana Israeli vahe'mokizmi Ra Anumzamo'ma Mosese'ma amigeno Israeli vahe'ma zami'nea kasegea Ezra'a antahi ankere'neno, rempi hunezamia nekino, Babilonia atreno Jerusalemi mareri'ne. Na'ankure Ra Anumzamo'a agrane mani'negeno'e.
7 Nogen av Israels barn og av prestene, levittene, sangerne, dørvokterne og tempeltjenerne drog med ham op til Jerusalem i kong Artaxerxes' syvende år.
Hanki kini ne' Artaserksisi'ma kinima manino egeno 7nima hia kafufina, Ezra'ene mago'a Israeli vahe'ene, pristi vahe'ene Livae naga'ene, zagame'ma nehaza vahe'ene, ra mono no kafante'ma kvahu vahe'ene, ra mono nompi eri'za vahe'mo'zanena Ezra'ene Babilonia atre'za Jerusalemi mareri'naze.
8 Han kom til Jerusalem i den femte måned; det var i kongens syvende år.
Hanki Artaserksisi'ma kinima mani'no egeno 7nima hia kafumofona 5fuma hia ikantera Ezra'a Jerusalemia ehanati'ne.
9 For på den første dag i den første måned begynte han å ordne alt til ferden fra Babel, og på den første dag i den femte måned kom han til Jerusalem; for hans Gud holdt sin gode hånd over ham.
Ezra'ma Babiloni kuma'ma atre'neana, ese ikamofona ese zupa atreno, Jerusalemi kumatera 5fu ikamofona ese zupa ehanati'ne. Na'ankure Ra Anumzamo'a agrane mani'neno knare hunte'negu huno anara hu'ne.
10 For Esras hadde satt sin hu til å granske Herrens lov og gjøre efter den og til å lære folk lov og rett i Israel.
Ezra'a maka knafina agu'areti huno Ra Anumzamofona kasegea rempi huno nentahino, ana kasegea agu'areti huno amage ante'ne. Ana nehuno Israeli vahera ana kasegene tra kenena rempi huzami'ne.
11 Dette er en avskrift av det brev som kong Artaxerxes gav presten Esras, den skriftlærde, som var kyndig i de bud og lover som Herren hadde gitt Israel:
Hagi Israeli vahe Ra Anumzamofo kasegene tra kenena, Ezra'a pristi ne' mani'neno, Israeli vahera rempi hunezamia ne' mani'neankino, kini ne' Artaseksisima huvempama huno mago avoma kreno Ezrama ami'nea avomo'a amanage hu'ne.
12 Artaxerxes, kongenes konge, til presten Esras, han som er full-lært i himmelens Guds lov, og så videre.
Nagra hakare'a kuma'ma kvama hu'noa kini ne' Artaserksisi'na ama avona kre'na, pristi ne' Ezraga Anumzamofo kasegema antahini hu'nenka, monafima mani'nea Ra Anumzamofo kasegema rempima hu'nezamina ne'moka kre negami'na, musenke atregantoe.
13 Jeg har gitt befaling om at alle de av Israels folk og av dets prester og levitter i mitt rike som har lyst til å dra til Jerusalem, kan dra med dig,
Nagra menina huvempa naneke huankino, nagrama kvama hu'noa Israeli vahepi, pristi vahepi, Livae naga'ma mani'nezama kagranema Jerusalemi vunaku'ma hanamo'za, amne vugahaze huzmantoe.
14 siden du er sendt av kongen og hans syv rådgivere til å se efter hvorledes det er med Juda og Jerusalem, efter din Guds lov, som du har i hende,
Hanki nagra kini ne'mo'nane antahintahima nenamiza 7ni'a vahe'mo'zane, kagrira hu izo hugantonankinka amne vunka Jerusalemi kumate'ene Juda mopare'ma mani'naza vahe'mo'zanena Ra Anumzanka'amofo kasege avontafe'ma kzampima eri'nana kasegea, amagera nentazafi ome kegahane.
15 og til å føre dit det sølv og gull som kongen og hans rådgivere frivillig har gitt Israels Gud, han som har sin bolig i Jerusalem,
Hanki nagra kini ne'mo'nane antahintahima nenamiza vahe'mo'zanena tavesite musezana silvane golinena Israeli vahe'motma Ra Anumzamofona amunanki, erinka vunka Jerusalemima Agrama nemania mono nompi ome anto.
16 og likeledes alt det sølv og gull som du kan få i hele Babels landskap, og de frivillige gaver som folket og prestene vil gi til sin Guds hus i Jerusalem.
Hanki Babiloni kumatmimpinti'ma zogi'nana silvane golinena ana zanke hunka erinka vuo. Ana nehunka Babiloni mopafima mani'naza Israeli vahe'ene, pristi vahe'mo'zama, Ra Anumzazmimofo mono noma Jerusalemima me'nefima, ofama huogu'ma zamavesite kami'naza ofanena eri'nenka vuo.
17 Derfor skal du for disse penger samvittighetsfullt kjøpe okser, værer og lam med tilhørende matoffere og drikkoffere; og du skal ofre dem på alteret i eders Guds hus i Jerusalem.
Hagi ana zagoa kvahu so'e hu'nenka, Jerusalema kagri Ra Anumzamofo mono nompima me'nea kresramna vu itare'ma kresramnama vanana zantamina, ve bulimakaonki, sipisipi afuki, ve anenta sipisipi afuki hunka miza nesenka, ofama hu'zanena witigi waini tinki hunka ana zagoretira mizaso.
18 Og hvad du og dine brødre finner det riktig å gjøre med resten av sølvet og gullet, det kan I gjøre efter eders Guds vilje.
Hanki ana zantamima miza setenankeno'ma mago'ama mesia silvane golinena Ra Anumzamofo avesi avaririta knare'ma hania zana, kagrane kafuhe'zanena tamagri Ra Anumzamofona hunteho.
19 Men de kar som du har fått til tjenesten i din Guds hus, dem skal du gi fra dig for Jerusalems Guds åsyn.
Hanki Ra Anumzamofo mono nompima eri'zama erisia zantamima kami'naza zana, erinka Anumzamofo mono nompi Jerusalemi omento.
20 Hvad du ellers må utrede til din Guds hus av nødvendige utgifter, det skal du utrede av kongens skattkammer.
Hanki anama nehunkama, Anumzankamofo mono nompima ante'zanku'ma mago'a hanunka, kinimo'na zagoma nentaza nompinti, zagoa erinka atupa'ma hanana zana miza hugahane.
21 Og jeg, kong Artaxerxes, har gitt befaling til alle skattmestere hinsides elven at alt hvad presten Esras, han som er kyndig i himmelens Guds lov, krever av eder, det skal nøiaktig ydes,
Hanki nagra kini ne' Artaserksisi'na menina huvempa hu'na huanki Yufretisi rantimofo kantu kazigama me'nea kumatmimpima mani'netma zagoma kegavama nehaza vahera amanage hu'na neramasamue, pristi ne' Ezra'a monafinka mani'nea Ra Anumzamofo kasege'a rempi hunezamia ne' mani'neanki, Anumzamofo mono noma kinaku'ma mago'a zanku'ma tamantahigesigeta, ame hutma ana zana amiho.
22 inntil hundre talenter sølv, hundre kor hvete, hundre bat vin og hundre bat olje, og salt uten foreskrevet mål.
Hianagi ana zantamima amisnazana ama avamena agateretma omiho. Silva 3400'a kiloa agateretma omiho. Hagi witia 13 tausen 500'a kiloa (500 kura) agateretma omiho, ana nehutma waini tina 2000ni'a lita agateretma omiho, olivi masavena 2000ni'a lita agateretma omiho. Hagi hagegura nama'agu avesigahie anama'a amigahaze.
23 Alt hvad himmelens Gud befaler, det skal nøiaktig utføres for himmelens Guds hus, så det ikke skal komme vrede over kongens og hans sønners rike.
Hanki monafinkama mani'nea Anumzamo'ma mono noma'ama ki'zanku'ma huramante'nia zana kegava hunetma avariri fatgo hiho. E'ina'ma osnageno'a Anumzamo'a nagri kini ne'monane, ne' mofavre naga'niama henkama kinima fore'ma hanaza naga'enena arimpa aherantegahie.
24 Og eder lar vi vite at ingen skal ha makt til å pålegge nogen av prestene, levittene, sangerne, dørvokterne, tempeltjenerne eller nogen annen som har en tjeneste ved dette Guds hus, skatt, toll eller veipenger.
Hagi mago'enema tamasamisuana antahiho, Pristi vaheteti'ene Livae nagateti'ene zagame'ma hu' vaheteti'ene, mono nonkafante'ma kvama nehaza vaheteti'ene, mono nompima eri'zama eneriza vaheteti'ene, mago'a Anumzamofo mono nompima eri'zama eneriza vaheteti'enena ruzahu ruzahu takisi zagoa e'oriho.
25 Og du, Esras, skal efter den visdom du har fått av din Gud, innsette dommere og lovkyndige til å dømme alt folket hinsides elven, alle dem som kjenner din Guds lover; og om nogen ikke kjenner dem, så skal I lære ham å kjenne dem.
Hanki Ezraga antahio, Anumzankamo'a tusi'a knare antahi'zana kami'nea antahizanteti, Yufretisi rantimofo kantu kazigama me'nea kumatmimpima keagama refko hu kva vahera zamazeri otinke'za mani'ne'za, ana vahera kva huzmanteho. Hagi mago'a vahe'ma Anumzamofo kasegema antahi so'ema osu'nesaza vahe'ma mani'nesazana kagra rempi huzamio.
26 Og om nogen ikke gjør efter din Guds lov og efter kongens lov, så skal der samvittighetsfullt holdes dom over ham, enten det nu fører til døden eller til landflyktighet eller til bøter eller til bånd og fengsel.
Hanki mago vahe'mo'ma kagri Anumzamofo kasegema amage ontege, kini ne' Artaserksisi'na nagri kasegenema amage'ma ontesia vahera tamagerfa hu'za ahe frisageno frige, ahenatisageno ru moparega vuge, fenozama'a erige, kina huntege hugahaze.
27 Lovet være Herren, våre fedres Gud, som gav kongen slikt i sinne, så Herrens hus i Jerusalem kunde bli prydet,
Hanki nagra Ezra'na Ra Anumzana tagehe'mokizmi Ra Anumzamofona muse hunte'na agi'a ahentesga nehue. Na'ankure Ra Anumzamo'a kini ne'mofona antahintahi'a azeri otigeno Jerusalemia Ra Anumzamofo mono nona eri avasase nehie.
28 og som lot mig finne nåde hos kongen og hans rådgivere og hos alle kongens mektige høvdinger! Jeg kjente mig sterk, fordi Herren min Gud holdt sin hånd over mig, og jeg fikk samlet nogen av Israels overhoder til å dra op sammen med mig.
Hanki Ra Anumzamo'a asunku hunanteno, kini ne'ene agri'ma antahintahima nemiza vahe'ene, hankave eri'za vahe'amokizmia antahintahi zamige'za nagrira nazeri so'e nehaze. E'ina hu'negu Ra Anumzana tagri Anumzamo'a nagrane mani'neno hankavea nenamianki'na, Israeli vahepima ugotama hu'naza vahe'a amne zamavare'nugeta Jerusalemia marerigahune.
