Esras 5
1 Profeten Haggai og Sakarias, Iddos sønn, som også var profet, profeterte for jødene i Juda og Jerusalem; i Israels Guds navn profeterte de for dem.
Bu qaƣda pǝyƣǝmbǝrlǝr, yǝni Ⱨagay pǝyƣǝmbǝr bilǝn Iddoning oƣli Zǝkǝriya pǝyƣǝmbǝr Yǝⱨudiyǝ wǝ Yerusalemdiki Yǝⱨudiylarƣa bexarǝt berixkǝ baxlidi; ular Israilning Hudasining namida ularƣa bexarǝt berixti.
2 Da tok Serubabel, Sealtiels sønn, og Josva, Josadaks sønn, til å bygge på Guds hus i Jerusalem, og Guds profeter var med dem og støttet dem.
Xuning bilǝn Xealtiyǝlning oƣli Zǝrubbabǝl wǝ Yozadakning oƣli Yǝxua ⱪopup Yerusalemdiki Hudaning ɵyini yengiwaxtin selixⱪa baxlidi; Hudaning pǝyƣǝmbǝrliri ular bilǝn billǝ bolup ularƣa yardǝm bǝrdi.
3 På den tid kom Tatnai, som var stattholder hinsides elven, og Setar-Bosnai og deres embedsbrødre til dem; og de talte således til dem: Hvem har gitt eder befaling til å bygge dette hus og fullføre denne mur?
Xu qaƣda Dǝryaning ƣǝrb tǝripining bax waliysi Tattinay bilǝn Xetar-Boznay ⱨǝm ularning ⱨǝmraⱨliri ularning yeniƣa kelip: «Kim silǝrgǝ bu ɵyni yengiwaxtin selixⱪa, bu ⱪuruluxni püttürüxkǝ buyruⱪ bǝrdi?» dǝp soridi.
4 Da sa vi til dem hvad de menn hette som opførte denne bygning.
Ular yǝnǝ: «Bu ⱪuruluxⱪa mǝs’ul bolƣuqilarning ismi nemǝ?» dǝp soridi.
5 Men Guds øie våket over jødenes eldste, og de hindret dem ikke i å bygge så lenge til saken var kommet inn for Darius, og de hadde fått brev fra ham derom.
Lekin Hudaning nǝziri Yǝⱨuda aⱪsaⱪallirining üstidǝ idi, xunga bax waliy ⱪatarliⱪlar padixaⱨ Dariusⱪa mǝlum ⱪilƣuqǝ, xundaⱪla uningdin bu ⱨǝⱪtǝ birǝr jawab yarliⱪ kǝlgüqǝ ularning ⱪurulux ixini tosmidi.
6 Dette er en avskrift av det brev som Tatnai, stattholderen hinsides elven, og Setar-Bosnai og hans embedsbrødre, afarsakittene, som bodde hinsides elven, sendte til kong Darius;
Dǝryaning ƣǝrb tǝripining waliysi Tattinay bilǝn Xetar-Boznay ⱨǝm ularning ⱨǝmraⱨliri, yǝni Dǝryaning ƣǝrb tǝripidiki afarsaⱪliⱪlar padixaⱨ Dariusⱪa hǝt ǝwǝtti; hǝtning kɵqürülmisi mana tɵwǝndikidǝk:
7 for de sendte en melding til ham, og i den stod det skrevet: Kong Darius ønsker vi alt godt.
Ular padixaⱨⱪa ǝwǝtkǝn mǝlumatta mundaⱪ deyilgǝn: «Darius aliyliriƣa qongⱪur aman-esǝnlik bolƣay!
8 Det være kongen vitterlig at vi har draget til landskapet Juda, til den store Guds hus, og det blir nu bygget op av store stener, og det legges bjelker i veggene, og arbeidet gjøres med iver og har god fremgang under deres hender.
Padixaⱨimizƣa xu ix yetip mǝlum bolsunki, biz Yǝⱨudiyǝgǝ, uluƣ Hudaning ɵyigǝ berip kɵrduⱪki, xu ɵy yoƣan taxlar bilǝn yasiliwatidu, tamliriƣa limlar ɵtküzülüp selinmaⱪta; bu ⱪurulux tez sürǝttǝ onguxluⱪ elip beriliwetiptu.
9 Så spurte vi de eldste der og sa til dem: Hvem har gitt eder befaling til å bygge dette hus og fullføre denne mur?
Andin biz u yǝrdiki aⱪsaⱪallardin: — Kim silǝrgǝ bu ɵyni selixⱪa, bu ⱪuruluxni püttürüxkǝ buyruⱪ bǝrdi? — dǝp soriduⱪ.
10 Vi spurte dem også hvad de hette, så vi kunde la dig få vite det og skrive op for dig navnene på de menn som er deres overhoder.
Wǝ aliyliriƣa mǝlum bolsun üqün ularning isimlirini soriduⱪ, xuningdǝk ularning baxliⱪlirining ismilirini pütüp hatirilimǝkqi iduⱪ.
11 Dette var det svar de gav oss: Vi er tjenere for himmelens og jordens Gud, og vi bygger op igjen det hus som allerede for mange år siden var bygget her; det var en stor konge i Israel som bygget det og fullførte det.
Ular bizgǝ: «Biz asman-zeminning Hudasining ⱪulliri, biz ⱨazir buningdin uzun yillar ilgiri selinƣan ɵyni yengiwaxtin seliwatimiz. Muxu ɵyni ǝslidǝ Israilning uluƣ bir padixaⱨi saldurƣanidi.
12 Men fordi våre fedre hadde vakt himmelens Guds vrede, gav han dem i kaldeeren Nebukadnesars, kongen i Babels hånd, og han ødela dette hus og førte folket bort til Babel.
Lekin ata-bowilirimiz asmandiki Hudaning ƣǝzipini kǝltürüp ⱪoyƣaqⱪa, Huda ularni Kaldiyǝlik Babil padixaⱨi Neboⱪadnǝsarning ⱪoliƣa tapxurƣan; u bu ɵyni qaⱪturuwetip, hǝlⱪni Babilƣa tutⱪun ⱪilip ǝkǝtkǝn.
13 Men i Kyros', kongen i Babels første år gav kong Kyros befaling til å bygge op igjen dette Guds hus.
Lekin Babil padixaⱨi Ⱪorǝxning birinqi yili padixaⱨ Ⱪorǝx Hudaning bu ɵyini yengiwaxtin selixⱪa yarliⱪ qüxürgǝn.
14 Kong Kyros lot også de kar av gull og sølv som hadde tilhørt Guds hus, men som Nebukadnesar hadde tatt ut av templet i Jerusalem og ført til templet i Babel, ta ut av templet i Babel, og de blev overgitt til en som hette Sesbassar, som han hadde satt til stattholder.
Wǝ Neboⱪadnǝsar Yerusalemdiki bu ibadǝthanidin elip Babil buthanisiƣa apirip ⱪoyƣan Hudaning ɵyidiki altun-kümüx ⱪaqa-ⱪuqilarnimu padixaⱨ Ⱪorǝx ularni Babil buthanisidin ǝpqiⱪturup, Xǝxbazar isimlik bir kixigǝ tapxurƣan; u uni bax waliy ⱪilip tǝyinligǝnidi
15 Og han sa til ham: Ta disse kar og dra avsted og sett dem inn i templet i Jerusalem, og la Guds hus bli bygget op igjen på sitt sted!
ⱨǝm uningƣa: — Bu ⱪaqa-ⱪuqilarni elip ularni Yerusalemdiki ibadǝthaniƣa apirip ⱪoyƣin; Hudaning ɵyi ǝsli jayiƣa yengiwaxtin selinsun, dǝp buyruƣan.
16 Så kom da denne Sesbassar og la grunnvollene til Guds hus i Jerusalem, og fra den tid og til nu har de bygget på det, men det er ennu ikke fullført.
Andin xu Xǝxbazar degǝn kixi kelip, Yerusalemdiki Hudaning ɵyigǝ ul salƣan; ǝnǝ xu waⱪittin baxlap ⱨazirƣiqǝ yasiliwatidu, tehi pütmidi» dǝp jawap bǝrdi.
17 Dersom nu kongen så synes, så la det bli gransket i kongens skattkammer der i Babel om det er så at kong Kyros har gitt befaling til å bygge dette Guds hus i Jerusalem, og kongen la oss så få vite hvad som er hans vilje i denne sak!
Əmdi aliyliriƣa layiⱪ kɵrünsǝ, padixaⱨimizning xu yǝrdǝ, yǝni Babildiki hǝzinini ahturup beⱪixini, u yǝrdǝ padixaⱨ Ⱪorǝxning Yerusalemdiki Hudaning ɵyini yengiwaxtin selix toƣrisida qüxürgǝn yarliⱪining bar-yoⱪluⱪini tǝkxürüp beⱪixini soraymiz ⱨǝm padixaⱨimizning bu ix toƣrisida ɵz iradisini bizgǝ bildürüp ⱪoyuxini ɵtünimiz».
