< Esras 3 >

1 Da den syvende måned kom, og Israels barn bodde i sine byer, samlet folket sig som en mann i Jerusalem.
Israil hǝlⱪi ⱨǝrⱪaysisi ɵz xǝⱨǝrliridǝ makanlaxⱪanidi; yǝttinqi ayƣa kǝlgǝndǝ, hǝlⱪ bir adǝmdǝk bolup Yerusalemƣa yiƣildi.
2 Og Josva, Josadaks sønn, og hans brødre prestene og Serubabel, Sealtiels sønn, og hans brødre tok til å bygge alteret for Israels Gud for å ofre brennoffere på det, som skrevet står i den Guds mann Moses' lov.
Yozadakning oƣli Yǝxua bilǝn uning kaⱨin ⱪerindaxliri, Xealtiǝlning oƣli Zǝrubbabǝl wǝ uning ⱪerindaxlirining ⱨǝmmisi orunliridin ⱪopup, Hudaning adimi Musa pütkǝn ⱪanun kitabida pütülginidǝk Pǝrwǝrdigarƣa kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪ sunux üqün Israilning Hudasining ⱪurbangaⱨini selixⱪa kirixti.
3 De reiste alteret på dets gamle sted, for det var kommet en redsel over dem for de folk som bodde i bygdene rundt omkring; og de ofret på det brennoffere til Herren, både morgen- og aften-brennoffere.
Gǝrqǝ ular xu yǝrlik hǝlⱪlǝrdin ⱪorⱪsimu, lekin ⱪurbangaⱨni ǝslidiki uli üstigǝ selip, uningda Pǝrwǝrdigarƣa atap ǝtigǝnlik wǝ kǝqlik kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪ ɵtküzüxkǝ kirixti.
4 Så holdt de løvsalenes fest, således som det er foreskrevet, og ofret brennoffer hver dag efter det fastsatte tall og på lovbefalt måte, hver dag de offer som var foreskrevet for den dag.
Ular yǝnǝ [muⱪǝddǝs ⱪanunda] pütülgini boyiqǝ «kǝpilǝr ⱨeyti»ni ɵtküzüp, ⱨǝr küni bǝlgilǝngǝn tǝlǝpkǝ muwapiⱪ san boyiqǝ künlük kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪni sunuxatti.
5 Siden ofret de det daglige brennoffer og de offer som hørte til nymånedagene og alle Herrens hellige høitider, og likeledes hver gang nogen kom med et frivillig offer til Herren.
Xuningdin keyin ular yǝnǝ ⱨǝr künlük kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪlar, yengi ay ⱪurbanliⱪi wǝ Pǝrwǝrdigarning barliⱪ muⱪǝddǝs dǝp bekitilgǝn ⱨeytliri üqün tǝⱪdim ⱪilinidiƣan kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪlarni, xuningdǝk ⱨǝrbir kixining kɵnglidin Pǝrwǝrdigarƣa atap sunidiƣan ihtiyariy ⱪurbanliⱪlirini sunup turatti.
6 Fra den første dag i den syvende måned begynte de å ofre brennoffere til Herren, før ennu grunnvollen til Herrens tempel var lagt.
Xundaⱪ ⱪilip ular yǝttinqi ayning birinqi künidin baxlap, kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪlarni Pǝrwǝrdigarƣa atap sunuxⱪa baxlidi; lekin Pǝrwǝrdigarning ɵyining uli tehi selinmidi.
7 Så gav de penger til stenhuggerne og tømmermennene og mat og drikke og olje til sidonierne og tyrierne forat de skulde føre sedertømmer fra Libanon sjøveien til Joppe, efter den fullmakt som kongen i Persia Kyros hadde gitt dem.
Ular taxqilar bilǝn yaƣaqqilarƣa pul tapxurdi wǝ xundaⱪla Pars padixaⱨi Ⱪorǝxning ijaziti bilǝn Zidonluⱪlar bilǝn Turluⱪlarƣa kedir yaƣiqini Liwandin [Ottura] dengiz arⱪiliⱪ Yoppaƣa ǝkǝldürüx üqün ularƣa yimǝk-iqmǝk wǝ zǝytun meyini tǝminlidi.
8 I det annet år efterat de var kommet til Guds hus i Jerusalem i den annen måned, tok de fatt på verket, Serubabel, Sealtiels sønn, og Josva, Josadaks sønn, med deres andre brødre, prestene og levittene, og alle de som fra fangenskapet var kommet til Jerusalem. De satte levittene fra tyveårsalderen og opover til å føre tilsyn med arbeidet på Herrens hus.
Jamaǝt Yerusalemdiki Hudaning ɵyigǝ kǝlgǝndin keyin ikkinqi yili ikkinqi ayda Xealtiyǝlning oƣli Zǝrubbabǝl, Yozadakning oƣli Yǝxua wǝ ularning kaⱨin wǝ Lawiy ⱪerindaxlirining ⱪaldisi, xuningdǝk sürgünlüktin ⱪaytip Yerusalemƣa kǝlgǝnlǝrning ⱨǝmmisi ⱪuruluxta ix baxlidi; ular yǝnǝ yigirmǝ yaxtin axⱪan Lawiylarni Pǝrwǝrdigarning ɵyini selix ⱪuruluxiƣa nazarǝtqilikkǝ ⱪoydi.
9 Og Josva med sine sønner og brødre og Kadmiel med sine sønner, Hodavjas efterkommere, stod alle som én og hadde tilsyn med dem som utførte arbeidet på Guds hus; og det samme gjorde Henadads efterkommere med sine sønner og brødre, som også hørte til levittene.
Yǝxua wǝ uning oƣulliri ⱨǝm ⱪerindaxliri, Kadmiyǝl bilǝn uning oƣulliri, yǝni Yǝⱨudaning ǝwladliri Hudaning ɵyidǝ ixlǝydiƣan ixqilarni nazarǝt ⱪilixⱪa bir niyǝttǝ atlandi; Ⱨenadadning oƣulliri, ularning oƣullirimu wǝ ⱪerindax Lawiylar ularƣa yardǝmlǝxti.
10 Og da bygningsmennene la grunnvollen til Herrens tempel, blev prestene stilt op i embedsskrud med trompeter, og de levitter som var Asafs efterkommere, med cymbler, for å prise Herren, således som Israels konge David hadde foreskrevet.
Tamqilar Pǝrwǝrdigarning ɵyigǝ ul salidiƣan qaƣda kaⱨinlar has kiyimlirini kiyip, kanaylirini qelip, Asafning ǝwladliri bolƣan Lawiylar jangjang qelip, ⱨǝmmisi ⱪatar-ⱪatar sǝp bolup turƣuzuldi; ular Dawut bǝlgiligǝn kɵrsǝtmilǝr boyiqǝ Pǝrwǝrdigarƣa Ⱨǝmdusana oⱪuxti.
11 Og de sang Herrens lov og pris, fordi han er god, og hans miskunnhet mot Israel varer evindelig; og alt folket brøt ut i et stort fryderop og priste Herren fordi grunnvollen var lagt til Herrens hus.
Ular Pǝrwǝrdigarƣa atap ɵzara: — «Pǝrwǝrdigar meⱨribandur, uning Israilƣa bolƣan meⱨir-muⱨǝbbiti mǝnggülüktur» dǝp ⱨǝmdusana wǝ rǝⱨmǝt-tǝxǝkkür eytixti. Bu qaƣda Pǝrwǝrdigarning ɵyining uli selinip bolƣaqⱪa, halayiⱪ Pǝrwǝrdigarni mǝdⱨiyilǝp towlap tǝntǝnǝ ⱪilixti.
12 Men mange av prestene og levittene og familiehodene - de gamle som hadde sett det første hus, gråt høit da de så dette hus bli grunnlagt, mens mange jublet høit av glede.
Lekin kaⱨinlardin, Lawiylardin wǝ jǝmǝt baxliⱪliridin nurƣunliri, yǝni ǝslidǝ ilgiriki ɵyni kɵrgǝn nurƣun ⱪeri adǝmlǝr kɵz aldida selinƣan bu ɵyning uliƣa ⱪarap, ün selip yiƣlap ketixti; nurƣun baxⱪa kixilǝr huxal bolup tǝntǝnǝ ⱪilip towlaxti;
13 Folket kunde ikke skjelne lyden av gledesjubelen fra lyden av folkets gråt; for folket jublet så høit at det hørtes lang vei.
wǝ hǝlⱪ ⱨǝtta kimlǝrning tǝntǝnǝ ⱪilixiwatⱪanliⱪi bilǝn kimlǝrning yiƣlawatⱪanliⱪini ayriwalalmay ⱪaldi; qünki jamaǝt tǝntǝnǝ ⱪilip ⱪattiⱪ towlixatti; wǝ bu awaz yiraⱪ-yiraⱪlarƣa anglinatti.

< Esras 3 >