< Esras 10 >

1 Mens nu Esras lå gråtende på jorden foran Guds hus og bad og bekjente, samlet det sig om ham en meget stor skare av Israels folk, både menn og kvinner og barn; for folket gråt sårt.
Əzra dua ⱪilip, gunaⱨini tonup yiƣlap Hudaning ɵyi aldida yiⱪilip düm yatⱪan qaƣda, Israillardin naⱨayiti qong bir jamaǝt, ǝr-ayallar wǝ balilar uning yeniƣa kelip yiƣildi; kɵpqilikmu ⱪattiⱪ yiƣlap ketixti.
2 Da tok Sekanja, Jehiels sønn, av Olams barn, til orde og sa til Esras: Vi har båret oss troløst at mot vår Gud og tatt fremmede kvinner av de andre folk her i landet til hustruer; men ennu er det håp for Israel i denne sak.
Elamning ǝwladliridin, Yǝⱨiyǝlning oƣli Xekaniya ǝzraƣa: — Biz Hudayimizƣa sadaⱪǝtsizlik ⱪilip bu zemindiki yat taipilǝrdin hotun aptuⱪ. Ⱨalbuki, Israil üqün yǝnila ümid bar;
3 Så la oss nu gjøre en pakt med vår Gud om å skille oss med alle disse kvinner og deres barn, således som Herren vil det og de menn som har ærefrykt for vår Guds bud, og la oss gå frem efter loven!
biz ǝmdi Hudayimiz bilǝn ǝⱨdilixǝyli, hojamning wǝ Hudayimizning ǝmrliridin ⱪorⱪup titrigǝnlǝrning nǝsiⱨitigǝ asasǝn bu hotunlarni wǝ ulardin tɵrǝlgǝn pǝrzǝntlǝrni yolƣa selip ⱪoyayli. Ⱨǝmmǝ ix Tǝwrat ⱪanuni boyiqǝ ⱪilinsun.
4 Stå op! For det er du som må sørge for dette, og vi skal hjelpe dig; vær frimodig og sett det i verk!
Tur! Bu ix sanga baƣliⱪtur, biz seni ⱪollaymiz; jür’ǝtlik bolup ixni ada ⱪilƣin, — dedi.
5 Da stod Esras op og lot de øverste prester og levitter og hele Israels høvdinger sverge at de vilde gjøre som sagt var; og de svor på det.
Xuning bilǝn Əzra ornidin ⱪopup, kaⱨinlarning Lawiylarning wǝ pütkül Israil jamaitining baxliⱪlirini xu sɵz boyiqǝ ix ⱪilimiz, dǝp ⱪǝsǝm iqixkǝ ündidi, ular ⱪǝsǝm iqti.
6 Så gikk Esras bort fra plassen foran Guds hus og inn i Johanans, Eljasibs sønns kammer. Og da han var kommet dit, kunde han hverken ete eller drikke, så dypt sørget han over de hjemkomnes utroskap.
Andin Əzra Hudaning ɵyi aldidin ⱪopup Əliyaxibning oƣli Yǝⱨoⱨananning ɵyigǝ kirdi; u u yǝrgǝ kǝlgǝndǝ ƣizamu yemidi, sumu iqmidi, qünki u sürgünlüktin ⱪaytip kǝlgǝnlǝrning sadaⱪǝtsizliki üqün eqinatti.
7 Derefter lot de utrope i Juda og Jerusalem til alle de hjemkomne at de skulde samles i Jerusalem,
Xuning bilǝn Yǝⱨudiyǝ wǝ Yerusalemda sürgünlüktin ⱪaytip kǝlgǝnlǝrning ⱨǝmmisigǝ jakarlinip, Yerusalemƣa yiƣilinglar,
8 og om det var nogen som ikke kom innen tre dager, således som høvdingene og de eldste hadde fastsatt, skulde alt hans gods bannlyses, og han selv utelukkes fra de hjemkomnes menighet.
ǝmirlǝr wǝ aⱪsaⱪallarning nǝsiⱨiti boyiqǝ, kimki üq kün iqidǝ yetip kǝlmisǝ, uning pütün mal-mülki musadirǝ ⱪilinidu, sürgündin ⱪaytip kǝlgǝnlǝrning jamaitidinmu ayrilidu, dǝp, jakarnamǝ qiⱪirildi.
9 Så samledes alle Judas og Benjamins menn i Jerusalem innen de tre dager; det var den tyvende dag i den niende måned. Alt folket satt på plassen ved Guds hus og skalv både for sakens skyld og for regnbygene.
Xuning bilǝn Yǝⱨuda wǝ Binyamindiki barliⱪ ǝrlǝr üq küngiqǝ Yerusalemƣa yiƣilip boldi. U toⱪⱪuzinqi ayning yigirminqi küni idi; barliⱪ hǝlⱪ Hudaning ɵyining ⱨoylisidiki mǝydanƣa kelip olturdi, kɵpqilik bu ixtin ⱪorⱪaqⱪa, xuningdǝk ⱪattiⱪ yaƣⱪan yamƣur tüpǝylidin, titrǝp ketixti.
10 Da stod presten Esras op og sa til dem: I har båret eder troløst at og tatt fremmede kvinner til hustruer, og dermed har I øket Israels skyld.
Kaⱨin Əzra ornidin ⱪopup ularƣa: — Silǝr Hudaƣa sadaⱪǝtsizlik ⱪilip yat taipilǝrning ⱪizlirini hotunluⱪⱪa elip Israillarning itaǝtsizlikini axurdunglar.
11 Så bekjenn det nu for Herren, eders fedres Gud, og gjør hans vilje! Skill eder fra de andre folk her i landet og fra de fremmede kvinner!
Əmdi silǝr ata-bowanglarning Hudasi bolƣan Pǝrwǝrdigar aldida gunaⱨinglarni tonup, uning nǝziridǝ durus bolƣanni ⱪilip, ɵzünglarni bu zemindiki taipilǝrdin wǝ bu yat ǝllik hotunliringlardin arini oquⱪ ⱪilinglar, dedi.
12 Da svarte hele folket og sa med høi røst: Ja, som du har sagt, så er vi skyldige å gjøre.
Pütün jamaǝt yuⱪiri awazda jawap berip: — Maⱪul, biz ɵzlirining xu gǝpliri boyiqǝ ix kɵrimiz.
13 Men folket er tallrikt, og det er nu regntid, så vi ikke er i stand til å stå her ute, og dette er et arbeid som ikke kan utføres på en dag eller to; for det er mange av oss som har syndet i denne sak.
Biraⱪ adǝmlǝr bǝk kɵp, yǝnǝ kelip yamƣur pǝsli bolƣaqⱪa talada turalmaymiz; uning üstigǝ bu degǝn bir-ikki kündǝ pütidiƣan ix ǝmǝs, qünki bizdǝ bu ixta itaǝtsizlik ⱪilƣanlar naⱨayiti kɵptur!
14 La derfor våre høvdinger stå frem for hele folket, og la alle dem i våre byer som har tatt fremmede kvinner til hustruer, møte til fastsatte tider sammen med de eldste og dommerne i hver by, til vi får vendt vår Guds brennende vrede bort fra oss, og denne sak er avgjort.
Hudaning muxu ix tüpǝyli kǝlgǝn ⱪattiⱪ ƣǝzipining bizdin kǝtküqǝ, baxliⱪlirimiz pütkül jamaǝtkǝ wǝkil bolup Pǝrwǝrdigarning aldida tursun; bizning ⱨǝrⱪaysi xǝⱨǝrlirimizdǝ yat ǝllǝrdin hotun alƣanlarmu bǝlgilǝngǝn waⱪitta xu xǝⱨǝrning aⱪsaⱪal wǝ ⱨakimliri bilǝn birliktǝ kelip bu ixni bir tǝrǝp ⱪilsun, — dedi.
15 Bare Jonatan, Asaels sønn, og Jahseja, Tikvas sønn, satte sig imot dette, og Mesullam og levitten Sabbetai støttet dem.
Bu ixⱪa pǝⱪǝt Asaⱨǝlning oƣli Yonatan bilǝn Tiⱪwaⱨning oƣli Yaⱨziya ⱪarxi qiⱪti, Mǝxullam bilǝn Lawiy Xabbitay ularni ⱪollidi.
16 De hjemkomne gjorde da som sagt var, og valgte presten Esras og nogen menn som var overhoder for sine familier, og som alle var nevnt ved navn, og de trådte sammen på den første dag i den tiende måned for å granske saken,
Xuning bilǝn sürgündin ⱪaytip kǝlgǝnlǝr ǝnǝ xundaⱪ ⱪildi. Kaⱨin Əzra wǝ ata jǝmǝtlirining baxliⱪliri bolƣanlar jǝmǝti boyiqǝ bu ixⱪa ayrildi; ularning ⱨǝmmisi ismiliri boyiqǝ tizimlandi. Ular oninqi ayning birinqi küni bu ixni tǝkxürüp bir tǝrǝp ⱪilixⱪa kirixti.
17 og de blev ferdig med alle de menn som hadde tatt fremmede kvinner til hustruer, til den første dag i den første måned.
Ular yat ǝllik hotunlarni alƣan ǝrlǝrning soriⱪini birinqi ayning birinqi küni tügǝtti.
18 Blandt prestenes sønner fant de nogen som hadde tatt fremmede kvinner til hustruer; det var: av Josvas, Josadaks sønns sønner og hans brødre: Ma'aseja og Elieser og Jarib og Gedalja;
Kaⱨinlarning ǝwladliri iqidǝ yat ǝllik hotunlarni alƣanlardin muxular qiⱪti: — Yozadakning oƣli Yǝxuaning wǝ uning ⱪerindaxlirining ǝwladliridin: — Maaseyaⱨ, Əliezǝr, Yarib, Gǝdaliya.
19 de gav sin hånd på at de vilde skille sig fra sine hustruer og ofre en vær av hjorden som skyldoffer for den skyld de hadde pådradd sig.
Ular hotunlirimizni yolƣa selip ⱪoyimiz dǝp [ⱪǝsǝm ⱪilip] ⱪol berixti wǝ gunaⱨi üqün itaǝtsizlik ⱪurbanliⱪi süpitidǝ ⱪoy padisidin bir ⱪoqⱪarni sundi.
20 Av Immers barn var det Hanani og Sebadja;
Immǝrning ǝwladliridin Ⱨanani bilǝn Zǝbadiya;
21 av Harims barn Ma'aseja og Elia og Semaja og Jehiel og Ussia;
Ⱨarimning ǝwladliri iqidǝ Maaseyaⱨ, Eliyaⱨ, Xemaya, Yǝⱨiyǝl wǝ Uzziya;
22 av Pashurs barn Eljoenai, Ma'aseja, Ismael, Netanel, Josabad og Elasa.
Paxhurning ǝwladliridin Əlyoyinay, Maaseyaⱨ, Ismail, Nǝtanǝl, Yozabad wǝ Əlasaⱨ.
23 Av levittene var det Josabad og Sime'i og Kelaja, det er Kelita, Petaja, Juda og Elieser;
Lawiylar iqidǝ Yozabad, Ximǝy, Kelaya (Kelita»mu deyilidu), Pitaⱨiya, Yǝⱨuda bilǝn Əliezǝr;
24 av sangerne Eljasib; av dørvokterne Sallum og Telem og Uri.
ƣǝzǝlkǝxlǝr iqidǝ Əliyaxib; dǝrwaziwǝnlǝr iqidǝ Xallum, Tǝlǝm, Uri.
25 Av Israel ellers var det: av Paros' barn Ramja og Jissija og Malkija og Mijamin og Eleasar og Malkija og Benaja;
Israillardin: — Paroxning ǝwladliridin Ramiya, Yizziya, Malkiya, Miyamin, Əliazar, Malkiya, Binaya;
26 av Elams barn Mattanja, Sakarja og Jehiel og Abdi og Jeremot og Elia;
Elamning ǝwladliridin Mattaniya, Zǝkǝriya, Yǝⱨiyǝl, Abdi, Yǝrimot bilǝn Eliyaⱨ;
27 av Sattus barn Eljoenai, Eljasib, Mattanja og Jeremot og Sabad og Asisa;
Zattuning ǝwladliridin Əlyoyinay, Əliyaxib, Mattaniya, Yǝrimot, Zabad bilǝn Aziza;
28 av Bebais barn Johanan, Hananja, Sabbai, Atlai;
Bibayning ǝwladliridin Yoⱨoⱨanan, Ⱨananiya, Zabbay bilǝn Atlay;
29 av Banis barn Mesullam, Malluk og Adaja, Jasub og Seal og Jeremot;
Banining ǝwladliridin Mǝxullam, Malluⱪ, Adaya, Yaxub, Xeal bilǝn Ramot;
30 av Pahat-Moabs barn Adna og Kelal, Benaja, Ma'aseja, Mattanja, Besalel og Binnui og Manasse;
Paⱨat-Moabning ǝwladliridin Adna, Jilal, Binaya, Maaseyaⱨ, Mattaniya, Bǝzalǝl, Binnuiy bilǝn Manassǝⱨ;
31 fremdeles Harims barn: Elieser, Jissija, Malkija, Semaja, Simeon,
Ⱨarimning ǝwladliridin Əliezǝr, Yixiya, Malkiya, Xemaya, Ximeon,
32 Benjamin, Malluk, Semarja;
Binyamin, Malluⱪ wǝ Xǝmariya;
33 av Hasums barn Mattenai, Mattatta, Sabad, Elifelet, Jeremai, Manasse, Sime'i;
Haxumning ǝwladliridin Mattinay, Mattataⱨ, Zabad, Əlifǝlǝt, Yǝrǝmay, Manassǝⱨ wǝ Ximǝy;
34 av Banis barn Ma'adai, Amram og Uel,
Banining ǝwladliridin Maday, Amram, Uǝl,
35 Benaja, Bedeja, Keluhi,
Binaya, Bǝdiya, Keluⱨay,
36 Vanja, Meremot, Eljasib,
Waniya, Mǝrǝmot, Əliyaxib,
37 Mattanja, Mattenai, Ja'asu
Mattaniyaⱨ, Mattinay, Yaasu,
38 og Bani og Binnui, Sime'i
Bani, Binnuiy, Ximǝy,
39 og Selemja og Natan og Adaja,
Xǝlǝmiya, Natan, Adaya,
40 Maknadbai, Sasai, Sarai,
Maknadibay, Xaxay, Xaray,
41 Asarel og Selemja, Semarja,
Azarǝl, Xǝlǝmiya, Xǝmariya,
42 Sallum, Amarja, Josef;
Xallum, Amariya, Yüsüp;
43 av Nebos barn Je'iel, Mattitja, Sabad, Sebina, Jaddu og Joel og Benaja.
Neboning ǝwladliridin Jǝiyǝl, Mattitiyaⱨ, Zabad, Zebina, Yadday, Yoel wǝ Binaya.
44 Alle disse hadde tatt fremmede kvinner til hustruer, og blandt dem var det nogen som hadde fått barn.
Bularning ⱨǝmmisi yat ǝllik hotunlarni alƣanlar idi, wǝ xuningdǝk ulardin bǝzilǝrning hotunliri pǝrzǝntmu kɵrgǝnidi.

< Esras 10 >