Esekiel 8

1 Og det skjedde i det sjette år, i den sjette måned, på den femte dag i måneden, mens jeg satt i mitt hus, og Judas eldste satt foran mig, at Herrens, Israels Guds hånd falt på mig der.

So it came about in the sixth year and the sixth month, in the fifth day of the month, as I sat in my house and the elders of Judah sat before me, that the hand of the Lord Yahweh again fell upon me there.

2 Og jeg så, og se, det var noget som var som ild å se til; fra det som var å se av hans lender og nedover, var alt som ild, og fra hans lender og opover var det som en glans å se til, som skinnet av det blanke metall.

So I looked, and behold, there was a likeness with the appearance of a man. From the appearance of his hips downward there was fire. And from his hips upward there was the appearance of something shining, like glowing metal.

3 Og han rakte ut noget som lignet en hånd, og tok mig ved håret på mitt hode, og et vær løftet mig op mellem jorden og himmelen og førte mig i syner fra Gud til Jerusalem, til inngangen av den indre forgårds port, som vender mot nord, der hvor nidkjærhets-billedet stod, det som vakte Guds nidkjærhet.

Then he reached out the form of a hand and took me by the hair of my head; the Spirit lifted me up between earth and heaven, and in visions from God, he brought me to Jerusalem, to the entrance of the inner northern gate, where the idol that provokes great jealousy was standing.

4 Og der så jeg Israels Guds herlighet, likesom i det syn jeg hadde sett i dalen.

Then behold, the glory of the God of Israel was there, according to the vision I had seen on the plain.

5 Og han sa til mig: Menneskesønn, løft dine øine mot nord! Og jeg løftet mine øine mot nord og fikk se nidkjærhets-billedet nordenfor alterporten ved inngangen.

Then he said to me, “Son of man, lift up your eyes to the north.” So I lifted up my eyes to the north, and to the north of the gate leading to the altar, there in the entrance, was the idol of jealousy.

6 Og han sa til mig: Menneskesønn! Ser du hvad disse gjør? Store vederstyggeligheter er det Israels hus her gjør, så jeg må dra langt bort fra min helligdom; men du skal ennu få se flere store vederstyggeligheter.

So he said to me, “Son of man, do you see what they are doing? These are great abominations that the house of Israel is doing here to make me go far from my own sanctuary. But you will turn and see even greater abominations.”

7 Og han førte mig til inngangen av forgården, og jeg så, og se, der var et hull i veggen.

Then he brought me to the doorway of the courtyard, and I looked, and there was a hole in the wall.

8 Og han sa til mig: Menneskesønn, bryt igjennom veggen! Og jeg brøt igjennem veggen og fikk se en dør.

He said to me, “Son of man, dig into this wall.” So I dug into the wall, and there was a door.

9 Og han sa til mig: Gå inn og se de fæle vederstyggeligheter som de gjør der!

Then he said to me, “Go and see the wicked abominations that they are doing here.”

10 Og jeg gikk inn og så, og se, der var alle slags billeder av vederstyggelige kryp og firføtte dyr og alle Israels folks motbydelige avguder, inngravd på veggene rundt omkring.

So I went in and looked, and behold! There was every form of creeping thing and detestable beast! Every idol of the house of Israel was carved into the wall all around.

11 Og foran dem stod sytti menn av de eldste i Israels folk, og Ja'asanja, Safans sønn, stod midt iblandt dem, og hver av dem hadde et røkelsekar i hånden, og det steg op duft av røkelseskyen.

Seventy elders of the house of Israel were there, and Jaazaniah son of Shaphan was standing in their midst. They were standing in front of the images, and each man had his censer in his hand so that the smell of the cloud of incense went up.

12 Og han sa til mig: Har du sett, menneskesønn, hvad de eldste i Israels folk gjør i mørket, hver i sine billedkammer? For de sier: Herren ser oss ikke, Herren har forlatt landet.

He said to me, “Son of man, do you see what the elders of the house of Israel are doing in the dark? Each one does this in the hidden chamber of his idol, for they say, 'Yahweh does not see us! Yahweh has forsaken the land.'”

13 Og han sa til mig: Ennu skal du få se flere store vederstyggeligheter som de gjør.

Then he said to me, “Turn again and see the other great abominations that they are doing.”

14 Og han førte mig til inngangen av porten til Herrens hus, den port som vender mot nord, og se, der satt kvinnene og gråt over Tammus.

Next he brought me to the entrance of the gate of Yahweh's house that was on the north side, and behold! The women were sitting there mourning for Tammuz.

15 Og han sa til mig: Har du sett det, menneskesønn? Ennu skal du få se flere vederstyggeligheter, større enn disse.

So he said to me, “Do you see this, son of man? Turn again and see even greater abominations than these.”

16 Og han førte mig inn i den indre forgård til Herrens hus, og se, ved inngangen til Herrens tempel, mellem forhallen og alteret, var det omkring fem og tyve menn som vendte ryggen mot Herrens tempel og ansiktet mot øst, og de bøide sig mot øst for solen.

He brought me into the inner courtyard of Yahweh's house, and behold! at the entrance of the temple of Yahweh between the portico and the altar, there were about twenty-five men with their backs toward the temple of Yahweh and their faces toward the east, and they were worshiping the sun.

17 Og han sa til mig: Har du sett det, menneskesønn? Var det ikke nok for Judas hus å gjøre de vederstyggeligheter de her har gjort, siden de også har opfylt landet med vold og atter vakt min harme? Se hvorledes de nu holder kvisten op til sin nese.

He said to me, “Do you see this, son of man? Is it a little thing for the house of Judah to do these abominations that they are doing here? For they have filled the land with violence and they have turned again to provoke me to anger, putting the branch to their noses.

18 Derfor vil da også jeg la min harme råde; jeg vil ikke vise skånsel og ikke spare dem; og om de roper for mine ører med høi røst, vil jeg ikke høre dem.

So I will also act among them; my eye will not have compassion, and I will not spare them. Though they cry in my ears with a loud voice, I will not hear them.”